– BP ansatte Al Qaida-leders bror

– BP ga kontrakten til et firma som eies og ledes av Ghediri-familien. Broren til eieren er en av topplederne i Al Qaida i Maghreb, hevder eksoberst Mohammed Chafik Mesbah.

BP driver gassanlegget i In Amenas sammen med Statoil og det algeriske statsoljeselskapet Sonatrach.

– BP ga ikke navnene til algeriske myndigheter for sikkerhetsklarering. Det er kommet rapporter om at gisseltakerne hadde lister med navn over hvem som var hvem på anlegget, noe som tyder på at de hadde hjelp fra innsiden, sier eksoberst Mesrah.

Les også: Algerie innrømmer feil under gisselaksjonen

Eksoberst og presidentrådgiver

Mesbah er tidligere oberst i de algeriske sikkerhetsstyrkene, der han tjenestegjorde fra 1974 til 1996. Han hadde dermed en høy stilling innen sikkerhetsstyrkene de første årene av borgerkrigen som startet i Algerie i 1992.

– Jeg var blant annet stasjonert i Tamanrasset i 6. militærregion og kjenner derfor Sahara og ekstremistene i regionen, sier eksoberst Mesbah.

Les også: Statoil har ikke bestemt om de skal bli i Algerie

Etter at han sluttet i sikkerhetsstyrkene var han rådgiver for daværende president, Liamine Zéroual, fra 1996 til 1998. Nå arbeider han som forfatter og journalist, og har fortsatt gode kontakter til sine tidligere kolleger i sikkerhetsstyrkene.

Toppleder i Al Qaida

Transportfirmaet som skal ha fått kontrakten med BP eies av broren til Mohamed Ghediri, bedre kjent under navnet Abdelhamid Abou Zeid.

Abou Zeid har vært en av lederne for Al Qaida i Magreb (AGIM) i årevis og sto blant annet bak kidnapping av britiske Edwin Dyer og flere andre utlendinger fra Timbuktu i 2009. Dyer ble drept etter å ha vært holdt som gissel i fire måneder, etter sigende skal Abou Zeid personlig ha utført drapet.

Han omtales av terroreksperter som en av de mest voldelige og ekstreme av terroristlederne i Sahara, og skal ha stått bak flere kidnappinger og drap på europeere i regionen.

Da mannen bak angrepet på In Amenas, Mokhtar Belmokhtar, gikk ut av AQIM i fjor førte det til at Abou Zeid ble den ubestridte lederen for AGIM. Etter at islamistene tok kontroll over Nord-Mali i fjor vår, skal Abou Zeid ha kontrollert den historiske byen Timbuktu.

Nå anklages altså BP for å ha hyret et firma eiet og ledet av broren hans uten å sende navnet til sikkerhetsklarering hos algeriske myndigheter.

BP I Algerie har opplyst i en uttalelse at de kjenner til anklagene om at de har leid inn et firma med familietilknytning til AQIM, men har ikke kommentert anklagene utover det. Avisen The Telegraph har omtalt avtalen.

En talsmann for selskapet sier til avisen at anlegget ligger øde til, og 700 personer jobber der.

– Rundt 600 av dem er algirere, så hvem vet hvilke forbindelser de har? BP har ingen opplysninger om disse kontraktene, sier talsmannen.

- Dette er ikke enkelt å forholde seg til en så stor informasjonsmengde på et så fjerntliggende sted, men alt vil bli vurdert etter hvert, sier talsmannen.

Heller ikke Statoil ønsker å si noe.

«Vi ønsker ikke kommentere disse påstandene nå. På tross av alle sikkerhetstiltakene er dette grusomme terrorangrepet gjennomført og vi har varslet at vi vil gjennomgå alle relevante forhold knyttet til dette», skriver informasjonssjef Bård Glad Pedersen i en mail til NRK.no.

(Saken fortsetter under bildet)

Tror maktkamp kan ligge bak

Den tidligere obersten i sikkerhetsstyrkene Mesbah støtter at hæren gikk raskt til aksjon mot gisseltakerne og ikke startet forhandlingene. Han peker både på den generelle algeriske politikken med ikke å forhandle med terrorister, men sier også at i In Amenas var det nødvendig å gå raskt til aksjon fordi terroristene hadde begynt å skyte gislene.

Samtidig tror han at beslutningen om å gå raskt til aksjon kan ha vært en del av en politisk kamp mellom hæren og andre deler av det algeriske regjeringsapparatet.

– Jeg tror det var militæret som tok beslutningen om å gå så raskt til aksjon mot terroristene. Det var ment som et signal til regjeringen (den algeriske red.anm.) om holde seg unna Mali, sier Mohammed Chafik Mesbah til NRK.no.

Tidligere i måneden, før terrorangrepet i In Amenas, ble det kjent at Algerie hadde tillatt at franske kampfly fikk krysse algerisk luftrom på vei til angrep i Mali, sør for Algerie.

– Militæret var sterkt mot beslutningen om å tillate Frankrike å bruke Algeries luftrom til å angripe islamistene i Mali, sier den tidligere obersten og presidentrådgiveren.

Han sier at folk flest er uenige i beslutningen om å åpne luftrommet for de franske kampflyene, men at "mannen i gata" støtter hærens aksjon.

Hollande på besøk

Frankrikes president François Hollande var på statsbesøk i Algerie like før jul i fjor.

I en tale han da holdt til begge kamrene i det algeriske parlamentet tok han opp det han kalte den urettferdige og brutale måten Frankrikes 132 år lange okkupasjon av Algerie foregikk på.

Selv om Hollande ikke kom med noen eksplisitt unnskyldning, gikk han mye lenger enn tidligere franske presidenter, som enten har forsvart kolonitidens overgrep eller prøvd å forbigå dem i stillhet.

– Etter at Algerie åpnet luftrommet for de franske flyene venter jeg flere angrep, enten her i Algerie eller i Frankrike, sier Mohammed Chafik Mesbah.

Tror ikke de var ute etter Statoil

Når det gjelder selve terrorangrepet er Mesbah overrasket over at det skjedde nettopp i In Amenas.

– Det var ventet at det ville skje en terroraksjon, men det var overraskende at den skjedde der den gjorde. In Amenas ligger 1500 kilometer fra Mali og terroristene måtte gjennom Mali, Niger og Libya før de kom inn i Algerie, sier han.

Les også: Her jobbar Kripos i Algerie

Angrepet i In Amenas var den mest alvorlige og spektakulære terroraksjonen i Algerie siden borgerkrigens slutt for et tiår siden. Den tidligere offiseren tror at aksjonen var ment å gi et tydelig signal til Vesten.

– Jeg tror ikke hverken BP eller Statoil var et spesifikt mål for terroristene. Målet var å sende en beskjed til vestlige land om å holde seg unna området. Vi ser terroristene skilte mellom de utenlandske gislene, og plasserte de filippinske sammen med de algeriske, det viser at det det var Vesten som var målet, sier eksoberst Mohammed Chafik Mesbah til NRK.no.