Det var en lørdag i oktober 1943 tyske soldater slo til mot den jødiske gettoen i Roma.
Her hadde jødene bodd siden 1555, men på sabbaten 16. oktober ble 1023 jøder tatt i nazistenes razzia. De ble sendt til utryddelsesleiren Auschwitz. Bare 16 overlevde.
Gettoen ligger under to kilometer fra Vatikanet. Ifølge Washington Post sa en av nazistenes ambassadører at jødene ble lastet på lastebiler «rett under pavens vinduer».
Ingen vet om pave Pius XII så bortføringen av jødene, men uansett protesterte han ikke offentlig.
Tiltrådte rett før krigen
Aksjonen mot Romas jøder er bare ett av mange tilfeller der paven kunne ha tatt til motmæle, men lot være.
Pave Pius XII tiltrådte som pave 2. mars 1939 – bare et halvår før andre verdenskrig startet – og var pave frem til sin død i 1958.
Før han ble pave hadde han i 12 år vært Vatikanets ambassadør til Tyskland og var godt kjent med tyske forhold.
Helt siden han døde har spørsmål vært stilt rundt pavens opptreden under krigen. Spesielt har han vært kritisert for at han aldri tok avstand fra nazistenes jødeutryddelser.
I 1999 skrev John Cornwell en bok med tittelen «Hitler’s Pope: The Secret History of Pius XII» – «Hitlers pave: Den hemmelige historien til Pius XII».
Som tittelen antyder, anklaget Cornwell paven for å være antisemittisk og for aktivt å ha samarbeidet med nazistene.
Den amerikanske historikeren David Kertzer sier at Pius XII visste om utryddelsene av jødene allerede i 1941, men at han aldri sa noe eller fordømte det.
– Han var ikke glad over massemordet. Han virket opprørt. Han visste i 1941. Men han brukte aldri ordet jøde, sier Kertzer.
Hjalp i kulissene
Andre historikere – blant dem den kjente britiske krigshistorikeren Martin Gilbert – har tatt Pius XII i forsvar.
For eksempel ble nesten 5000 jøder gjemt i katolske klostre i Roma, inkludert flere hundre inne i Vatikanet.
Også andre steder i det naziokkuperte Europa fikk jøder hjelp av den katolske kirken til å gjemme jøder.
Karol Wojtyla, som senere skulle bli Pave Johannes Paul II, hjalp en 13 år gammel jødisk jente i Polen og reddet sannsynligvis livet hennes.
Tilhengerne av Pius XII sier at han oppmuntret kirken til å hjelpe jøder i det stille. Det er dokumentasjon på dette de nå håper at historikerne vil finne.
200 historikere
– Kirken er ikke redd for historien, sa pave Frans da han i fjor bestemte at arkivene til Pius XII skulle åpnes.
Nå har over 200 historikere søkt om tillatelse til å få gå gjennom de flere millioner brev og dokumenter som er i Pius XII-arkivet.
En av dem som har fått tillatelse er den tyske forskeren Sascha Hinkel. Han sier til nyhetsbyrået AFP at han tror det vil ta historikerne rundt fem år å besvare spørsmålet om paven og krigen.
Kan avgjøre helgenstatus
Tre av de fire pavene som har dødd etter Pius XII er blitt kanonisert – gjort til helgener.
For Pius XII har mistankene om at han ikke opptrådte som han skulle under andre verdenskrig, så langt hindret ham i å få helgenstatus.
Nå kan det som kommer frem i arkivene bli avgjørende. Kardinalen som leder granskingene om mulig helgenstatus, Angelo Becciu, sa i fjor at «historiske fakta kan avgjøre om han skal eller ikke skal kanoniseres».
Arkivene kan redde eller ødelegge Pius XII ettermæle. For den katolske kirken står også mye på spill – når historien nå skal skrives på nytt vil arkivene være viktige for hvordan kirken under andre verdenskrig blir beskrevet.