EU skal bli mindre. Det har aldri skjedd før.

Utviklingen har vært preget av uenighet, tilbakeslag og kriser, men EU har alltid vokst. Nå skal EU bli mindre. Det har aldri skjedd før. Derfor har Slovakia som har presidentskapet i EU invitert de 27 landene som blir igjen et møte om unionens fremtid.

EUs elite må gå i seg selv

Det er ikke Brexit alene som tvinger frem en selvransakelse hos den politiske eliten i Europa. Kontrollen over resten av Europa står på spill når EUs regjeringssjefer minus den britiske statsministeren, Theresa May kommer sammen i Bratislava.

Leder for Nasjonal Front, Marine Le Pen nølte ikke med å gripe øyeblikket da resultatet av britenes folkeavstemning var klart. Det regnes som ganske sikkert at høyrepopulisten er den ene av to som går videre til andre runde i det franske presidentvalget til neste år. En tilsvarende folkeavstemning om Frankrike skal trekke seg ut av EU vil stå sentralt i hennes valgkamp.

Under press i fra høyre

Sommeren som har gått forteller mye situasjonen i EU. Marine Le Pen beskriver Brexit som det største siden Berlin-murens fall. To måneder senere taper Angela Merkels konservative parti delstatsvalget i kanslerens egen valgkrets i det tidligere Øst-Tyskland. I Mecklenburg-Vorpommern kom Kristendemokratene, CDU, kom på tredjeplass, slått av Alternative Für Deutchland (AfD).

I Riksdagen tok Angela Merkel for første gang navnet på det tyske anti-innvandringspartiet i sin munn og sa AfD utgjorde en trussel ikke bare mot CDU, men mot alle partier i Riksdagen. Samtidig forsvarte hun sin politikk som i fjor åpnet Tyskland for de som flyktet ifra borgerkrigen i Syria.

• Les også: EU-lederne henter fram stetoskopene
• Les også: Juncker: – Vegen vidare blir avgjerande

Det er liten grunn til å tro noe annet enn at anti-innvandringspartiet vil komme seg over sperregrensen på fem prosent i valget til neste år. Da vil høyrepopulismen og EU-skepsisen få en klar stemme også i den tyske nasjonalforsamlingen.

De marginaliserte

I den ganske lille byen Bitterfield i det tidligere Øst-Tyskland stemte 32 prosent på AfD i sist lokalvalg. Dette til tross for ambisiøse moderniseringsprosjekter som renset opp i forurensing i fra den tiden byen var et senter for produksjon av kjemikalier i Øst-Tyskland. Et avfallsdepot har nå blitt en kunstig innsjø.

Få regioner i Europa har fått mer EU-midler til utvikling enn Nord-England. Likevel var det byer som Sunderland, Doncaster og Sheffield som sendte Storbritannia ut av EU. De som en gang utgjorde arbeiderklassen opplever at EUs utvikling av Europa ganske bokstavelig går dem hus forbi. De har ikke lenger arbeid. De har ikke råd til å være med.

De samme ordene kan brukes om Charleroi i fransktalende Belgia og om store deler av Sør-Italia, Hellas og Spania. I EU er ungdomsledigheten i snitt på 18 prosent. 43.9 prosent av all spanjoler under 25 år står uten jobb. For gresk ungdom er tallet 50.3 prosent.

Derfor handler møtet i Bratislava mye om hvordan EUs gjenværende nasjoner kan vinne tillit hos sine egne innbyggere og da med vekt på de minst privilegerte. Særlig arbeiderklassen i Vest-Europa og de unge i Sør-Europa.

Mer eller mindre union

I Frankrike, Italia og Tyskland er det mange fremstående politikere litt til venstre eller litt høyre for sentrum som mener svaret er å intensivere politisk og økonomisk sammensmelting. Storbritannia var uansett alltid en festbrems for de mest visjonære av Europas føderalister. I et mindre EU håper de det kan være lettere å bygge en tettere union.

Tøff eller mild Brexit

Ganske mange av de samme mener at det er viktig å være tøffe i de forestående forhandlingene med Storbritannia. Ikke for å straffe britene, men for å vise resten av EUs innbyggere at gevinstene hentes innenfor og ikke utenfor unionen. Andre, blant dem EU-president Donald Tusk, ønsker å knytte Storbritannia så tett opp til EU som overhode mulig. I den samme gruppen er det mange som nå sier Brexit var en klar beskjed om at EU i større grade må spørre innbyggerne hva de egentlig ønsker seg av EU.

EU må bedre folks kår

Angela Merkel uttrykte selv før nederlaget i delstatsvalget hjemme at hvis "innbyggerne skal akseptere EU så må EU gjøre det mulig for dem å bedre sine levekår". Å styre utmeldingen av et av EUs tre største medlemsland er en minst like stor oppgave som EUs tidligere utvidelser. Bratislavamøtet vil tvinge frem en diskusjon om hva som skal være EUs viktigste oppgaver. De 27 regjeringssjefene vil på ingen måte finne løsninger på den splid og uenighet som finnes i EU, men i det minste bør de ha som ambisjon å identifisere hva som er EUs viktigste problem.

Vil de bestå testen

Om EUs gamle elite, litt til høyre og litt til venstre, ikke lykkes står det nye ganske uprøvde partier klare til å angripe dem med fornyet styrke. Både i fra ytterkantene av høyre og ytterkantene av venstre. Kanskje er ikke Storbritannia effektiv utmeldt før 2020, men presidentvalget i Frankrike, og parlamentsvalgene i Tyskland og Nederland til neste år blir alle prøvestener for et nytt og mindre EU.