Ap: Norge må sende flere soldater til utenlandsoppdrag

Ikke siden 1978 har en norsk forsvarsminister sendt færre soldater ut i internasjonal tjeneste enn Frank Bakke-Jensen (H). Nå får han kritikk fra lederen i utenriks- og forsvarskomiteen.

Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) under en skarpskytterøvelse i Anbar, Irak. Bildet er fra november 2019.

Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) under en skarpskytterøvelse i Anbar, Irak. Bildet er fra november 2019.

Foto: Forsvaret

– Vi har ikke hatt så få soldater ute i internasjonal tjeneste på nærmere 40 år. Myten om at vi nå må vende hjem fordi vi kun deltar ute er feil, sier Anniken Huitfeldt (Ap).

Hun er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Huitfeldt legger frem tallmaterialet hun mener viser utviklingen. I 1977 hadde Norge 36 soldater ute i internasjonale oppdrag. I 1978 økte dette til 1862. Da begynte Norge å sende soldater til UNIFIL-styrken i Libanon. Siden 1979 og frem til 2012 har antallet ligget på mellom 2190 og helt opp til 3650.

Fra 2012 har det derimot vært en klar nedgang. I 2018 var kun 1000 norske soldater ute i internasjonale oppdrag. I 2019 steg dette til 1109. I 2020 er antallet redusert til 1095.

Norge deltar i operasjoner i blant annet Afghanistan, Irak, Litauen, Mali og Elfenbenskysten.

– Tallene viser at Norge tar et stadig mindre internasjonalt ansvar. Det er med på svekke vår kollektive sikkerhet, mener Anniken Huitfeldt.

Det er særlig i FN-oppdrag hun vil at norske soldater skal bidra mer enn i dag.

Arbeiderpartiet gikk tidligere i år imot et norsk bidrag til en franskledet operasjon i Mali.

Årsaken var at dette ikke var et oppdrag i FN-regi, men en operasjonen ledet av Frankrike mot jihadistiske terrorgrupper nord i Mali.

– Vi sa nei fordi vi ikke hadde noe kunnskap om området. Kapasitet ville bli bundet opp der i årevis. Der kunne hindre oss å ta mer ansvar i Irak. Dessuten vil vi prioritere Nato eller FN-oppdrag, forklarer Huitfeldt.

Franske soldater venter på helikoptertransport ved byen Gossi i det sentrale Mali. Bildet er tatt i mars 2019.

Franske soldater venter på helikoptertransport ved byen Gossi i det sentrale Mali. Bildet er tatt i mars 2019.

Foto: DAPHNE BENOIT / AFP

Mener soldater ute skaper trygghet hjemme

Som komiteleder blir Huitfeldt orientert om utviklingen i Forsvaret. Hun liker ikke det hun ser.

– Det er naturligvis viktig at vi prioriterer våre nærområder og norsk territorium. Vi må alltid først se på hva vi trenger her hjemme, men vi må likevel trappe opp innsatsen ute, sier Huitfeldt.

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Huitfeldt ber regjeringen om å trappe opp de norske bidragene til FN- og Nato-operasjoner.

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Huitfeldt vil at regjeringen om å trappe opp de norske utenlandsbidragene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Et av de viktigste tiltakene mener hun er å gjøre Forsvaret større. Regjeringen vil øke Forsvaret med 2200 soldater over de neste åtte årene. Økningen for 2021 er på 57 soldater. Det mener Arbeiderpartiet er for få. Partiet mener også at økningen går for tregt.

Huitfeldt hevder det er en misforståelse å tro at beredskapen i Norge i dag svekkes ved å sende flere soldater på utenlandsoppdrag.

Til det mener hun bidragene er for små.

– Virkeligheten er det motsatte. Det er til det beste for vår egen sikkerhet. Vi må forebygge og bekjempe terror der den skapes, sier Huitfeldt.

Trene opp sikkerhetsstyrker

Anniken Huitfeldt har særlig tro på oppdrag der norske soldater samarbeider tett med andre lands sikkerhetsstyrker. Huitfeldt trekker frem arbeidet som er gjort i Irak og Afghanistan. Det er oppdrag hun mener har vært vellykket.

Der har soldater fra Hæren og Forsvarets spesialstyrker trent opp afghanske og irakiske sikkerhetsstyrker. Det har skjedd gjennom samarbeid og opplæring. De irakiske og afghanske sikkerhetsstyrkene kan nå delvis håndtere anti-terroroppdrag på egen hånd.

– Norge har kapasitet til å bidra mer til alle type oppdrag. Det kan være med kampstyrker, men det er også andre muligheter. Vi har ekspertise innenfor sanitet, logistikk, etterretning og transport som kan sendes ut, sier Huitfeldt.

Den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen utenfor Djibouti i juni 2013. Fartøyet deltok i Operation Ocean Shield. Denne operasjonen skulle bekjempe piratvirksomhet utenfor Afrikas horn.

Den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen utenfor Djibouti i juni 2013. Fartøyet deltok i Operation Ocean Shield. Denne operasjonen skulle bekjempe piratvirksomhet utenfor Afrikas horn.

Foto: Forsvaret

Delte meninger i forsvarsledelsen

NRK kjenner til at det er delte meninger innen Forsvarets operative ledelse om å øke utenlandsbidragene. Noen mener det vil gå utover beredskapen her hjemme. Andre ønsker flere bidrag til internasjonale operasjoner.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tidligere uttalt at han gjerne ser Norge delta mer. Kristoffersen har trukket frem FN-operasjoner som særlig aktuelle.

Ingen fra Forsvarets ledelse ønsker å kommentere utspillet fra Anniken Huitfeldt. De forklarer det med at det er en politisk beslutning å sende norske styrker til utlandet.

Viderefører Mali-oppdrag

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ønsker ikke å svare på om Norge vil øke sine bidrag til FN-og Nato-oppdrag. Han viser til at norske styrker er ettertraktet.

– Alle norske bidrag til alle operasjoner er etterspurte og blir svært godt mottatt. Vi bidrar med det vi er gode på. Oppdragene er svært spesialiserte, forteller Bakke-Jensen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen besøker de norske styrkene i Pabrade i Litauen for noen uker siden. Her er han sammen med sjef for Hæren, Lars Lervik, og panserbesetning fra Telemark Bataljon.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen besøkte de norske styrkene i Pabrade i Litauen for noen uker siden. Her er han sammen med sjef for Hæren, Lars Lervik, og panserbesetning fra Telemark Bataljon.

Foto: Forsvaret

Han bekrefter at Norge vil fortsette å bidra til FN-operasjonen i Mali.

– Norge har over mange år bidratt med vesentlige styrkebidrag til FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Regjeringen viderefører FN-innsatsen ved at Forsvaret bidrar med et transportfly til MINUSMA i løpet av perioden 2020 til 2021, sier Bakke-Jensen.

Les også: Klare for neste ørkenkrig.

Les også: Vurderer norsk krigsskip til Midtøsten.

Les også: Russiske elitekrigere holder øvelser ved norskegrensen.

Les mer om Norges internasjonale operasjoner her.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt