Vurderer norsk krigsskip til Midtøsten

Regjeringen vurderer å sende en fregatt til Midtøsten. Sammen med amerikanske krigsskip vil det norske fartøyet ha øvelser i omstridte havområder utenfor Iran.

KNM Thor Heyerdahl seiler inn mot Halifax i Canada. Bildet er tatt i september 2019.

KNM Thor Heyerdahl seiler inn mot Halifax i Canada. Bildet er tatt i september 2019.

Foto: Emil Wenaas Larsen / Forsvaret

Opplysningene bekreftes av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Norge vurderer å delta med én fregatt. Den aktuelle flåtegruppen ledes av USA. Fartøyene skal gjennomføre treningsoperasjoner. Det skjer som en del av øvelsen Cooperative Deployment. Treningen vil holdes i ulike havområder.

I den foreløpige seilingsplanen skal flåtegruppen oppholde seg blant annet i Rødehavet, Omanbukta og Det indiske hav.

Øvelsene vil skje i 2021 og 2022.

– Uforståelig vurdering

Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer på det som skjer. Tidligere denne uken fikk han bekreftet det forberedende arbeidet som gjøres i Forsvarsdepartementet. Han raser mot vurderingene.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes under en muntlig spørretime på Stortinget.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes under en muntlig spørretime på Stortinget.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Det er uforståelig hvis Sjøforsvaret skal bidra til krigshissing ved Hormuzstredet. Norske marinefartøy skal forsvare Norges kyst. De skal ikke krige sammen med USA i tropiske farvann, sier Moxnes.

Han hevder at forsvarsminister Bakke-Jensen i januar uttalte at det ikke var aktuelt å sende fartøy til Midtøsten.

– Det ble sagt at norske skip ikke skulle til den amerikanske flåten i Persiabukta. Hva har endret seg, spør Moxnes.

Rødt krever at Norge ikke sender fartøy til havområdene i Midtøsten for å delta i USA-ledete operasjoner.

Hormuzstredet er et svært betent område. USA og Iran startet nesten en krig der i fjor, sier Moxnes.

Rødt-lederen tror vurderingene må ses i en større sammenheng. Norge har inngått en militær samarbeidsavtale med Jordan.

Over de neste fem årene skal norske spesialstyrker trene på krig og militære operasjoner i ørkenområder. De blir dermed forberedt på oppdrag i Midtøsten. Moxnes mener det er en uheldig utvikling.

Han tror regjeringen legger planer for krigsdeltakelse i Midtøsten.

– Dette er feil bruk av knappe forsvarsressurser. Det er direkte i strid med norske sikkerhetsinteresser. Ved å sende soldater og fartøy til Midtøsten øker vi spenningen i området. Vi har ingenting der å gjøre, sier Moxnes.

Soldater fra Forsvarets spesialkommando i et ørkenområde i Jordan. De norske soldatene har etablert sitt hovedkvarter på en flybase utenfor Amman.

Soldater fra Forsvarets spesialkommando i et ørkenområde i Jordan. De norske soldatene har etablert sitt hovedkvarter på en flybase utenfor Amman.

Foto: Eirik Veum / NRK

Fartøy er «tropikalisert»

Flere av Sjøforsvarets fartøy er allerede klargjort for operasjoner i varme strøk. Ifølge Rødt brukte Norge i fjor 91 millioner kroner på klargjøring for oppdrag i «tropiske farvann».

Det betyr at det blant annet er montert innendørs klimaanlegg. Det finnes også kjølevannssystemer for andre havtemperaturer enn det som er vanlig i norske farvann.

Fregatten KNM Fridtjof Nansen er allerede utstyrt for tjeneste i tropiske områder. KNM Roald Amundsen skal få tilsvarende utrustning.

Helt siden 1990 har deler av den norske marineflåten til enhver tid vært det som kalles «tropikalisert». Det er uklart om dette har økt i omfang.

Ved Forsvarets operative hovedkvarter er de kjent med vurderingene som gjøres i Forsvarsdepartementet.

