Ukraina-krisen: Norge sender soldater til Litauen

– Vi står overfor en veldig alvorlig situasjon, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Sammen med forsvarsminister Odd-Roger Enoksen varslet hun i dag Stortinget om den spente situasjonen.

– Et russisk angrep mot Ukraina kan være nært forestående. Russland har så langt ikke vist vilje til å engasjere seg i reelle forhandlinger, sier Huitfeldt.

Norske soldater østover

Utenriksminister Anniken Huitfeldt bekrefter at det fortsatt pågår diplomatiske samtaler. Samtidig sender Norge nå folk østover.

– Norge styrker det bidraget vi har i Litauen med rundt 50–60 soldater. Denne enheten skal reise til Litauen straks, sier forsvarsminister Odd-Roger Enoksen som også sier at Norge ikke har økt sin beredskap i nord.

De norske soldatene er en del av en tyskledet styrke i Litauen og skal først og fremst bidra med å vise solidaritet med Norges allierte på østflanken. De skal være der i rundt tre måneder i første omgang.

Forbereder seg på en mulig flyktningkrise

Utenriksministeren ber nå nordmenn i Ukraina om å reise hjem:

– Vi ønsker at alle norske borgere skal komme hjem. Det gjelder alle, uansett hvor de jobber, sier Huitfeldt som forteller at norske myndigheter forbereder seg for alle scenarioer.

– Vi har tatt kontakt med norske borgere som har registrert seg hos oss, om lag 100 personer, sa Huitfeldt.

– Vi har gjort en totalvurdering av situasjonen og ønsker at alle norske borgere skal komme hjem, ut fra en helhetsvurdering, supplerte hun. Målet er likevel å holde ambassaden i Kiev åpen, og det vil bli gjort justeringer i personelloppsettet der, sier utenriksministeren.

Ifølge Huitfeldt forbereder regjeringen seg nå på ulike scenarioer, som en flyktningkrise eller energikrise, men hun mener det er for tidlig å si noe om hva som kommer til å skje fremover.

Anerkjenner utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk

Tirsdag ba et flertall i den russiske Dumaen president Vladimir Putin om å anerkjenne utbryterrepublikkene øst i Ukraina. Det melder nyhetsbyråene AFP og Reuters.

Disse regionene har i en årrekke vært kontrollert av opprørere som får omfattende støtte fra Russland. Representantene i forsamlingen stemte for å sende en resolusjon til Putin om anerkjennelse av Luhansk og Donetsk.

Russland har utstedt mer enn 700.000 russiske pass til beboere i Øst-Ukraina siden opprørere tok land der like etter at Krim-halvøya var blitt annektert i 2014, melder nyhetsbyrået Reuters. Men hvis Russland vedtar de to områdene som uavhengige republikker, vil det være i strid med de tidligere avtalene mellom Russland og Ukraina. Det vil bety slutten på enhver fredsprosess, melder BBC.

Et av de vanskeligste spørsmålene gjelder hvilken grad av selvstyre de to opprørskontrollerte regionene i Øst-Ukraina skal ha.

Russland sier tirsdag at noen av soldatene som har vært utplassert nær den ukrainske grensa reiser tilbake til basene, melder AFP.

– Enheter som er ferdige med arbeidsoppgavene sine, har pakket sammen og er i ferd med å reise tilbake til militærleirene sine, sier en talsperson for det russiske forsvarsdepartementet til det russiske nyhetsbyrået Interfax, ifølge Reuters

Ikke aktuelt å sende styrker til Ukraina

Forsvarsminister Odd-Roger Enoksen sier det ikke er aktuelt å sende styrker til Ukraina. I et intervju med NRK sier han at det først og fremst er et signal til våre allierte om at vi bidrar.

– Det er først og fremst Russland som har ansvaret for å deeskalere situasjonen. Vi gjør ingen ting for å støtte Ukraina militært. Ukraina er ikke Nato-medlem så det er ikke aktuelt, sier han.

USA har nylig advart om at det er en overhengende fare for russisk invasjon. Flere land, deriblant Norge, har bedt sine innbyggere forlate Ukraina. USA har også bedt amerikanere forlate nabolandet Hviterussland og har endret reiserådet for Moldova.

I dag møter Tysklands forbundskansler Olaf Scholz president Vladimir Putin for første gang for å snakke om Ukraina-situasjonen.

Mandag kom meldingen om at Russland avslutter flere militærøvelser ved Ukraina. Pentagon sa seinere på kvelden at Russland ikke har bestemt seg for en eventuell invasjon ennå.

Natos forsvarsministermøte finner sted i Brussel 16.–17. februar.

– Det utenrikspolitiske bakteppet er dystert

Etter formiddagens pressemøte holdt utenriksministeren et foredrag om Ukraina-situasjonen på Universitetet i Oslo. Hun sa at slike møter med unge nordmenn er viktige fordi det er dem som skal forvalte norske utenrikspolitiske interesser i framtida.

– Det utenrikspolitiske bakteppet er dystert, åpnet utenriksministeren.

Hun oppsummerte situasjonen med å minne om de mange soldatene som er sendt til områdene og fortsatte med å minne om at Russland gikk inn i Georgia i 2008 og Ukraina i 2014.

– Grenser er ikke lenger ett hinder, sier hun. Utenriksministeren viste til flere avtalebrudd hun mener Russland har gjort.

– Mye av det sikkerhetspolitiske samarbeidet har forvitret de siste 15 årene, ikke minst på grunn av Russland, sa utenriksministeren.

Huitfeldt sa at Norge skal fortsette å støtte Ukraina og sier myndighetene nå ser på hvordan de kan gjøre det. Norge gir ikke militær støtte til land som risikerer krig. Dermed må støtten skje på en annen måte.

Huitfeldt understreket også til studentene at det nå er fare for en energikrise og en flyktningkrise.

– Det er viktig at vi ikke vil forkaste prinsipper om folkerett i bytte med gass, sier hun og fortsatte:

– Det er nå en fare for at Russland vil bruke gass som et pressmiddel mot Europa.

Urix forklarer: Putins argumenter for og mot å angripe