Oppstanden i Chile – den dramatiske forhistorien

Året er 1970 og sosialisten Salvador Allende er nettopp innsatt som president. Han lover å skape et nytt Chile med mindre forskjeller mellom fattig og rik.

Meld deg på ukesbrev fra Urix: Klikk her

Det blir starten på et halvt hundreår preget av knuste drømmer, ufattelig brutalitet og dyp splittelse. Og sårene er bare delvis blitt leget.

USAs renkespill

Noen dager etter innsettelsen reiste den chilenske milliardæren Augustin Edwards til USA, der han møtte president Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger, og sjefen for etterretningsorganisasjonen CIA, Richard Helms.

Edwards var utgiver av Chiles største avis, El Mercurio, og han lovet amerikanerne å gjøre alt for å undergrave den nye chilenske regjeringen. Til gjengjeld fikk avisen hans store pengesummer i støtte fra CIA.

El Mercurio startet en massiv svertekampanje mot Allende, samtidig som amerikanerne satt i verk en økonomisk boikott av landet.

USA hadde store økonomiske interesser i Chile, i første rekke de enorme forekomstene av kobber, og spesielt aktiv i kampanjen mot Allende var telegiganten ITT, som trengte Chiles kobber i sin satsing på nye kommunikasjonssystemer.

Blokader og store transportstreiker kastet det chilenske samfunnet ut i kaos, og etter tre år var det klart at regjeringen sto for fall.

Generalenes terror

Den 11. september 1973 fløy jagerfly i lav høyde over sentrum av Chiles hovedstad Santiago og skjøt raketter mot presidentpalasset La Moneda.

President Salvador Allende var på jobb da angrepet kom, og han holdt en siste radiotale, som han avsluttet med ordene: Leve Chile. Leve folket. Leve arbeiderne. Etter det ble han aldri sett i live, og man antar at han skjøt seg med sitt gevær.

Det var Allendes forsvarssjef, Augusto Pinochet, som ledet militærkuppet. Han erklærte seg som landets nye leder, og han innførte et skrekkvelde. 3.000 mennesker ble myrdet, 40.000 torturert og nærmere en million flyktet fra landet.

Mange av Allendes tilhengere tok opp kampen mot overmakten, og deres mot var ufattelig. Mange av de unge aktivistene erklærte at de var forberedt på å ofre livet for demokratiet og friheten.

Grusom tortur

Men det de ikke var forberedt på, var å få metallklyper festet til intime kroppsdeler og bli utsatt for grusom elektrisk tortur. Titusener ble ødelagt for livet, og etter hvert senket frykten og tausheten seg over Chile.

Pinochet-regimet hevdet at det hadde «reddet Chile fra kommunismen», og mange trodde på fortellingen om at Salvador Allende ville innføre et kommunistisk diktatur etter mønster fra Cuba.

Dette var midt under den kalde krigen og frykten for en slik utvikling var stor, særlig i USA. Men det er aldri dokumentert at Allende ville lede landet bort fra demokratiet.

Regimet hevdet at det hadde avslørt en såkalt «Plan Z», der Allende og hans folk ville sette i verk et væpnet angrep mot landets demokratiske institusjoner.

Historien ble slått stort opp i El Mercurio og andre medier, men da CIA i 1999 nedgraderte dokumenter fra denne perioden, ble det slått fast at historien om Plan Z var et rent falsum – fabrikkert av Pinochet-regimet.

Gutta fra Chicago

Kuppet i 1973 brakte med seg et nytt økonomisk system i Chile – amerikaneren Milton Friedmans markedsliberalisme. Noen av Friedmans elever fra Chicago-universitetet, såkalte «Chicago boys» reiste til Santiago, der de fikk frie hender til å utfolde seg i regimets tjeneste.

De militære gjorde Chile til et paradis for investorer som ikke lot seg sjenere av fengsling, tortur og andre grove brudd på menneskerettighetene. Få land kunne by på en sterkere miks av såkalt «politisk stabilitet», rike naturressurser, manglende miljøkrav og fravær av rettigheter for arbeiderne.

Dette gjorde mange mennesker – både chilenere og utlendinger, svært rike. Ikke minst gjaldt dette de som investerte i gruvesektoren, der profitten var eventyrlig og sikkerheten for arbeiderne elendig. Dette førte til sterk økonomisk vekst for landet, og også vanlige folk fikk del i oppgangen. Men forskjellene mellom fattig og rik eksploderte.

Etter hvert innså eliten at diktaturet var et hinder for landets utvikling, og i 1990 falt Pinochet-regimet, etter en folkeavstemning to år tidligere.

Men det økonomiske systemet ble videreført. Og med Pinochet som forsvarssjef uteble oppgjøret med diktaturets drapsmenn og torturister.

Meld deg på nyhetsbrev fra NRK Urix her

Ofrene ble glemt

Årene gikk, og chilenere flest glemte ofrene. Diktaturets redsler var noe man ikke snakket om, og først lenge etter dets fall tok man et begrenset oppgjør med bødlene. I stedet var chilenerne opptatt av penger og konsum. Økonomien vokste raskt og middelklassen ble stadig større.

I 2008 var jeg på reportasjetur i Chile sammen med en norsk regjeringsdelegasjon. I den var en chilensk flyktning med som gjest, og hun la ikke skjul på skuffelsen over sine landsmenn.

– Chilenernes likegyldighet usynliggjør livene til de mange som ble myrdet og ødelagt av regimet, sa hun i et intervju jeg gjorde med henne.

– Chilenerne har en tradisjon for å feie problemene under teppet. Men et samfunn kan ikke leve med et slikt åpent sår, og problemene vil dukke opp igjen en dag, sa flyktningen fra Chile.

Jeg har tenkt en del på disse ordene de siste dagene.

Historiens hevn

I midten av forrige måned eksploderte Chile i masseprotester, opptøyer og plyndring, og mange undret seg over hva som skjedde i dette stabile, demokratiske og relativt rike landet.

Det viktigste svaret er at vanlige chileneres drøm om rikdom stanset på halvveien. Den veien de hadde fulgt var en blindvei, – en ultraliberal illusjon om at full privatisering og et marked uten begrensninger skulle skape det gode liv for alle.

Det er diktaturets barnebarn som nå gjør opprør i Chile. Frykten for de militære er borte – vi er ikke redde, sa folk jeg snakket med under protestene.

Det var sterkt å oppleve deres mot og begeistring, men jeg kunne ikke unngå å tenke på de unge i 1973 – som sa det samme, og som fikk en så fryktelig skjebne.

Hva vil vi i fremtiden kalle dagens opprør: «Den chilenske våren», eller noe langt mindre hyggelig?

• Les også: FN etterforsker mulige menneskerettsbrudd i Chile
• Les også: Chile-demonstranter vil fjerne diktatorens grunnlov