Urix forklarer

Brexit: Hva skjer videre?

LONDON (NRK): Veien til gjennombruddet i brexit-forhandlingene på toppmøtet i Brussel har vært lang og hard. Veien videre blir enda tøffere. Her er detaljene.

Christmas

Med gjennombruddet i brexit-forhandlingene kan Downing Street ta juleferie. Voksfigurer som skal forestille utenriksminister Boris Johnson (T.V) og statsminister Theresa May (T.H) ble stilt ut på Madame Tussauds i London denne uken.

Foto: Niklas Halle'n / AFP

Etter 18 måneder med bråk, splittelse og ydmykelse er EU og Storbritannia enige om et skilsmisseoppgjør.

I januar går startskuddet for fase to av forhandlingene. Det endelige forholdet mellom Storbritannia og EU etter at britene forlater EU i 2019 skal avklares.

Disse forhandlingene vil bli enda vanskeligere enn de som har vært til nå.

HVA ER EU OG STORBRITANNIA ENIGE OM SÅ LANGT?

1. EU-borgerne i Storbritannia får bli etter brexit

Muligheten til å kontrollere egen grense var et kjerneargument for brexit-tilhengerne.

Men EU advarte mot at dersom britene fratar EU borgeres rett til å flytte som de vil over landegrensene i EU så vil det hindre Storbritannias adgang til å selge sine varer fritt i EUs indre marked.

  • Storbritannia garanterer for rettighetene til de 3,2 millioner EU-borgere, EØS-borgere og sveitsere som allerede befinner seg i landet.
  • Fram til brexit-datoen 29. mars 2019 blir reglene som i dag.
  • Etter brexit vil Storbritannia innføre en mer omfattende registrering av EU-borgere som vil bosette seg i landet.
  • EU-borgerne vil ha lik tilgang til utdanning, arbeidsledighetstrygd, sosiale støtteordninger og til helsevesenet.
  • EU-borgerne vil få lov til å ta med seg sine slektninger, eventuelle framtidige partnere og ufødte barn selv om de kommer fra ikke EU-land.
  • EU-borgere vil miste eventuelt britisk statsborgerskap om de forlater Storbritannia i mer enn fem år.
  • EU-domstolen vil få adgang til helt eller delvis overprøve britenes regelverk for EU-borgerne i åtte år etter at Storbritannia har forlatt EU.
  • Det er usikkert om briter i EU-land skal få flytte rundt som de vil i EU etter brexit.
  • Norge arbeider for å sikre nordmenns rettigheter i Storbritannia etter brexit.
Home

EU-borgere i Storbritannia demonstrerer for sine rettigheter utenfor Westminister 13. september 2017.

Foto: Tolga Akmen / AFP

2. Storbritannia skal betale opptil 39 milliarder pund til EU

EU-motstanderne på De britiske øyer har lenge ment at Storbritannia betaler for mye for medlemskapet i EU, uten å få tilstrekkelig tilbake.

Nå er partene enige om hvor stor regningen blir for å forlate EU.

May

Statsminister Theresa May holdt tale i Firenze den 22. september for å forsøke å få i gang dengang fastlåste brexit-forhandlinger .

Foto: Jeff J Mitchell / AFP
  • Storbritannia har sagt seg villige til å betale det som blir tolket å bli en sum på mellom 35 og 39 milliarder pund.
  • Pengene dekker det Storbritannia har vært med på å vedta som EU-medlemmer, blant annet til EU-budsjetter, EUs vitenskapsprogram, flytting av EUs medisinske råd og EUs finansielle institusjoner fra London, samt pensjoner til EU-ansatte.
  • Pengene skal og dekke flyktningavtalen som er inngått med Tyrkia og EUs krisefond.
  • Tilbakebetalingen skal skje over mange år, kanskje flere tiår.

3. Grensen mellom Irland og Nord-Irland skal være «åpen»

Grensen mellom Irland og Nord-Irland blir grensen mellom EU og Storbritannia etter brexit. Som EU-medlem er Irland med i EUs indre marked og tollunionen, mens Nord-Irland vil stå utenfor etter brexit.

En åpen grense kunne vært sikret med fortsatt medlemskap i det indre marked og tollunionen. Men britene står fast på at de vil ut.

  • Det skal ikke innføres noen «hard»-grense med streng grensekontroll og høye tollmurer mellom Irland og Nord-Irland.
  • Dersom Storbritannia ikke får til en sømløs grensehandel mellom Nord-Irland og Irland, så har Storbritannia forpliktet seg til å innføre et regelverk som vil være i tråd med det indre marked og tollunionen.
  • Det er uklart hvordan en sømløs grense kan bli i praksis.
Nord-Irland

Få ønsker noen såkalt «hard» grene mellom Nord-Irland og Irland. Denne plakaten er satt opp i Belfast av partiet Sinn Fein.

Foto: Paul Faith / AFP

Det ble det en drakamp om avtaleteksten i innspurten.

