Granskningsutvalget for Irak-krigen har satt av hele fredag til utspørring av den tidligere britiske statsministeren.
En rekke politikere, militære og diplomater kalles inn av utvalget, som ikke skal finne syndebukker, men avdekke alt som er mulig å finne av informasjon om forspillet til krigen, hvordan den ble gjennomført og de blodige følgene av invasjonen.
Torsdag 20. mars 2003 begynte bomardementet av Bagdad. Snart var soldater fra USA og Storbritannia i gang med invasjonen. Bare to dager tidligere hadde det britiske parlamentet gitt grønt lys for invasjonen.
Jakten på Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen kunne begynne, men ingenting ble ble funnet, verken atomvåpen eller kjemiske og biologiske våpen.
- Se samleside:
Halmstrå
Det var nettopp disse angivelige våpnene som var det folkerettslige halmstrået statsminister Tony Blair brukte som argument overfor folket og parlamentet.
- Hør:
Mange mente nemlig at en krig som bare hadde til hensikt å styrte Saddam Husseins regime, ikke ville være folkerettslig akseptabelt, uansett hvor lite man likte mannen.
- Les:
I ettertid har tidligere statsminister Tony Blair sluppet katta ut av sekken og sagt at han uansett ville gått til krig.
- Vi må bare akseptere at etteretningsinformasjonene om masseødeleggelsesvåpen viste seg å være feil, sa Tony Blair i desember i fjor til TV-selskapene ABC og BBC.
- Les:
Blair mener at det likevel ikke betød at Saddam Hussein ikke utgjorde en fare.
- Regionen er sikrere uten ham enn med ham. Derfor var det uansett riktig å fjerne ham, sa den tidligere britiske statsministeren.
Utenriksministeren uenig
Dette vil Blair garantert få spørsmål om fredag når granskningsutvalget har satt av en hel dag til å spørre ham ut.
For hans tidligere utenriksminister, Jack Straw, sa til utvalget torsdag i forrige uke at en slik argumentasjon ikke ville fått hans støtte og hadde vært uakseptabel i Storbritannia.
- Utenriksministeren:
- :
- Juridisk rådgiver i britisk UD:
Usikkerheten var tydelig i svaret fra den tidliger utenriksministeren da han ble spurt om hva Blair mente den gang. Det virket som det var uenighet innad i regjeringen.
Straw innrømmet også at han kanskje ikke kjente til innholdet i alle møter og brev mellom Tony Blair og USAs president George Bush.
Dette blir et annet hovedpunkt for granskerne på fredag. Blair må da bli spurt om han og USAs president hadde lagt planene for krig lang tid i forveien, uansett holdningen til FNs sikkerhetsråd og resultatene fra FNs våpeninspektører, ledet av Hans Blix.
- Se også:
Da Blairs forsvarsminister Goeff Hoon ble utspurt av granskningsutvalget sa han at avgjørelsen om krig var helt åpen, fram til saken ble lagt fram for det britiske parlamentet.
Fire sentrale ting
Her er fire spørsmål som granskningsutvalget kan komme til å stille tidligere statsminister Tony Blair:
1. Førte du folket og parlamentet bak lyset om Saddam Husseins angivelige masseødeleggelsesvåpen?
2. Ga du USAs president, George Bush, noen garantier for at Storbritannia ville gå med i krigen uansett hva FNs sikkerhetsråd kom fram til?
3. Presset du justisminister Lord Goldsmith til å forandre sitt standpunkt om at en krig ikke ville være legal uten støtte fra FNs sikkerhetsråd. (Goldsmith forandret standpunkt få dager før krigen startet.)
4. Mente du at et regimeskifte i Irak var tilstrekkelig begrunnelse for å gå til krig?
Strittet imot utvalg
Da Tony Blair satt som statsminister strittet han imot å nedsette et gransknigutvalg, men men i fjor sommer ga hans etterfølger Gordon Brown etter for press fra opposisjonen, kritikere i egne rekker og ikke minst fra de pårørende til de 179 britiske soldater som ble drept i Irak.
- Les:
- Hjemmeside:
Det britiske granskningsutvalget blir ikke ferdig før om tidligst ett år.