– Vi kjenner til vurderingene og avventer situasjonen. Foreløpig ligger det på et politisk nivå, sier orlogskaptein og talsperson Jørn Hammarbeck.

Fregatten KNM Fridtjof Nansen og mannskap fra Marinejegerkommandoen på oppdrag i Aden-bukten utenfor Somalia.

Fregatten KNM Fridtjof Nansen og mannskap fra Marinejegerkommandoen på oppdrag i Aden-bukten utenfor Somalia.

Foto: Forsvaret

Kan sendes utenfor Natos «kjerneområder»

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen forteller at øvelsene har en klar hensikt. Målet er at den amerikanske marinen skal bli bedre på å utføre operasjoner med sine allierte.

– Vi skal styrke norsk maritim deltakelse i aktiviteter som bygger opp under evne til kollektivt forsvar. De skal også fremme interoperabilitet med amerikanske sjøstridskrefter. Det vil legge til rette for amerikansk forsterkning av Europa og Norge i krise og krig, sier Frank Bakke-Jensen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekrefter at regjeringen vurderer å sende en norsk fregatt til Midtøsten.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekrefter at regjeringen vurderer å sende en norsk fregatt til Midtøsten.

Foto: Jil Yngland / Jil Yngland

Ifølge statsråden vil hovedaktiviteten legges til Atlanterhavet og Middelhavet. Han bekrefter at det også ka bli aktuelt med operasjoner i andre havområder. Den foreløpige seilingsplanen strekker seg over fire måneder.

– Det åpnes for deployeringer utenfor Natos kjerneområder. Endelig beslutning om deltakelse fattes når avtaler er ferdigforhandlet, sier Bakke-Jensen.

Forsvarsministeren ønsker ikke å gi flere detaljer om planleggingsprosessen. Han vil heller ikke fortelle om han vil gå inn for å sende norske fartøy til Omanbukta.

Sommeren 2019 ble Norge bedt om å bistå militært i Persiabukta. Den gangen kom det ikke bidrag fra Norge.

Får støtte fra SV

Sammen med Rødt er også SV kritiske til vurderingene som nå gjøres av regjeringen. SV-leder Audun Lysbakken sendte fredag en henvendelse til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Han ber Forsvarsdepartementet redegjøre for de beredskapsmessige og økonomiske konsekvensene det vil få hvis en norsk fregatt skal delta i flåtegruppen.

I henvendelsen går Lysbakken langt i å antyde at han tror beredskapen blir svekket ved å sende en fregatt ut av landet over flere måneder.

Komiteleder avviser Rødt-kritikk

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap), mener samtrening med USA er viktig.

Anniken Huitfeldt støtter ikke kritikken av regjeringen.

Anniken Huitfeldt støtter ikke kritikken av regjeringen.

Foto: Audun Braastad / NTB

Det er nødvendig for å forberede marinefartøy på oppdrag utenfor Natos kjerneområder.

– At vi trener og øver sammen med våre allierte i Nato er uproblematisk. Det kan bare være kontroversielt for dem som er motstandere av norsk Nato-medlemskap, sier Anniken Huitfeldt.

Hun sier videre at «tropikalisering» av marinefartøy ikke er hemmelig. Det er derimot nødvendig og fører til at Norge kan bidra i internasjonale operasjoner.

– Jeg er stolt av vår innsats mot pirater i Aden-bukta og da en norsk fregatt bisto med uttransport av kjemiske våpen fra Syria, sier Huitfeldt.

Likevel har komitelederen betenkeligheter med at regjeringen vurderer å sende et marinefartøy til øvelser utenfor Iran.

– Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til konkrete forslag om øvelser og operasjoner. Vi har tidligere vært skeptiske til at norske marinefartøy skal delta i operasjoner i Hormuzstredet uten at det foreligger et mandat fra FNs sikkerhetsråd, sier Huitfeldt.

Les også: Russiske elitekrigere holder øvelser ved norskegrensen

Les også: Vil ta imot atomubåter fra Nato

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt