En maskert demonstrant holder opp en plakat hvor det står skrevet "Jeg satte inn dollar, jeg vil ha ut dollar" foran presidentpalasset i Buenos Aires 18. november 2002. (Foto: Reuters/Enrique Marcarian)
Den sosiale, politiske og økonomiske krisen i Argentina ble enda tydeligere for 171 dager siden, da fortvilede argentinske fotballstjerner måtte innse at de avspeilet nasjonens tilstand.
Et samlet folk var nede for telling på alle felt. Favorittene var slått ut av VM. Det var ufattelig. Like ubegripelig som at det som en gang var verdens femte rikeste land var slått konkurs.
Fremdeles sliter argentinske politikere med å få skuta på rett kjøl.
Det forhandles med Det internasjonale pengefondet og det krangles om når presidentvalget skal avholdes, hvordan nominasjonsprosessen skal avvikles og i hvilken grad den ikke-folkevalgte men fungerende president Eduardo Duhalde har konstitusjonelle fullmakter til å fremskynde valget og gå av før slutten på den presidentperioden han i prinsippet er innsatt for å fylle.
Barn dør av sult
Flere hundre arbeidsledige argentinere marsjerte i protest mot et forslag om å fjerne støtte til arbeidsledige i Buenos Aires 7. november 2002. (Foto: Reuters/Enrique Marcarian)
I mellomtiden dør barn av sult i en rekke provinser, selv om landet er en storeksportør av landbruksvarer og sammenlignes med Edens Have.
Halvparten av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen og arbeidsledigheten er rekordhøy. I en hovedstad der tiggere tidligere var et særsyn, lever hundretusner nå av andres søppel. De åpner posene, sorterer likt og ulikt og leter etter "skatter" som andre har kastet.
"Los cartoneros" samler inn, resirkulerer og selger brukt papp og papir. Et nyttig oppgave, men ikke noe verdig liv.
Likevel sier presidenten og finansministeren at det verste nå er unnagjort og at en rekke indikatorer tyder på en "vårløysing".
Vant 2-0
Argentina slo Japan 2-0 i en landskamp onsdag 20. november. Her kjemper Argentinas Juan Sebastian Veron om ballem med Japans Takashi Fukunishi. (Foto: Reuters/Haruyoshi Yamaguchi)
Dette var bakteppet da Argentina i dag spilte sin første fotballandskamp etter ydmykelsen i juni.
I et land der fotballen mer enn noe annet sted symboliserer den generelle tilstand for øvrig, vil dagens 2-0 seier bli tolket som et sportslig-religiøst tegn i en politisk virkelighet.
Vårløysinga i fotballen blir et omen på det samme i samfunnet. President Eduardo Duhalde vil kunne gjøre forhenværende statsminister Kåre Willochs ord til sine egne: Nu går alt så meget bedre.
Men der Willoch etter alt å dømme hadde solid bakgrunn for egne meninger, er det mange som mener at Duhaldes hyppige forsikringer om "bedring" er tuftet på sand og begrunnet i ønsketenkning.
Forholdene er etter kritikernes mening så ille at det kan bare gå en vei. Pesoen, som for et år siden sto i 1:1 i forhold til dollaren, står nå 3.50:1. Pesoen er devaluert med 270 prosent og økonomien er i praksis gått i stå. I en slik situasjon blir det derfor helt feil å snakke om "bedring" hvis den dødssyke så vidt rører på seg.
Brukket rygg
Tidligere president Carlos Menem, som styrte Argentina fra 1989 til 1999, møtte utenlandske mediekorrespondenter i Buenos Aires 28. oktober 2002. (Foto: Reuters/Enrique Marcarian)
Den en gang så velstående middelklassen ligger med brukket rygg og de selvbevisste "porteños" (som innbyggerne i Buenos Aires kalles) må ta den geografiske konsekvens av landets beliggenhet og innse at Argentina befinner seg i Den 3. verden.
Bonaerensere som har sett på byen ved sølvfloden som en vest-europeisk utpost må i fremtiden forholde seg til sitt eget kontinent og sine nye identitet på en helt annen måte.
For mye tyder på at det kan ta tid før Argentina nærmer seg gamle høyder.
Og befolkningen er bekymret. Ikke bare fordi de må justere sitt eget selvbilde, men for hvilket bilde den øvrige verden får av et Argentina i krise.
Artikler i utenlandske aviser oversettes og trykkes lokalt, og krise- og fattigdomreportasjer vist på spansk og italiensk TV blir kjørt til skrekk og advarsel, eller sorg og fortvilelse, i Argentina. Men hva skal argentinerne gjøre?
"Noticias"
Det venstre-orienterte tidsskriftet "Noticias" er i denne sammenheng rystet over regjeringens "format". Samtidig er bladet overrasket over mangelen på alternativt lederskap og fraværet av nye ideer. De fnyser av de intellektuelles tilkortkommenhet og næringslivsledernes handlingslammelse.
Bladet koster 5.50 pesos, litt over 11 kroner etter norske forhold, men en formue i dagens Argentina. Det er derfor begrenset hvor mange som får lest redaksjonens kritiske artikler.
Av den grunn er denne ukas lederartikkel trykket på bladet forside. Det henger og ligger til salgs i kiosker og avisboder, med forsiden opp og frem naturlig nok.
Så denne uka har også de som ikke har råd (eller lyst!) til å kjøpe "Noticias" få med seg bladets syn på forholdene i hjemlandet.
Mange vil nikke anerkjennede - og gjenkjennede - til tidsskriftets synspunkter, for bladet målbærer det mange argentinere tenker.
Analyse
Her følger "Noticias" analyse i en fri og lett tilrettelagt oversettelse
Det er kun mangelen på nasjonale ambisjoner som gjør at en stabil dollar og lav inflasjon blir presentert som en "økonomisk vårløysing". Og når det at man ikke lenger klarer å overholde sine lån eller kanskje klarer å ro i land en eventuell avtale med IMF blir feiret som en stor triumf.
Den generelle middelmådighet forveksler en "kasserer" (finansminister Lavagna) med en magiker, og en "bydelsleder" (president Duhalde) med en statsmann.
De kandidatene som har størst sjanse til å vinne presidentvalget er (ex-president) Menem, Rodríguez Saa og Elisa Carrió. Som G-7 ambassadørene sier off the record:
"Hvis Argentinas fremtid avhenger av Carlos Menem, ja da har argentinerne et problem".
De hjemlige økonomiske guruer feilet totalt i sine forutsigelser, og nå ber de om ro for de har ikke den fjerneste anelse om hva som kommer til å skje med Argentina.
De tradisjonelle mediene - forgjeldet og svake - spiller statistenes rolle, mens de ny mediene - som lever av politikkens såkalte "friske midler" - naivt tror at de kan få forholdene til å roe seg.
Den nasjonale idedugnaden - IDEA - var patetisk, og næringslivslederne er impotente hva nyskapninger og vekst angår.
De intellektuelle masturberer fornøyd på sitt eget utopiske slagord "fei dem ut", (bli kvitt alle sittende politikere).
Intet samfunn kan oppleve fremgang med en slik konform melankoli, uten en følelse av storhet eller en trang til å seire.
Det finnes en utvei for Argentina. Dette er ikke et land av søppelsorterere".
Arbeidsløse journalister
Inne i bladet blir de telegrafiske parolene fra forsidens lederartikkel utdypet. Ukesmagasinet sammenligner "generasjonen av 1880" med "generasjonen av 2000".
Nasjonbyggerne den gang hadde ambisjoner og lederne hadde visjoner. De var ideologer og hadde perspektiver. De skrev bøker og utviklet landet gjennom storslagne prosjekter og omfattende innvandring.
I dag blir bøkene skrevet av arbeidsløse journalister, de folkevalgte overlater utformingen av sine politiske tanker til reklamebyråer og informasjonskonsulenter.
Regjeringen styrer nasjonen etter prinsippet om prøving og feiling, mens den oppvoksende slekt flykter landet og jobber som kelnere i Den 1.verden.
"Noticias" prøver å være fremtidsrettet og optimistisk, men det skinner igjennom - i sin nåværende form har Argentina fremtiden bak seg.
Tilrettelagt av Wilhelm Andreas Eilertsen