«Monsieur Europa»: Derfor kom Macron til EU-parlamentet

Den franske presidentens forsvar av EU er å gå til direkte angrep på dem som ønsker å bryte eller bygge ned det europeiske prosjektet. Det er å snakke om håp og ambisjoner for et sterkere EU som gjør mer og ikke mindre sammen. Det skjedde også da han møte EUs folkevalgte i Strasbourg dag.

Macron har ambisjoner om å bruke det første valget på nytt EU-parlament etter Brexit til å gi EU en ny og forsterket tro på seg selv.

En energisk Macron trivdes tilsynelatende godt i en til tider hard ordveksling i EU-parlamentet.

I praksis ble den franske presidentens opptreden en etappe i en valgkamp han håper skal gi hans parti La Republique En Marche et europeisk-gjennombrudd.

Demokratiet er vår beste sjanse

– Svaret på det autoritære er ikke et autoritært demokrati, men den autoriteten som ligger i demokratiet, sa Macron i et forsvar for et åpent og liberalt demokrati.

I uttalelsen lå en knapt tilslørt kritikk av regjeringene i Polen og Ungarn, der dypt konservative og nasjonalistiske regjeringer ligger i konflikt med EU i flere spørsmål knyttet til rettsstatsprinsipper, demokrati og menneskerettigheter.

Uttalelsen hadde også en klar adresse til lederen for Nasjonal Front, Marine Le Pen og hennes allierte i Italia, Matteo Salvini. Salvini er leder for Lega som var en av valgvinnerne i valget i Italia i mars. Le Pen var Macrons utfordrer i den siste valgomgangen i det franske presidentvalget i mai.

De misfornøyde

Både Le Pen og Salvini ønsker å avskaffe det EU som eksisterer i dag, og å gi nasjonalstaten en større rolle. Begge er tilhengere av Ungars nylig gjenvalgte statsminister Viktor Orbán.

Lovet mer penger til EU

Innholdet i Macrons tale kan forenklet sorteres i konkrete forslag og mer langsiktige visjoner:

Konkrete forslag:

• Større bidrag fra Frankrike til EU-budsjettet.
• En digitalskatt (Macron har støttet høyere skatt på verdens største IT-selskaper).
• En karbonskatt for å bekjempe klimagassutslipp.
• Et eget EU-fond som direkte finansierer lokalsamfunn som tar imot og integrerer flyktninger

Visjoner:

• En langt mer sammenknyttet økonomi i EU.
• Et EU med felles sosial- og skattepolitikk
• Et EU med et sterkt forsvar- og sikkerhetssamarbeid
• En ny asyl- og innvandringspolitikk

Emmanuel Macrons er Frankrikes yngste og mest ambisiøse statsleder siden Napoleon.

Løftet om større bidrag fra Frankrike til EU, forutsetter at presidenten lykkes med å endre både sitt eget land og EU.

Å reformere og skape et mer konkurransedyktig Frankrike er i Macrons øyne en del, og forutsetning for, en større plan om å reformere og skape et mer konkurransedyktig Europa.

Reformarbeidet møter økt motstand i form av protester og streiker på hjemmebane, og den franske presidenten er også litt etter sitt eget tidsskjema i EU.

I Frankrike har Macron og hans parti Le Republique En Marche rent flertall i parlamentet, mens i Europa må Macron finne kompromisser.

Tysk forsiktighet

Emmanuel Macron har sett det som grunnleggende viktig å utforme en ny EU-politikk i samarbeid med Tyskland.

Samarbeidet ble forsinket av at det etter valget i høst gikk måneder før Tyskland fikk en ny regjering. Da Angela Merkel endelig igjen ble en fullverdig samtalepartner, har tysk forsiktighet vunnet over lysten til å omfavne Marcrons ønske om rask endring.

Macron ønsker seg et fullverdig europeisk pengefond som skal kunne garantere for Euroen, et eget budsjett og en egen finansminister for Eurosonen.

Tyskland ønsker også å styrke Euroen, men Berlin kvier seg for å ta økt økonomisk risiko. Kompromisset kan komme til å ligge nærmere det Berlin enn det Paris ønsker, da i form av et mindre investeringsbudsjett for Eurosonen.

Mer Vs Mindre EU

I møtet i EU-parlamentet fikk Macron kritikk for å legge for stor vekt på den tysk-franske aksen. Representanter fra høyre til det ytterste høyre forsøkte også å få Macron til å innrømme at å styrke EUs suverenitet, er å svekke nasjonalstatens suverenitet.

Politikere på tvers av det politiske spekteret, og fra land fra Hellas til Belgia, minnet ham om at det i EU er 28 medlemsland, 27 etter at Storbritannia går ut til neste år.

Kritikken gjorde et begrenset inntrykk på Macron. Den franske presidenten er klar på at uten Tyskland og Frankrike, vil lite skje.

Macron avviste også kritikken fra Marine Le Pens tidligere strateg Florian Philippot ved å hevde at styrket europeiske suverenitet utfyller, og ikke går på bekostning av, nasjonal suverenitet.

Derimot anerkjente Macron raseriet som den EU-folkevalgte Florian Philippot setter ord på.

Et eksempel Macron selv har brukt er frustrasjonen arbeidere i Frankrike føler når de blir utkonkurrert av øst-europeere som tar lavere betalt.

For Florian Philippot som i høst brøt med Marine Le Pen og dannet sitt eget parti, Les Patriotes, er løsningen å finne i nasjonalstaten.

Macron mener løsningen er å utforme regler for hvor lite du kan betale dine arbeidere i EU, samt en felles skattepolitikk. Altså det motsatte av det Philippot ønsker: mer og ikke mindre EU-styre.

Macrons justering

Det er mye Macron har måtte utsette eller sette til side. Ideen om at noen av representantene til EU-parlamentet skulle velges fra partilister som gikk på tvers av medlemslandene, har ikke fått tilslutning.

Både ambisjonen om å starte opp søsterpartier av En Marche, og valgsamarbeid med likesinnede partier i andre EU-land, er satt på vent.

I Tyskland finnes det ingen naturlige samarbeidspartnere. I Italia gikk det demokratiske partiet PD og Macrons politiske allierte Matteo Renzi på et stygt nederlag. Det er kun i Spania, i form av det liberale partiet Ciudadanos, Macron akkurat nå har noe å hente i form av en allianse i ett av de større EU-landene.

Det er en slags dobbel-ironi at det er nettopp anti-EU-partiene i Italia, Frankrike, Nederland, og de Brussel-kritiske partiene i Ungarn og Polen, som kunne ha hatt mest å vinne på å stille felles partilister i EU.

Et gjennombrudd i EU-parlamentet for Emmanuel Macron og hans knapt to år gamle parti i EU-valget til neste år, er det franske velgere som må gi ham.

Det Macron oppnådde med sin tale og møtet i Strasbourg var å løfte frem EU-parlamentet som viktig arena. Det er en type anerkjennelse de EU-folkevalgte ikke er bortskjemte med.

– Vi har ulike ideer om hva EU skal være, og neste år blir disse ideene testet ved valgurnene. Det ser jeg frem til, sa en politisk motstander som ønsker seg et vesentlig mindre og annerledes EU enn Emmanuel Macron.