«Brasils Trump» har overtatt makten – slik vil han forandre landet

– Jeg vil først og fremst takke Gud for at jeg er live. Det sa Brasils nye president Jair Bolsonaro etter at han var tatt i ed i ettermiddag.

Jair Bolsonaro ble knivstukket og livsfarlig skadd under valgkampen, og det satte sitt preg på dagens presidentinnsettelse.

Bolsonaro er den eneste presidentkandidat i Brasils historie som er blitt utsatt for et attentat i valgkampen, og sikkerheten under seremonien var uhyre omfattende.

Stridsvogner, kampfly og antiluftskyts var satt inn for å beskytte den nye statssjefen, og det var til og med forbudt for publikum å ha med paraply – til tross for at det regnet.

Kamp mot «narko-terrorister»

Kamp mot kriminalitet var et av Jair Bolsonaros viktigste valgløfter, og like før nyttår bekreftet han at han vil utstede et dekret om mer liberale våpenlover «for lovlydige borgere».

«En god banditt er en død banditt», er et av Bolsonaros utsagn, og han ønsker en beinhard politikk overfor de kriminelle.

Den nye regjeringen har varslet større frihet for politiet til å «skyte på mistanke» under aksjoner mot narkotikakriminelle, som nå omtales som «narko-terrorister».

I fjor ble nærmere 64.000 mennesker drept i kriminelle handlinger her i Brasil – det høyeste tallet i verden.

65 prosent støtte

Jair Bolsonaros vei til makten i Brasil har forbløffet og forferdet mange. Hans uttalelser om kvinner, fargede og homofile har fått mange til å fastslå at en slik person er uegnet til å lede 210 millioner brasilianere.

Men Bolsonaros forbilde, Donald Trump, har satt en ny standard for hva ledere kan si offentlig, og det store flertallet av Brasils velgere ga ham altså sin støtte ved valget i oktober.

Nå er det store flertallet her i Brasil mest opptatt av om den nye presidenten og hans mannskap kan innfri sitt viktigste løfte: Å forandre Brasil. En fersk meningsmåling viser at 65 prosent av velgerne har tro på at den nye regjeringen vil lykkes.

Venstresiden boikottet

Det tidligere regjeringspartiet PT, Arbeiderpartiet, boikottet innsettelsesseremonien i Brasília. Det viser hvor store motsetningene er i brasiliansk politikk, og hvor omstridt den nye presidenten er på venstresiden.

45 prosent av velgerne stemte på PTs kandidat ved valget, og det store flertallet av dem tilhører den fattige delen av det klassedelte Brasil.

Det fleste kommentatorer har liten tro på at regjeringen Bolsonaro vil vært opptatt av å minske de store sosiale ulikhetene i landet.

Autoritær eller demokratisk?

Nærmere en tredel av den nye regjeringen består av militære, og de deler Jair Bolsonaros syn på at det tidligere militærdiktaturet var en god periode for Brasil.

Etter valgseieren har Bolsonaro understreket at han vil være lojal mot grunnloven og de demokratiske verdiene i Brasil, men mange spør seg hvor dypt hans demokratiske instinkter egentlig stikker.

En undersøkelse fra den kjente meningsmålingsinstituttet Latinobarómetro i Chile viser for øvrig at bare 34 prosent av brasilianerne ser på demokratiet som den beste styreformen.

Ny «Twitter-president»

Alt tyder på at verden har fått en ny «Twitter-president» etter innsettelsen av Jair Bolsonaro. Han har 8,4 millioner følgere på Twitter og har vært særlig aktiv de siste dagene.

Dagen før nyttårsaften kunngjorde han at Brasils skoler nå skal renskes for «marxistisk søppel», slik at landet kan bedre kvaliteten på undervisningen.

Det skapte en storm av kommentarer, blant annet fra mange lærere, som lurte på om den nye presidenten overhodet har vært på en offentlig skole.

«Brasilianske barn lærer ikke om marxisme. Problemet er at lærerne tjener elendig og at skolene får altfor lite penger», skriver flere av dem.

• Les også: Hva vil Brasils nye «sterke mann»?
• Les også: Brasils ytre høyre-guru: – Hitler var sosialist