NRK Meny
Normal

Arven etter Rio-OL

RIO DE JANEIRO (NRK): Hva har Rio og Brasil igjen for de olympiske sommerleker? Kampen om sannheten er i full gang, og det står mye på spill: prestisje, makt og penger.

OL-ARVEN

OL i Rio har vært en stor idrettsfest. Nå kommer hverdagen, og det store spørsmålet er hva byens innbyggere vil få igjen for moroa.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Urix forklarer vignett

Ytterst på havna i Rio de Janeiro står et forbløffende byggverk. Det ser nesten ut som om det svever i lufta.

Museo do Amanha, «Museet for morgendagen», er tegnet av mesterarkitekten Santiago Calatrava fra Valencia, og har vært en av de mest populære turistattraksjonene under OL her i Rio.

Nytt sentrum

«Museet for morgendagen» er en del av en omfattende fornyelse av Rio de Janeiros sentrum. Da byen mistet statusen som Brasils hovedstad i 1960 gikk den inn i en periode med sterk økonomisk nedgang og forslumming av sentrumsområdet.

Og selv om sårene gradvis er blitt leget, så er det først nå - med det store sentrumsprosjektet Porto Maravilha - at Rios sentrum har fått sin gamle tiltrekningskraft tilbake.

MUSEO AMANHA

Museo do Amanha (Museet for morgendagen) blir trolig et landemerke i Rio de Janeiro i årene fremover.

Foto: SERGIO MORAES / Reuters

Fornyelsen av sentrum er derfor den kanskje viktigste arven etter de olympiske sommerleker. I fremtiden vil trolig turistene her i Rio peke mot landemerket «Museet for morgendagen» og si: «Dette ble bygget da Rio arrangerte OL i 2016.»

Mye er bygget

Gjennom det nye havneområdet i Rio går VLT, en ny trikkelinje med komfortable vogner, som forbinder sentrum med byens innenriksflyplass noen kilometer unna.

Fra den internasjonale flyplassen Tom Jobim er det bygget en busstrasé ut til bydelen Barra da Tijuca, der de fleste av OL-anleggene ligger. Det er også åpnet en T-bane-linje, som knytter Barra til de kjente turistområdene Ipanema og Copacabana.

I tillegg er kriminaliteten redusert kraftig siden Rio fikk tildelt OL i 2009. Hovedgrunnen er at det er gjennomført en opprydding i mange av favelaene, der brutale narkogjenger tidligere rådde.

Alt dette til tross viser to store meningsmålinger før OL (fra instituttene Ibope og Datafolha) at et klart flertall av Brasils innbyggere mener OL er til mer skade enn gagn for landet. Hvorfor er det slik?

Sikkerhet – for hvem?

For besøkende og andre som lever i de bedrestilte områdene av byen har Rio de Janeiro trolig vært en av tryggeste byer i verden å oppholde seg de siste ukene. Rundt 100.000 politifolk og soldater har sørget for sikkerheten under OL-arrangementet.

SIKKERHET

Ifølge Amnesty International har det økte politioppbudet i favelaene ført til en fordobling i antall drap.

Foto: MARIO TAMA / Afp

Men for folk som bor i byens slumområder oppleves dette annerledes. Ifølge Amnesty drepte Rio-politiet mer enn dobbelt så mange i favelaene nå i tiden før OL som i samme tidsrom i fjor. Økt politinærvær er en direkte sikkerhetstrussel i fattige områder, ifølge Amnesty.

Og det er ikke bare når det gjelder sikkerhet at den fattige delen av befolkningen har en annen opplevelse av virkeligheten enn de mer velstående.

To verdener

Rundt 70.000 fattige mennesker er blitt tvunget eller overtalt til å forlate sine hjem under forberedelsene til OL. Mange av dem forteller sterke historier om trusler, psykisk terror og brutalitet. Andre forteller om sorgen over tapet av et godt bomiljø – om enn det var fattig.

I mine mange samtaler med folk i slike områder er det én historie som går igjen: At de ikke er blitt lyttet til og respektert av myndighetene, men er blitt påtvunget – ofte dårlige - løsninger.

Veteranen Arne Dale i Kirkens Nødhjelp bekrefter de erfaringene jeg selv har gjort gjennom mange år her i Rio: «Selv om jeg har jobbet med Brasil i 25 år blir jeg fortsatt forundret over hvor stor kløft det er mellom det myndighetene beskriver som situasjonen, og det folk i favelaene, urfolk og andre utsatte grupper forteller», skriver han på sin blogg.

TVANGSFLYTTING

Rundt 70.000 mennesker er blitt tvunget eller overtalt til å forlate sine hjem under forberedelsene til OL i Rio. Her fra rivingen i Providencia, Brasils eldste favela.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Inkluderende?

«De inkluderende lekene». Det var tittelen på Rio de Janeiros søknad om å bli OL-by. Og ambisjonene var store, og sikkert velmente, da søknaden ble innvilget i 2009.

For første gang i historien skulle de olympiske leker brukes til å ta et virkelig krafttak for å rette opp historisk sosial urett. Og selve hjertet i dette prosjektet var «Morar Carioca» (morar betyr å bo, og en carioca er en innbygger i Rio.) Målet med Morar Carioco var å gjøre Rios flere hundre favelaer til normale bydeler, med innlagt vann og kloakk, bedre skole-, helse- og kulturtilbud, og bedre veier.

Men i dag er det få eller ingen som snakker om dette prestisjeprosjektet. Den viktigste grunnen er den dype økonomiske krisa som har rammet Brasil de siste årene. Men det handler også om vilje og prioritering.

100 milliarder

Budsjettet for de olympiske sommerleker her i Rio er på drøyt 100 milliarder kroner. Av dette dekkes rundt 60 prosent av private investeringer, understreker Rios myndigheter og deres heiagjeng i inn- og utland. Virkelig?

ETTERBRUK

Mange har fått mye igjen for de drøyt 100 milliarder kroner det har kostet å arrangere OL i Rio de Janeiro. Men de rike delene av byen har fått mest.

Foto: Alessandra Tarantino / Ap

Sannheten er at godt over halvparten av de privates «milde gaver» består av billige lån fra de brasilianske statsbankene. I tillegg får investorene overta store billige landområder, som blir til tomter for boliger og forretningsbygg.

Den store boligbyggingen i forbindelse med OL har skjedd i det rike Barra-området - boliger man skal ha en tykk lommebok for å kjøpe.

Og når det gjelder den store fornyelsen av byen er det dessverre slik at prosjektene i første rekke kommer de rike bydelene til gode. Dét var ikke ideen bak Rio de Janeiros OL-søknad.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt