To grensekonflikter står til en hver tid på den latin-amerikanske dagsorden. Den ene gjelder de britiske Falklandsøyene der "alle" støtter Argentinas krav om at disse er en del av pampasrepublikken.
Så er det spørsmålet om Bolivias kystlinje. Et sårt tema som de fleste forsøker å slippe å ta stilling til.
Landskap i Bolivia
120 år etter at Bolivia tapte Stillehavskrigen og måtte avstå 850 kilometer Stillehavskyst til Chile er Andes-republikken fremdeles kystløs.
Og bolivianerene har fremdeles ikke akseptert at gjort er gjort og spist er spist.
Uventet hjelp
Venezuela vant fotball-landskampen mot Bolivia i går. Synd for bolivianerene, men sist helg fikk de mer enn nok støtte fra Venezuela i en sak som er mye viktigere enn fotball - og det sier ikke lite i Latin-Amerika.
- Bolivia hadde hav og jeg drømmer om en badeferie på en boliviansk strand, sa Venezuelas president Hugo Chavez på
et møte i Bolivia. Det er englesang i samtlige 16 millioner bolivianske ører.
Besatt av havet
Det dreier seg om den kystløse statens adgang til havet. Et tema som forener det sterkt splittede bolivianske folk.
I forrige måned var motsetningene så harde og demonstrasjonene så voldsomme at presidenten ble tvunget til å gå av. Men nevn "Havet" og bolivianerene står samlet bak kravet om at Chile må gi tilbake den bolivianske kystprovinsen.
120 år senere har Chile og Bolivia ennå ikke fulle diplomatiske forbindelser og kystproblemet har hele tiden vært årsaken.
Når Venezuelas president Hugo Chavez sa han gledet seg til en strandpromenade i Bolivia, var det en direkte utfordring til Chile som altså handlet deretter og hjemkalte sin ambassadør til Venezuela.
Brudd på spilleregler
Utenriksminister Soledad Alvear sa at når et annet lands statsoverhode blander seg inn i Chiles indre anliggender så er det umulig å ignorere. Dette er diplomatisk følsomt og hun tok saken opp med Chiles president Ricardo Lagos.
Venezuelas utenriksminister forsøkte å dempe skadene ved å si at president Chavez' uttalelse var symbolsk ment,
men det chilenske senatet vedtok enstemmig en uttalelse som fordømte Chavez' drøm om en boliviansk badeutflukt.
Nasjonalforsamlingen i Bolivia karakteriserte de chilenske reaksjonene som bakstreversk. Så spørs det hvor lenge ambassadøren blir holdt tilbake i Santiago og hvilke ytterligere forviklinger denne 120 år gamle konflikten kan forårsake.
Men Bolivias marine må nok nøye seg med å patruljere Titicaca-sjøen i mange år ennå.