Chilenske gruvearbeidere advarer de thailandske guttene om ikke å gjøre deres feil

Luis Urzua var arbeidsleder for de 33 chilenske gruvearbeiderne som satt innesperret 69 dager i en kobbergruve i 2010.

Urzua beskriver hvordan han selv opplevde å komme ut i dagslys og bli møtt av et stort presseoppbud, advokater som tilbød penger for rettighetene til historiene deres og politikere som gjerne ville sole seg i glansen.

Nå råder han guttene til å holde seg sammen med familiene sine og unngå å la tilbud om mye penger gå til hodet på dem.

– De og familiene deres kommer ikke til å ha ressurser til å takle det. Vi hadde det ikke og vi var voksne, sier Urzua til nyhetsbyrået Reuters.

Har hatt personlige problemer

Etter at de ble reddet ut av gruven og møtt av oppmerksomhet fra en hel verden, har mange av gruvearbeiderne hatt personlige problemer.

De har hatt psykologiske problemer, forhold er blitt slutt, blitt arbeidsledige og slitt med fattigdom.

– Nesten alle gruvearbeiderne har psykologiske problemer. De sover dårlig og føler seg ikke bra. Det er ikke velkjent i Chile, men de er fortvilet, ser Urzua.

• Les også: Chilenske gruvearbeidere sliter etter mirakelredning

Fulgte redningsarbeidet tett

Mange av de chilenske gruvearbeiderne har fulgt spesielt godt med på redningsarbeidet i Thailand.

En av dem sier at hans egne problemer kom tilbake når han så dramaet på TV.

– Jeg har slitt med angst. I dag gikk jeg tilbake til terapeuten min igjen, sier Omar Reygadas til Reuters.

Hollywood og presidentpalasset

Jorge Galleguillos er en annen av «Los 33», som gruvearbeiderne er kjent som i Chile.

Han forteller hvordan han kom ut av gruven som verdenskjendis og ble invitert til Hollywood, Vatikanet, Israel og det chilenske presidentpalasset.

– Alt forandrer seg. I et øyeblikk snakker alle om deg, i avisene, på TV, du er på alle forsidene og så ... ikke noe, sier Galleguillos.

Råder dem til å vente noen år

Urzua roser thailandske myndigheters håndtering av situasjonen så langt.

De har ikke identifisert guttene, som er mellom 11 og 16 år, og sier at de holder dem isolert på sykehus på grunn av infeksjonsfaren.

– Det er veldig viktig at barna kan venne seg til det normale livet litt etter litt, fordi de kommer til å være traumatiserte og sårbare, sier han.

Han oppfordrer guttene til å vente med å fortelle om det de har opplevd til de føler seg klare.

– Jeg håper at de en dag, om noen år, vil være i stand til å historiene sine fordi den er – som vår – en historie om tro og håp, sier Urzua.

• Les også: Krisepsykolog: Det vil være viktig å skjerme dem