– Friheten vil seire i Kina

Ai Weiwei ble verdenskjent etter å ha designet Beijings nasjonalstadion, Fugleredet, og etter den store utstillingen på Tate Modern Gallery i London, hvor han presenterte én million solsikkefrø støpt i porselen og håndmalt av 1600 kinesiske kunstnere.

Men han er også en kjent regimekritiker, og i april i fjor syntes kinesiske myndigheter det fikk være nok av kritikken mot diktaturet og maktmonopolet til Kinas kommunistparti.

Han ble ulovlig fengslet, uten formelle anklager mot seg. Verken familie eller kolleger visste hvor han ble holdt.

• Les: Kinesisk kunstner forsvunnet

Etter massivt press fra utlandet ble han sluppet fri etter tre måneder, men er fortsatt i en slags husarrest.

Han er fratatt passet og har ikke lov til å forlate Beijing. Når utstillingen med arbeidene hans åpner på Kistefos-museet på Jevnaker neste mandag, er det derfor uten ham selv til stede.

• Les: «Hvem er redd for Ai Weiwei?»

Under overvåking

Den politisk aktive kunstneren har forbud mot å snakke med utenlandsk presse, noe han ikke lar seg merke av. Like lite som han lar seg merke av at han er under overvåking.

– Jeg ble advart av politiet mot å snakke med den utenlandske journalisten som snart skulle komme på besøk, sier Ai Weiwei nøkternt når vi møter ham i hans atelier i Beijing.

– Så du er nok overvåket nøye, du også.

• Les: Overvåket og gjennomlyst

Situasjonen for alle som kritiserer diktaturet og maktmonopolet til Kinas kommunistparti har blitt verre det siste året. Mange opposisjonelle og uavhengige advokater har blitt arrestert og torturert i hemmelig fangenskap.

• Les: Kunstneren som elsker framtida, men som blir arrestert av nåtida

Slike hemmelig fengslinger er ikke tillatt etter kinesisk lov. Men makthaverne bryr seg ikke om loven fikk Ai Weiwei høre i klartekst under ett av de mer enn 50 avhørene han ble utsatt for.

– De sier til deg at loven ikke betyr noe, at de står over loven. Så du begynner å fundere: De sier de er over loven? Men ja, de sier sannheten, de ER over loven. Hvis du ikke forstår dette, så forstår du ikke Kina, sier Ai Weiwei.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stirring som tortur

Det ble aldri reist noen formell anklage eller gjort noen formell arrestasjon av Ai Weiwei. Han aner fortsatt ikke hvem som står bak.

– Hvem fengslet meg? Ingen ville gi meg noe svar. Hvem løslot meg? Ingen ville gi meg et svar på det heller. Hvem står bak når jeg fengsles neste gang? Jeg vil ikke få vite. Det er som et mysterium, og staten er som en tryllekunstner, sier Ai Weiwei.

Ai Weiwei forteller hvordan væpnede vakter hele tiden satt og stirret på ham under fangenskapet, for å bryte ham ned psykisk. Han kaller det psykisk tortur.

– De er der, i det samme rommet, hvor de bare stirrer tomt på deg – også når du sover. Lyset er på hele tiden. De gjør alt de kan for å sette deg under mest mulig psykisk press, sier han.

Kunstneren ble forhørt om sine forbindelser til utlandet. Han ble konfrontert med påstander om at kunsten hans var plagiater. Og han ble spurt hvorfor han til stadighet kritiserer kinesiske myndigheter.

– De spurte meg ut om min virksomhet på nettet, om mine intervjuer med utenlandske media, om disse utenlandske «anti-Kina-forbindelsene» var min hovedaktivitet. Og hvorfor jeg maste om maktfordelingsprinsippet.

Twitter-forbud

Ai Weiwei er en frihetselskende sjel og lar sjelden en anledning gå fra seg til å kommentere politiske spørsmål.

Myndighetene har stengt hans kinesiske mikroblogg, weibo, i et forsøk på å få ham til å tie. Likevel fortsetter ham, gjennom Twitter, selv om sikkerhetspolitiet har nedlagt forbud mot det også.

Det vestlige nettstedet er forbudt i Kina, men svært mange klarer å komme seg rundt den kinesiske Internett-brannmuren. Også Ai Weiwei.

– Jeg har ikke lov til å tvitre, overhodet. Det er en politiordre, sier han med skjevt smil. Smilet forklarer hva han mener om den beskjeden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Frihetstrang i folket

Mange unge kinesere henvender seg til ham hver eneste dag, for å søke nye ideer i det ensrettede Kina.

– Så jeg er på en måte en lærer, og det er litt som på et universitet. Vi spøker ofte oss imellom: «Velkommen til det frie land».

For frihetstrangen er svært sterk, også hos ungdom som i utgangspunktet ikke bryr seg om politikk, forteller Ai Weiwei.

– Unge mennesker, selv de som ikke forstår seg på eller er interessert i politikk, ønsker å ha en viss frihet. Men når de føler at deres fremtid begrenses, at deres utsikter til et godt og fritt liv blokkeres, så vil de vende seg mot makten. Først da tror jeg endring vil komme, sier Ai Weiwei.

Selv om undertrykkelsen av dem som går foran i denne frihetskampen er stor, er han sikker på at Internett bringer store forandringer også i Kina, blant annet i forhold til ytringsfrihet.

– Det er simpelthen umulig å stanse denne utviklingen, og det er ikke de (de nåværende myndighetene red.anm.) som kommer til å få det siste ordet, mener han.

Han mener kampen for større frihet er et felles ansvar.

– Jeg mener veldig sterkt at alle kan gjøre noe, og alle bør gjøre noe. Ikke bare for å endre samfunnet, men for å rettferdiggjøre ditt eget liv, at livet har en mening.

– Den meningen inkluderer kampen for frihet. Kamp for din egen frihet, og kamp for andres. Frihet og rettferdighet er en sosial forutsetning, og ikke bare for deg selv, sier Ai Weiwei og forklarer med det hvorfor han er villig til å ofre mye.

Kunstneren mener det er et paradoks at myndighetene forlanger at folk i Kina skal være kreative, samtidig som de nekter dem frihet.

– Frihet er helt nødvendig for alle typer kreativitet. Frihet er i hele tatt nødvendig for din egen integritet, sier Ai Weiwei.

Nasjon uten visjon

Det har blitt betydeligere strammere i Kina etter Den arabiske våren sprang ut i Midtøsten.

– Er de øverste lederne i Kina mer engstelig enn tidligere?

– Det er vanskelig å vite om det finnes et spesielt sjikt med ledere som bestemmer, når alt kommer til alt.

– For vi er en nasjon uten visjon, uten ideologi, uten noen klar vilje om hvilke retning samfunnet skal – utenom å tjene penger og overleve, sier han.

Etter at Ai Weiwei ble løslatt, ble han presentert for anklager om at selskapet hans skyldte millioner i skatt. Han har kalt skattesaken for utpresning, og en pris han må betale fordi han har brukt ytringsfriheten.

• Les: Ai Weiwei betaler millioner i skattesak
• Les: Ai Weiwei mener skattesaken kan blottlegge Kina

Deler av kunsten hans er også stemplet som pornografisk.

– Under avhørene ble jeg spurt om hvorfor bildene mine var pornografiske. Jeg svarte at bildene viser kun vanlige nakenhet, men politiet fortalte meg at fordi de (bildene red.anm.) hadde over 3000 klikk på Internett, var det ikke lenger kunst, men pornografi.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Setter pris på Norge

Han er oppmuntret over den blinde aktivisten Chen Guangcheng som nylig klarte å unnslippe sine fangevoktere som holdt ham i ulovlig husarrest, og flyktet inn i den amerikanske ambassaden i Beijing.

– Hvis en blind man klarer det, så klarer alle det. Det var noe veldig symbolsk over det, sier Ai Weiwei.

Den verdenskjente kunstneren er beæret over at hans arbeider stilles ut i Norge, landet hvor hans landsmann, demokratiforkjemperen Liu Xiaobo, ble tildelt Nobels fredspris.

– Det er en noe jeg verdsetter veldig høyt. Og dere har en tradisjon som er verdt å respektere, sier han.

Ved avskjeden lover jeg å sende ham lenken til intervjuet. Jeg forklarer at for å kunne se saken, må han over den kinesiske brannmuren, siden nrk.no fortsatt er forbudt og blokkert i Kina, slik det har vært siden Nobelprisen ble tildelt.

– Men det er noe du og NRK skal være svært stolte over, sier Ai Weiwei.