Biden vil ha bevis for at Russland trekker styrker bort fra Ukrainas grense

USA har tidligere antydet at et russisk angrep kan komme til å skje onsdag, men Joe Biden sier at det fortsatt er tid for diplomati og forhandlinger.

Presidenten la vekt på at han har gjentatt ønsket om videre forhandlinger flere ganger overfor president Putin i telefonsamtaler de siste dagene.

Han gjentok også kravet om at Russland må bevise at landet er i ferd med å trekke styrker bort fra grensen til Ukraina.

– Vi har ikke sett bevis på at russiske styrker har startet å trekke seg tilbake fra grenseområdet mot Ukraina, sier Biden.

Snakket til russere

Biden henvendte seg også direkte til innbyggerne i Russland i sin TV-tale.

– Til russiske borgere, vi er ikke noen trussel for Russland. Nato er ingen trussel mot Russland. Ukraina er ingen trussel mot Russland.

- Men ethvert land har rett til å velge sin egen vei, la han til.

Biden gjentok at USA ikke vil sende soldater til Ukraina dersom landet blir angrepet. Men sa at USA har bidratt med våpen og annet militært utstyr så ukrainerne selv kan forsvare seg.

Biden hadde tirsdag en timelang samtale med sin franske motpart Emmanuel Macron. De to er enige om at opplysningene om russisk tilbaketrekning må verifiseres, opplyste den franske presidentens kontor etter samtalen.

Dette var også budskapet da USAs utenriksminister Antony Blinken snakket med sin russiske motpart Sergej Lavrov tirsdag, skriver CNN.

«Delvis tilbaketrekking»

Russlands president Vladimir Putin opplyste tirsdag at det er innledet en «delvis tilbaketrekning av styrker». Han holdt sin egen pressekonferanse tidligere på dagen.

Putin sier han ønsker en fredelig løsning. Samtidig mener han at viktige russiske krav ikke er blitt innfridd av vestlige land.

Russlands president sa tidligere tirsdag at han ikke ønsker krig.

– Selvfølgelig ønsker vi ikke det. Det er nettopp derfor vi har fremsatt forslag til en forhandlingsprosess, sa Putin på en pressekonferanse i Moskva sammen med Tysklands forbundskansler Olaf Scholz.

Putin sier Russland har besluttet en delvis tilbaketrekking av troppene fra Ukraina.

Men han sier samtidig at de viktigste russiske kravene om sikkerhetsgarantier ikke er blitt innfridd fra vestlig side.

Julie Wilhelmsen er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Hun sier kravene, som ble overlevert til Nato tidligere, har vært kjent i Russland i lang tid.

– Det siste året har Russland sagt at de har fått nok. De mener at et løfte fra den kalde krigen har blitt brutt ved at Nato har ekspandert østover, og vil dermed blant annet ha en garanti for at ekspanderingen ikke når Ukraina, forteller hun.

USAs FN-ambassadør mener Russland planlegger angrep

FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield sier at signalene om tilbaketrekning av russiske styrker er positive, men at de ikke har sett noen bevis ennå.

– De beveger seg fortsatt mot konfrontasjon, og ikke mot deeskalering, sier hun i et intervju med NRK.

Den siste uken har flere medier skrevet at Russland kan komme til å angripe Ukraina på onsdag. Dette skal anonyme sikkerhetskilder ha fortalt blant andre Ap, Politico og The New York Times.

På spørsmål om hvorfor amerikanerne snakker så mye om dette mulige angrepet, svarer FN-ambassadøren at de ønsker å være åpne og transparente og at allierte fortjener kjenne til hva amerikansk etterretning finner ut.

– Det er blitt sagt at USAs uttalelser kan gjøre situasjonen verre?

– Det eneste som gjør situasjonen verre er russiske tropper på grensen til Ukraina. De har 100.000 der, og det er det som gjør det farlig. Faren er en russisk invasjon av Ukraina, sier Thomas-Greenfield

– Hvor sikre er dere på at det blir en militær konfrontasjon mellom Russland og Ukraina?

– Vi sier bare hva vi ser. Og det er at Russland er aggressive mot Ukraina. Jeg kan ikke forutse når den russiske presidenten vil ta avgjørelsen om å invadere Ukraina, men han tar steg som viser alle at hans intensjon er å invadere dette landet.

– Hvilken etterretning bygger det på?

– Vi er veldig åpne og transparente om hva vi ser. Vi kan ikke forutse, men vi kan anta ut fra det vi ser og hører fra russerne. De sier at de ikke planlegger å angripe, men alt de gjør viser at det er akkurat det de planlegger å gjøre, svarer hun.

– Folkemord

Putin hevder at det pågår et folkemord i den ukrainske Donbass-regionen.

Han mener en løsning på krisen må basere seg på Minsk-avtalene.

Minsk-avtalene ble inngått mellom Russland, Ukraina og de to utbryterrepublikkene i 2015. Avtalen ble utarbeidet av den trilaterale kontaktgruppa, bestående av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, pluss Russland og Ukraina.

Ifølge Wilhelmsen i Nupi er dagens situasjon basert seg på denne avtalen.

– Russland har brukt denne voldsomme oppbyggingen av tropper som en brekkstang. Det er en konkret trussel for å presse frem et forhandlingsbord hvor Putin tror Russland kan få innfridd noen av sine krav med tanke på Natos oppbygging østover og en løsning av konflikten i øst-Ukraina som går i deres favør.

Kontroll over Øst-Ukraina

Hensikten med avtalen var å få til en våpenhvile raskt, og på sikt en fredelig utvikling i Øst-Ukraina. Men avtalene har ikke blitt respektert på noen av sidene.

Ett av de vanskeligste spørsmålene gjelder hvilken grad av selvstyre de to opprørskontrollerte regionene i Øst-Ukraina skal ha.

I avtalen vil Øst-Ukraina få en spesiell status innenfor Ukraina. Det vil Kiev ikke gå inn for.

– Får Russland presset gjennom en realisering av Minsk II avtalen, som vil gi øst-Ukraina en autonom status innenfor Ukrainas grenser, så vil et natomedlemskap til Ukraina bli enda mer usannsynlig, forteller Wilhelmsen i Nupi til NRK.

Scholz positiv

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz sier det er et positivt tegn at Russland nå trekker tilbake deler av styrkene. Han sier det fremdeles er en mulighet for en diplomatisk løsning.

– Sikkerhet i Europa er bare mulig sammen med Russland. Det blir ikke sikkerhet hvis man går mot Russland, sier Scholz.

I Norge vil ikke regjeringen ta for gitt at Russland faktisk trekker tilbake militære styrker.

– Vi har sett styrker forflytte seg. Men det er for tidlig å si om det er forflytning eller tilbaketrekning. Situasjonen er fortsatt svært spent, sier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet.