AfD-topp vil ikke være med i partiets parlamentariske gruppe

AfD fikk en oppslutning på 12,5 prosent i søndagens valg og er dermed Tysklands tredje største parti.

Selv om valgresultatet omtales som en stor seier for AfD, som tidligere ikke har vært representert i Forbundsdagen, er det allerede full strid i partiet. Partiets tidligere frontfigur Frauke Petry ga i dag overraskende beskjed om at hun ikke vil tilhøre den nye fraksjonen til AfD i nasjonalforsamlingen.

• Urix forklarer: Angela Merkel – vinneren som tapte

– Kan ikke gi troverdig regjeringsalternativ

– Et anarkistisk parti kan ha suksess i opposisjon, men kan ikke gi velgerne et troverdig regjeringsalternativ, sa Petry under en pressekonferanse sammen med flere andre AfD-ledere mandag.

Petry forlot pressekonferansen uten å ta spørsmål.

Det har lenge vært strid innad i AfD. Frauke Petry har gjennom valgkampen markert avstand til den mest ytterliggående delen av partiet.

Les også: Demonstrasjoner i Berlins gater mot AdF sin valgfremgang

Som lyn fra klar himmel

Erklæringen til Petry kom åpenbart fullstendig overraskende på de andre partitoppene som var til stede på pressekonferansen.

En stor del av journalistenes spørsmål dreide seg om splittelsen i partiet, men ledelsen forsøkte å dempe det som skjer nå.

– Vårt parti er ikke nå avhengig av personer, det er sakene vi skal kjempe for som er viktige, understreket partileder Jørg Meuthen.

Les også: Alternativ for Tysklands nye ansikt

– Stor avstand

Konfliktnivået i ledersjiktet i partiet har steget den siste tiden. På spørsmål om resten av partiledelsen beklager at Frauke Petry nå trekker seg, svarte Alice Weidel slik:

– Det er jo alltid trist å se talenter gi seg, men de siste månedene har det blitt tydelig at avstanden mellom oss har blitt for stor.

Alice Weidel, som har vært en synlig frontfigur gjennom valgkampen, sa også at de to ikke har snakket sammen på flere måneder, og hun mente også at partiet kan takke henne og partikollega Alexander Gauland for det gode valgresultatet.

Den foreløpige opptellingen viser at Alternativ for Tyskland får 94 mandater i parlamentet.

Weidel sa også at partiet vil bruke posisjonen sin i opposisjon til aktivt å motarbeide regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk.

Harde beskydninger

På pressekonferansen fikk ledelsen i AfD også spørsmål om anklagene i valgkampen der partiet blir sammelignet med nazistene på 1930-tallet.

– Det må være grenser for beskyldningene som rettes mot oss, sa partileder Meuthen.

Han understreket at AfD er et lovlig parti i en rettsstat, og han oppfordret politiske motstandere til å holde en mer edruelig tone i debatten.

Ungt parti – langvarig strid

Bare fire år er gått siden AfD ble stiftet. Partiet har vært preget av indre maktkamper og uenighet om retningsvalg, uten at det ser ut til å ha skremt vekk velgerne.

Den første tida var det euroskepsis som var partiets kjernesak. Men da AfDs første leder Bernd Lucke ble presset ut av Frauke Petry i 2015, begynte partiet å bevege seg i en ny retning der innvandringsmotstand og islamkritikk ble løftet fram som de viktigste sakene.

I vår ble Petry selv skubbet til side av en ny ledelse, og partiet tok enda noen skritt til høyre.

Ett av stridsspørsmålene er også om AfD skal fortsette en knallhard og kompromissløs linje, eller om det skal sikte mot å delta i regjering i forbindelse med neste valg i 2021.