Russiske elitekrigere holder øvelser ved norskegrensen

Noen få kilometer fra norskegrensen trener russiske eliteavdelinger på arktisk krigføring. Flere av soldatene har kamperfaring fra Syria.

Russiske soldater under en øvelse i Petsjenga-dalen noen kilometer fra grensen mot Norge.

Russiske soldater under en øvelse i Petsjenga-dalen noen kilometer fra grensen mot Norge. Bildet er tatt i forrige uke.

Foto: Det russiske forsvarsdepartementet

– De øver ganske tett opp mot grensen. De er bare noen kilometer unna Norge. De er så nære at grensevaktene vi har som patruljerer grensen kan se og høre det som foregår, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

NRK møter ham under et besøk i Porsangmoen militærleir denne uken. Kristoffersen legger ikke skjul på at Russland i det siste har trappet opp aktiviteten med sine bakkestyrker inn mot norskegrensen.

.

Russiske soldater trenes opp til arktisk krigføring. Bildet er tatt i forrige uke like ved norskegrensen.

Russiske soldater trenes opp til arktisk krigføring.

Foto: Det russiske forsvarsdepartementet.

Han presiser likevel at det ikke er grunn til uro.

– Det er ikke overraskende det som skjer. Det er naturlig at russiske bakkestyrker vil være mer til stede her. Det er i nord Russland har sine lagre med kjernevåpen.

Det er naturlig for dem å beskytte dette området, mener forsvarssjefen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forteller om økt øvelsesaktivitet hos russiske bakkestyrker inn mot norskegrensen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen forteller om økt øvelsesaktivitet hos russiske bakkestyrker inn mot norskegrensen.

Foto: Eirik Veum / NRK

Følger utviklingen

Forsvaret overvåker det som foregår. Sammen med allierte etterretningsorganisasjoner er de ikke i tvil. Russiske bakkestyrker har ikke vært så aktive i de norske nærområdene på flere tiår.

Tett inn mot Norge, i Petsjenga-dalen, er til sammen 12.000 soldater stasjonert. Det dreier seg om 61. marineinfanteribrigade og 200. motoriserte infanteribrigade.

Flere av disse soldatene har krigserfaring fra Syria. De var blant annet med på å frigjøre den historiske byen Palmyra i 2016.

Russland gikk militært inn i Syriakonflikten høsten 2015. Det ble først og fremst gjort gjennom omfattende flystøtte til det hardt pressede regimet til president Bashar al-Assad.

Assads styrker på offensiven i Syria

Men avdelinger fra grenseområdene mot Norge har også operert i områdene nord i landet. Det skjedde langs frontlinjene mot kurdiske opprørere og de tyrkiske styrkene som hadde gått over grensen fra nord.

Russland sender flere styrker til Syria

Soldater fra den russiske arktiske brigaden. Det er to avdelinger fra denne styrken som holder øvelser tett inn mot norskegrensen.

Soldater fra den russiske arktiske brigaden. Det er to avdelinger fra denne styrken som holder øvelser tett inn mot norskegrensen.

Foto: Det russiske forsvarsdepartementet

Eliteavdelinger

61. marineinfanteribrigade er basert i garnisonsbyen Sputnik litt øst for Petsjenga-dalen. Den tilhører eliteavdelingen i det russiske forsvaret. Den har vært brukt blant annet under krigene i Tsjetsjenia.

Den motoriserte brigaden holder til langs europavei 105 mellom Zapoljarnyj og Petsjenga by. Soldater derfra ble også observert blant de russiske frivillige som sloss sammen med de prorussiske separatistene i Donbass-området i Ukraina.

Nå er oppdraget et annet.

– De øver på ulike operasjoner og spesialiserer seg på arktisk krigføring, sier Kristoffersen.

Totalt er det 50.000 russiske soldater på Kolahalvøya.

Styrkene på grensen mot Norge fikk i 2019 tilført det moderne anti-luftskytssystemet Tor – M2DT.

Tor - antiluftforsvarsrakettsystem

Luftforsvarssystemet Tor-M2DT er nå plassert nær grensen mot Norge

Foto: Izhmedia / Izhmedia

Hæren tilbake i Finnmark

På den andre siden av grensen, i Finnmark, er norske hæravdelinger i ferd med å bygge seg opp igjen. Noen få hundre soldater er her nå, men den nye Porsanger bataljon, en del av landforsvaret i Finnmark, skal gjenoppstå.

Porsangmoen militærleir skal utvides og det arbeidet pågår. Styrken skal kunne stille 3000 soldater på forholdsvis kort varsel.

– Vi gikk altfor langt da vi la ned virksomheten her for noen år siden. Nå skal det bygges opp igjen. Vi skal ha en styrke her som gjør at alle vil tenke seg før de velger å krenke norsk suverenitet, sier Eirik Kristoffersen.

Et bombekasterlag i øvelsesområdet ved Porsangmoen i Finnmark. Styrken her skal økes til å bestå av 3000 soldater.

Et lag fra bombekastertroppen i Kavaleriskvadronen ved Porsanger bataljon er i øvelsesområdet ved Porsangmoen i Finnmark. Styrken her skal økes til å bestå av 3000 soldater.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I likhet med den russiske opptrappingen har også Nato økt sitt militære nærvær i nord. Det gjelder også Det gjelder også amerikanske fly og fartøy. Det er få steder i verden USA har økt sin militære aktivitet under Donald Trump, men området utenfor Norge er et av dem.

– USA følger med på det Russland gjør. Når Russland øker sin aktivitet, gjør USA det samme. Det er en klar utvikling vi ser. Begge land er blitt mer aktive, sier Kristoffersen.

Forsker: Det er Norge som vil ha USA hit

– Mitt inntrykk er at det ikke er amerikanerne som pusher på her. Tvert imot er det norske myndigheter som ønsker et større amerikansk nærvær, sier seniorforsker Jule Wilhelmsen.

Hun jobber ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og følger utviklingen i forholdet mellom Norge og Russland i nord tett.

Forskeren mener at dette også er politikk som det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet støtter.

– Det ble sagt da krisen i Ukraina stod på som verst for fem år siden at man ikke ønsket en eskalering i Nordområdene. Men det vi ser nå er en gjensidig opptrapping, sier Wilhelmsen.

Fra russisk side ser man først og fremst den økende amerikanske tilstedeværelsen som en trussel, mener hun.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt