Bildene som rystet en hel verden

Massakren – og håndteringen av den – kastet, og kaster fortsatt, lange skygger over president Jacob Zuma og hans regjeringsparti ANC. ANC åpnet i formiddag sin 53. nasjonale kongress i Mangaung, bydelen i Bloemfontain der frigjøringsbevegelsen ble startet for 100 år siden.

Under kongressen i Mangaung blir Zuma etter alle solemerker å dømme gjenvalgt som partileder.

Verkebyll

Etter valget på ny nasjonalforsamling i Sør-Afrika i 2014, er det all grunn til å tro at han også får fortsette som landets president siden det er parlamentet som velger presidenten, og siden ANC – også etter alle solemerker å dømme – vil beholde flertallet i nasjonalforsamlingen når valget er kommer.

Men Marikana-massakren henger der som en verkebyll over kongressen, som har samlet 4500 delegater med stemmerett og ytterligere 2000 partimedlemmer med observatørstatus.

• Les også: Dødsmarkene i Marikana

– Marikana-massakren er trolig det laveste punktet vi har nådd politisk siden vi oppnådde demokrati i 1994, sier Sabelo Ndlangisa, en av Sør-Afrikas ledende politiske journalister i søndagsavisen City Press i Johannesburg.

– Noen sammenligner den med Sharpeville-massakren i 1960, som langt på vei var det verste overgrepet som fant sted mot forsvarsløse mennesker under Apartheid-regimet, sier han.

• Les også: Sørafrikanske gruvearbeidere plaffet ned

Hvite trekors

Små, unnseelige, hvite trekors er alt som markerer massakren noen få stenkast fra Lonmin-selskapets platina-smelteverk i Marikana. Ett for hver av de trettifire ofrene.

Mange av gruvearbeiderne passerer på vei til og fra jobben hver eneste dag. Sbwiso Mabena er en av dem.

– Det gjør vondt hver gang jeg går forbi her, sier han.

– Jeg er sør-afrikaner. De falne gjorde ikke noe annet enn å kjempe for rettighetene våre i et demokratisk land. Det gjør vondt at de ble drept. Det kunne vært unngått.

– Er fortsatt som under apartheid

I nabobyen Rustenburg prøver en offentlig granskningskommisjon å kartlegge hva som egentlig skjedde i Marikana 16. august.

Men det er ikke bare politiets adferd som granskes. Sør-Afrikas viktige gruveindustri er vel så mye i søkelyset etter hvert som granskningen skrider frem.

– Som du har sett i en rekke av gruvesamfunnene, blikkskurene skyter opp som paddehatter, sier Sabelo Ndlangisa.

– Det er ikke snakk om skikkelige husvære. Det er fortsatt som under apartheid. Arbeiderne hentes inn fra alle kanter av landet, jobber vekk fra familiene sine, og får elendig lønn og vilkår, noe som forklarer alle streikene og de ofte blodige opptøyene i gruveindustrien i høst.

• Les også: 10.000 streikende på marsj
• Les også: Utviklingsministeren besøkte gruve der 34 ble drept

Hyllet Mandela

I Mangaung sluttet president Zuma sin halvannen time lange åpningstale i ettermiddag med å synge en hyllest for 94 år gamle Nelson Mandela.

Sør-Afrikas største frigjøringshelt og fredsprisvinner ligger fortsatt på et privatsykehus i hovedstaden Pretoria. Der har han fått behandling for en lungeinfeksjon og også fått fjernet gallestein.

Det er ni dager siden han ble innlagt, men familien opplyser at det står bra til med ham.