Aminata har kuttet i jenters underliv i 30 år: – Jeg gjør bare jobben min

Det er bistandsorganisasjonen Plan Internasjonal som har intervjuet Djire. Hun sier det blodige yrket går i arv.

– Straks jeg fylte 15 år ble jeg med min mor i arbeidet som kutter. Det var min jobb å sørge for at jentene var rolige, forteller tibarnsmora fra Mali.

Bijobben gir penger og et såpestykke per jente, sier hun.

– Jeg føler ingen sympati når jeg omskjærer ei jente. Det er bare jobben min, som jeg gjør etter foreldrenes ønske.

Barberblader

Ved omskjæring fjernes hele eller deler av jentenes ytre kjønnsorganer med tradisjonelle kniver eller barberblader.

Kjønnslemlestelse har ingen helsefordel, og kan skade jentene for resten av livet. Kvinnene kan få problemer med urinering, sexliv og fødsel. I verste fall kan omskjæring ende med døden,

– Jeg har aldri hørt om at jentene har kuttet har fått problemer med sexlivet som voksne, sier Djire til bistandsorganisasjonen.

Hun sier familien er avhengig av biinntekten, men kommer likevel ikke til å lære opp sine egne døtre.

– Flere og flere snakker om omskjæring, og færre ønsker at barna deres skal gå igjennom inngrepet. Yrket er på vei ut, forklarer hun.

• Les: 18 måneder gammel jente pyntes før hun kjønnslemlestes

– I endring

Selv om den smertefulle tradisjonen er forbudt i mange land, praktiseres den fortsatt i 30 land i Afrika, Midtøsten og Asia.

6. februar markerer FN den internasjonale dagen mot kvinnelig kjønnslemlestelse.

– Kjønnslemlestelse kommer til å ta slutt fordi kulturen er i endring, sier styremedlem i Plan International Norge, Safia Abdi Haase.

Samtidig understreker hun at vi må jobbe med religion, kultur og faktakunnskap for at det skal lykkes.

Haase kommer opprinnelig fra Somalia, og ble som niåring omskåret. Året etter gjennomgikk hun inngrepet på nytt, fordi resultatet ikke ble som ønsket.

– Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg ikke kunnet bli giftet bort. Mennene må møte en sydd kropp for å kunne vise sin mandighet, forteller hun.

• Se dokumentaren: I min mors navn

– Kjønnslemlestelse fordømmes internasjonalt. Det er mye som tyder på at det er en endring på gang der jenter står i mindre fare for å bli kjønnslemlestet, sier Ingvild Lunde til NRK.

Hun er ansatt ved NKVTS, og forsker blant annet på oppfatninger av kvinnelig omskjæring.

Ifølge Lunde synes mange omskårne kvinner det er vanskelig å kjenne seg igjen i debatten, som ikke skiller tydelig på de ulike typene kjønnslemlestelse.

– De fleste forklarer at det er vanskelig å forholde seg til stigmaet kjønnslemlestelse har, og at de har vært utsatt for noe som kan ha store negative fysiske, psykiske og seksuelle konsekvenser.

• Les mer: 53 anmeldt for kjønnslemlestelse, men ingen dømt