Irland sikret en avtale som gjør at det blir en sømløs grense, mens Nord-Irland sikret en løsning der også de forlater EU på lik linje med resten av Storbritannia.De fryktet en ny grense mellom EU og Storbritannia i Irskesjøen.

HVA SKJER VIDERE MELLOM EU OG STORBRITANNIA?

Lederne av de 27 gjenværende EU-medlemmene gir denne uken gi grønt lys for fase to av brexit-forhandlingene.

1. Overgangsfasen med EU blir på to år

  • Storbritannia skal sikre en avtale om en overgangsfase etter at de har forlatt EU 29. mars 2019 klokken 11.
  • Overgangsfasen skal gjelde fra brexit-datoen til en eventuelt ny handelsavtale med EU er på plass.
  • Overgangsfasen blir på rundt to år og kommer fordi man ikke ønsker at næringslivet skal bli «kaset utfor stupet» etter brexit.
  • I overgangsfasen er Storbritannia med i det indre marked og tollunionen, men har ikke noen politisk innflytelse i EUs institusjoner og organer.

2. Storbritannia vil forhandle fram en handelsavtale med EU som ligner på den Canada har

De siste ukene er det blitt kjent at regjeringen enda ikke har hatt den store diskusjonen om hva slags brexit Storbritannia ønsker seg. Det er også avdekket at regjeringen ikke har gjort noen omfattende analyser av hva brexit vil bety for de ulike næringssektorene.

I januar vil regjeringen offentliggjøre hva slags brexit den ønsker seg. Brexit-minister David Davis har allerede uttalt at de ønsker seg en avtale som den Canada har, pluss litt til.

  • Slik det ser ut nå ønsker Storbritannia seg en avtale med EU som kan minne om den Canada har framforhandlet med EU.
  • Canadas avtale med EU sikrer bare fri handel av varer, ikke tjenester. Britene vil at deres avtale også skal omfatte tjenester, som er viktig for finansnæringen i London.
  • Det tok Canada mange år å forhandle fram en avtale med EU.
  • Storbriannia vil trolig ønske seg en tilknytning til tollunionen slik at man unngår store tollbarrierer og køer av lastebiler på grensen.

Splittelsen i det konservative partiet og i regjeringen er stor, som i befolkningen forøvrig.

Flagg

Det gjenstår tøffe forhandlnger mellom EU og Storbritannia. Tiden er knapp.

Foto: Oli Scarff / AFP

3. EU-lovverket skal konverteres til britisk lov

2018 vil også preges av et omfattende lovarbeid på hjemmebane.

  • Etter 43 års medlemskap er det britiske lovverket i dag i stor grad et EU-regelverk.
  • Det meste av EU-regelverk skal bli del av britisk lovgivning.
  • Nylig er det klart at Underhuset skal få stemme over hva Storbritannia skal beholde, endre eller slette.
  • Dette er en omfattende prosess, som også debatteres heftig i Westminster.

4. Brexit-forhandlinger kan starte opp tidligst i februar

  • De 27 gjenværende EU-landene skal komme med sine innspill til EUs forhandlingsledelse før forhandlinger kan starte.
  • Tidligst i februar/mars vil forhandlingene om en handelsavtale starte opp.

5. En handelsavtale bør være klar i oktober 2018

  • Oktober er satt som deadline for forhandlingene mellom Storbritannia og EU.
  • Men forhandlingene vil være lange og vanskelige og kan kanskje komme til å vare fram brexit-datoen 29. mars 2019.
  • For at en avtale skal kunne settes i verk må minst 20 EU-land, som til sammen representerer 65 % av EUs befolkning, godta den.
May Tusk

Storbritannias statsminister Theresa May (T.V) og EU-president Donald Tusk annonserte fredag 8. desember at det var enighet om det såkalte skilsmisseoppgjøret mellom EU og Storbritannia.

Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP

6. «Take it or leave it» for britiske politikere

Storbritannia skal ut av EU 29. mars kl. 11. Det har regjeringen avgjort på bakgrunn av folkeavstemningen i juni 2016 som ga et flertall for brexit.

  • Det britiske Underhuset får valget mellom å stemme for den avtalen som ligger på bordet, eller å stemme for at det ikke blir noen avtale i det hele tatt.
  • Enkelte politikere vil muligens forsøke å tvinge britene tilbake til forhandlingsbordet dersom de ikke er fornøyde med resultatet.

7. Hva skjer om det ikke blir noen avtale?

  • Dersom det ikke blir noen avtale etter overgangsfasen på to år er Storbritannia invitert til fortsatt EU-medlemskap som i dag, men da må de begynne å betale for seg.
  • Uten en avtale med EU så vil Storbritannias handel med utlandet være styrt av WTOs regelverk.
  • WTO-reglene dekker kun handel med varer, og ikke tjenester. En stor del av Storbritannias handel med EU er tjenester, som f.eks.finanssektoren.
  • Et WTO-regelverk betyr toll på varer og en form for grensekontroll.
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt