Det var underhuset i nasjonalforsamlingen som utpekte gruppen på hundre personer som skulle forfatte landets nye grunnlov.
Prosessen viste seg imidlertid svært vanskelig og la for dagen de steile frontene i egyptisk politikk.
Det muslimske brorskap og de mer konservative salafistene, som hadde flertall i underhuset, ble av liberale og sekulære krefter beskyldt for å ville kuppe grunnlovsforsamlingen ved å fylle den med et flertall av islamister.
Med kniven på strupen fra militæret ble de folkevalgte til slutt enige om en grunnlovsforsamling, men få dager før presidentvalget i juni ble underhuset oppløst av grunnlovsdomstolen.
– Ingen vil megle
Flere titalls personer har gått rettens vei for å få kjent grunnlovsforsamlingen ugyldig. Islamistene blir blant annet beskyldt for å ville gi grunnloven et mer islamsk preg.
Blir forsamlingen erklært ugyldig av domstolen, skal militæret utpeke neste forsamling, takket være privilegiene de væpnede styrkene bevilget seg selv før presidentvalget.
Forsamlingen vil på mange måter legge føringene for Egypts politikk i årene fremover. For eksempel skal grunnloven bestemme maktbalansen mellom presidenten og nasjonalforsamlingen.
Professor Mustafa Kamil al-Sayyid ved Universitetet i Kairo tror imidlertid ikke at maktkampen mellom Det muslimske brorskap og militæret er over med rettsavgjørelsen tirsdag.
– Dette er en politisk feide som ikke vil bli avgjort i retten. Det er behov for politisk megling, men det er ingen som kan påta seg den rollen. Det er ingen tillit, og ingen har nok politisk troverdighet til å foreslå et kompromiss, sier Kamil.
Stikk til Brorskapet
Feltmarskalk Mohammed Hussein Tantawy, lederen av det øverste militærrådet (SCAF), kom med et stikk til islamistene søndag da han sa at militæret ikke vil tillate at en enkel gruppe dominerer Egypt.
Uttalelsen var trolig myntet på Det muslimske brorskap. Deres politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet, var største i det oppløste underhuset. FJPs kandidat Mohamed Morsy vant også presidentvalget i juni, men har siden symbolsk meldt seg ut av både partiet og Brorskapet.
Ekspertene er delt i synet på hva grunnlovsdomstolen vil komme fram til, men enkelte peker på at Brorskapets ledere ikke har levnet den gamle grunnlovsforsamlingen store sjanser til å overleve.
Brorskapets talsmann Mahmoud Ghozlan sier at indikasjonene så langt ikke er betryggende.
Domstolene avgjør
Domstolene har spilt en viktig rolle i overgangsfasen fra diktatur til demokrati i Egypt. Underhuset i nasjonalforsamlingen ble kjent ugyldig i juni fordi valget i høst og vinter ikke ble avviklet i henhold til loven, ifølge domstolen.
Som følge av avgjørelsen, oppløste militærrådet underhuset.
Kritikere peker på at tidligere president Hosni Mubarak utplasserte sine lojale støttespillere i rettsvesen og dommerstand i sine siste år ved makten og at dommerne derfor har bånd til det tidligere regimet.
Frikjennelsen av seks tidligere politi- og sikkerhetssjefer i rettssaken der Mubarak selv ble dømt til livstid for medvirkning til drap på demonstranter, er et bevis på det, hevder de.
Domstolen skal tirsdag også avgjøre om generalene handlet rettsstridig da de før presidentvalget bevilget seg vide fullmakter, delvis på bekostning av den kommende presidenten.