Bombeangrep mot Frankrikes ambassade i Tripoli

Bilen med eksplosiver ble sprengt like utenfor ambassadebygningen i nabolaget Al Andalus tidlig tirsdag morgen, før noen av ambassadepersonellet hadde kommet seg på jobb, ifølge libyske sikkerhetskilder.

En av vaktene ble hardt skadd i angrepet, mens den andre fikk mindre alvorlige skader. Ingen ble drept.

Ambassadebygningen fikk store skader etter eksplosjonen. Det begynte å brenne ved inngangen og noen av ambassadens kontorer. To biler som sto parkert i nærheten tok også fyr, og to nærliggende bygninger ble skadd.

Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for angrepet.

• Alt om Libya

Fordømmer angrepet

Tirsdagens angrep er det første alvorlige mot en ambassade i hovedstaden Tripoli.

Frankrikes president François Hollande fordømmer angrepet, og kaller det et angrep på alle land i det internasjonale samfunnet som kjemper mot terrorisme.

– Frankrike forventer at libyske autoriteter gransker denne uakseptable handlingen nøye, slik at gjerningsmennene blir identifisert og stilt til ansvar, sa Hollande ifølge nyhetsbyrået AP.

Den franske utenriksministeren, Laurent Fubius, skal reise til Tripoli senere på dagen tirsdag for å vurdere situasjonen.

(Saken fortsetter under bildet)

Svært utrygt

Frankrike tok sammen med Storbritannia en ledende rolle i de NATO-ledede angrepene mot Muammar al-Gaddafis styrker. Den daværende franske presidenten, Nicolas Sarkozy, ble av mange libyere hyllet for sitt lands rolle. Den franske regjeringen har siden forsøkt å ha tette økonomiske og politiske bånd til de nye makthaverne i Tripoli.

Men to år etter at Gaddafi ble styrtet, strever de nye myndighetene i Libya med å holde landet trygt. De sliter også med å bygge en enhetlig hærstyrke og med å få kontroll over militsgrupper, som har mange medlemmer som i 2011 kjempet for å avsette Gaddafi.

Krigen førte til at svært mange våpen kom i omløp i Libya og i landene rundt.

– Libya har de siste to årene blitt en vesentlig og attraktiv kilde til våpen i regionen, uttalte et ekspertpanel i en advarsel til FNs sikkerhetsråd nylig.

Privatpersoner og militsgrupper har beholdt kontrollen over de fleste våpen i Libya, ifølge ekspertene:

– Mangelen på et effektivt sikkerhetssystem forblir en av de viktigste hindringene for å kunne skaffe militært materiell og til å kunne kontrollere grensene, het det videre i advarselen.

• LES OGSÅ: Clinton advarer mot radikalisering i Nord-Afrika

(Saken fortsetter under bildet)

Hevner Mali-krigen?

Franske tjenestemenn har uttrykt bekymring for at situasjonen kan bli enda mer ustabil i Libya enn den allerede er. De tror at en del av opprørssoldatene fra Mali flyktet til landet etter den franskledede offensiven mot islamistiske opprørere i landet.

I forrige uke truet Al Qaida i det islamske Maghreb (AQIM), som er den nordafrikanske delen av terrornettverket Al Qaida, med hevn på alle land som deltok i offensiven.

– Ingen som deltok i dette grusomme angrepet på vårt folk i Nord-Mali vil være trygge, uttalte de.

AQIM opererer på en 700 mil bred stripe land gjennom Sahel-området. Her ligger deler av Mali, Mauritania, Niger, Algerie, Libya, Burkina Faso og Tsjad.

• LES OGSÅ: Frankrike vil ha robust Mali-styrke
• LES OGSÅ: Al Qaida-sjefen lovar nederlag for Frankrike i Mali
• LES OGSÅ: Lavrov skuldar vestlege land for å ha bygd opp Mali-opprørarar

Flere diplomatangrep

De siste månedene har det vært flere angrep mot utenriksstasjoner i Libya.

Det mest alvorlige var angrepet mot det amerikanske konsulatet i Benghazi øst i Libya i september i fjor, da USAs ambassadør til landet og tre andre amerikanere ble drept.

• LES OGSÅ: To arrestert for drap på ambassadør
• LES OGSÅ: Øker sikkerheten ved USA-ambassade

Flere diplomater, hjelpeorganisasjoner og kirker har også blitt angrepet i Libya etter Gaddafis fall, og mange libyske sikkerhetstjenestemenn har blitt drept. I de fleste tilfellene har ikke myndighetene klart å peke ut gjerningsmennene eller foreta arrestasjoner, enten på grunn av frykten for motangrep eller mangelen på god etterforskningskapasitet.

I januar i år ba Storbritannia, Tyskland og Nederland sine borgere om å forlate Benghazi på grunn av konkrete og overhengende trusler mot vestlige borgere.

• LES OGSÅ: Britiske hjelpearbeidere gjengvoldtatt i Libya