Antall skudd-drepte i Sverige har aldri vært høyere

16. desember ble en mann i 20-årene skutt og drept i Stockholm. Offeret hadde koblinger til et dobbeltdrap i november. Stadige hevnoppgjør i de kriminelle gjengene ryster Sverige. Rikspolitisjef Anders Thornberg sa samme kveld at hele det svenske samfunnet har mislyktes.

I snitt blir under fire personer drept med skytevåpen i Norge årlig. I Sverige var tallet 43 i fjor og 44 i år, noe som er de høyeste tallene noensinne, ifølge SVT.

– Det er skrekkelige tall med tanke på den menneskelige lidelsen. Det er en ekstremt bekymringsfull utvikling at vi ikke lykkes i å redusere antall dødsfall, sier politioverbetjent og gjengekspert Gunnar Appelgren i Stockholm-politiet til SVT.

299 personer er arrestert for grovt våpenlovbrudd eller ekstremt alvorlig kriminalitet med våpen i perioden fram til november. Det samme tallet for i fjor var 58 personer. Det betyr en firedobling på ett år.

800 skytevåpen er blitt beslaglagt.

Ifølge Appelgren er det mange kriminelle konflikter samtidig.

– Vi har kriminelle som er lettkrenkte, som har dårlig impulskontroll og som har tilgang på våpen. Det er en kriminell logikk i gjengene: Taper man ansikt, så skal det hevnes, sier han.

Gjengmedlemmer tatt i Stockholm

Til tross for den dystre statistikken for Sverige, har politiets gjengprosjekt (Max) i Stockholm bidratt til å redusere antallet ulovlige skytevåpen, antall forsøk på drap med våpen og antall drepte.

I Stockholm er 11 drept med skytevåpen så langt i år mot 19 i 2017.

Innsatsen har gitt de klareste resultatene i Nord-Stockholm, hvor politiet klarte å dempe gjengekonflikter. Flere sentrale gjengmedlemmer er dømt til flere års fengsel for våpen- og narkotikakriminalitet.

– Det er for tidlig å juble. Om vi har lyktes med å stoppe utviklingen, ser vi først om tre til fem år, sier Appelgren.

Politiet i Stockholm har økt tilstedeværelse på områder med narkotikasalg, utført bilkontroll og kontroll av nøkkelpersoner, økt overvåking, telefonavlytting og hemmelig kameraovervåking.

– Vår oppfatning er at vi har forhindret et stort antall skudd og sannsynligvis drap, sier Appelgren om Stockholm-politiets innsats.

Færre drap i Norge

Norge har over lengre tid hatt langt færre drap enn Sverige, også når man tar hensyn til folketallet.

– Vi har jo ikke samme utvikling eller antall drapssaker med skytevåpen. Men vi har en innsats mot gjengkriminalitet for å forhindre en slik utvikling, sier Grete Lien Metlid, leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt.

Den siste tilgjengelige statistikken fra Kripos er for 2017. 2018-tallene publiseres i januar.

– Drapsoversikten vår inneholder overlagt og forsettlig drap, mens andre land også inkluderer dødelig vold i sine oversikter. Det kan gjøre sammenligninger vanskelige. Det vi likevel kan si er at det generelt begås færre drap i Norge enn i Sverige, sier kommunikasjonssjef Ida Dahl Nilssen i Kripos til NRK.

De siste ti årene i Norge (2008–2017) var kniv brukt som våpen i 47 prosent av sakene. Kniv er det klart mest brukte drapsvåpenet i Norge, ikke skytevåpen. De aller fleste drapene i Norge skjer i private hjem.

– I tiårsperioden 2008–2017 skjedde 72 prosent av drapene i offeret eller gjerningspersonens hjem. Den generelle bekymringen i Norge har vært drap som begås i nære relasjoner. Drap med skytevåpen på åpen gate har det vært færre av, sier Nilssen.

– Høy oppklaringsprosent

Ifølge en oversikt fra NTB har det vært fem skudd-drepte i Norge i 2018. Ett av drapene skjedde i et garasjeanlegg i Oslo. Politiet mener skytingen skjedde i forbindelse med en konflikt i et kriminelt miljø selv om den drepte var et tilfeldig offer.

Metlid opplyser til NRK at Oslo-politiet har startet drapsetterforskning i åtte saker så langt i år.

– Vi har høy oppklaringsprosent på drap også i Oslo, som nok er eneste byen som kan sammenlignes med de store byene som særlig har vært utfordret i Sverige, sier Metlid.

Mens Sverige sitter med over 500 uløste drapssaker, er det tilsvarende tallet i Norge rundt 30. Et stort problem i Sverige har vært hevnoppgjør i kriminelle gjenger.

– Mange av drapene er koblet til hverandre. Skjer det ett drap, så skjer det ett til som hevn. Slik kan det fortsette ganske lenge. Det gjør også at det blir vanskeligere å oppklare dem, sa kriminolog Mikael Ryding ved politiets Nasjonale operative avdeling til Sveriges Radio i fjor.

Metlid i Oslo-politiet sier innsatsen for å oppklare voldssaker og drap i kriminelle miljøer er spesielt viktig for å stoppe voldsspiraler og forebygge nye hendelser.

– Når det gjelder gjengkriminalitet generelt, så krever det en rekke tiltak og ikke bare fra politiet, påpeker Metlid.