Amatrice i Italia – jordskjelvets forbannelse

De som opplevde helvetesnatten i Amatrice, den 24. august 2016 er merket for livet. De snakker om dommedag – om noe bare de som opplevde det kan fatte.

Områdene oppe i fjellkjeden Appeninnene, nordøst for Roma, er et av verdens mest aktive jordskjelvområder.

Den nå 100 år gamle Paolina Vargiu har opplevd utallige skjelv i sitt lange liv. Men dette var det verste, sier hun.

Fra jordens indre

– Det var et jordskjelv som brølte. Det var ikke stille, slik som de andre, forteller Paolina.

– Det var et brøl som kom fra jordens indre og forferdelige rystelser som slo husene over ende. Jeg var heldig og ble hjulpet ut, men min nabo og hennes lille barn ble begravd og døde.

– Hvorfor fikk jeg leve, jeg som er så gammel, mens små barn mistet livet? spør Paolina, som fyller 101 år nå i juli.

Fortsatt en ruinhaug

Mer enn ett år og åtte måneder etter jordskjelvet er landsbyen og kommunen Amatrice fortsatt en ruinhaug.

– Fortsatt er det ingen av beboerne som har kunnet flytte tilbake til husene sine, forteller Tina Anunciata, som var i Amatrice den natten jordskjelvet rammet.

Hun og de andre i landsbyen er fortvilet over at det går så langsomt med gjenoppbyggingen.

– Kan ta 30 år

– Som du ser har det nesten ikke skjedd noe her i mitt nabolag siden jordskjelvet, sier hun.

– Området som ble rammet er så stort og ødeleggelsene så enorme at det vil ta veldig lang tid å gjenoppbygge husene – kanskje opptil 30 år, sier hun.

– Så jeg får nok ikke oppleve det. Jeg kan bare takke Gud for at jeg lever.

I brakkebyer

De som overlevde jordskjelvet i Amatrice bor nå i brakkebyer i området. De har mistet alt, og livet handler om å vente.

Jeg spør den 72 år gamle Gioacchino Murri hvordan han ser på fremtiden for landsbyen og området:

– Jeg ser ikke lyst på fremtiden. Jeg frykter at det vil ta flere tiår å bygge opp det som er ødelagt, sier han.

Lever av tilreisende

70 prosent av eiendommene i Amatrice er feriehus, og økonomien i området er helt avhengig av disse eierne, understreker Gioacchino Murri:

– Disse huseierne legger igjen masse penger når de kommer hit og tilbringer feriene sammen med familie og venner, sier han.

– I tillegg er vi avhengige av turismen. Men nå er alt dødt, og selv om restauranter og hoteller etter hvert åpner, er det ingen kunder. Amatrice er blitt en spøkelsesby, sier 72-åringen.

Solidaritet

Katastrofen i Amatrice fikk frem det beste i det italienske samfunnet: solidariteten fra vanlige mennesker, som uten å stille spørsmål gjorde en kjempeinnsats for dem som var blitt rammet.

En av hjelperne er Mario Feliziani, som selv eier et feriehus i Amatrice.

Han mener arbeidet med å hjelpe ofrene har fungert godt, men at gjenoppbyggingen går alt for langsomt:

Staten svikter

– Det er forsinkelser i arbeidet med å rydde opp i området, og det er forsinkelser i byggingen av nye og jordskjelvsikre boliger, sier han

– Dette er jo statens oppgave, og dessverre ser vi nok en gang det som er så typisk for Italia, at det offentlige fungerer dårlig.

– Det er for mye byråkrati og for lite effektivitet, sier Mario Feliziani.

• Les også: Gitt opp å finne overlevende i Amatrice
• Les også: Lovar å byggje opp igjen jordskjelvramma landsbyar til gammal prakt

En perle i ruiner

Amatrice var en av Italias vakreste landsbyer, og et begrep i landets gastronomi.

Alle kjenner stedets berømte pastaretter, som "Spaghetti all'amatriciana", og millioner av italienere fortviler over at denne perlen i Appeninnene er blitt forvandlet til en ruinhaug.

Og mest av alle lider selvsagt de som ble direkte rammet av tragedien for drøyt ett år og åtte måneder siden.