– Taliban forbereder seg på at Norge trekker seg ut

Rahmatullah Turkistani er provinsens mektigste usbekiske politiker, dels fordi han leder Provinsrådet, mer fordi han er gammel kriger og kjenner de rette folka.

Det blinker i en gigantisk gullklokke bak skrivebordet. Han kalles bare «høvdingen», og det stod en kø av folk som ventet på audiens da vi kom.

Turkistani er en av dem som deltar regelmessig i rådslaging med de norskledede sikkerhetsstyrkene i provinsen. Han vet det meste og styrer det han makter.

• Les også: Afghanerne tar over i Afghanistan

Uromakere = pashtunere

Ramatullah Turkistani virker oppriktig når han frykter konsekvensene av at NATOs norskledede stabiliseringsstyrke trekkes ut.

– Sikkerheten blir dårligere. Allerede nå er vi bekymret.

– Taliban har økt aktiviteten etter at de fikk vite at stabiliseringsstyrkene trekker seg ut. De siste fire månedene har antall selvmordsangrep og drap økt betydelig, sier Turkistani.

Han ramser opp distrikt etter distrikt hvor han mener opprørsaktiviteten har økt.

For Turkistani er det meste enten «Taliban» eller «kriminelle».

Taliban er dominert av pashtunere, og Turkistani avviser at hans egen folkegruppe, usbekerne, bidrar til uroen.

• Bakgrunn: Faryab - hundre år med konflikter

Lokale sjefer nekter å la seg styre

Sjefen for den norskledede stabiliseringsstyrken i Faryab, oberst Odd Andreas Søbstad, har vært inn og ut av Faryab-provinsen fra starten i 2004 og kan sammenlikne da og nå.

• Les: Den norske modellen i Afghanistan

Søbstad peker og forklarer på kartet foran oss. Det er ingen tvil om at Taliban er blitt sterkere.

– Det fantes ikke noe Taliban her i 2004. Om vi bruker opprørere som en fellesbetegnelse, fantes det knapt opprørere her i 2004. De har kommet mer og mer på banen.

– Det «typiske» er folk som tidligere bare var en lokal sjef i en dal, som vi tidligere ikke var i kontakt med, men som vi nå forsøker å få under myndighetenes styring. Det er de ikke interessert i. Da setter de seg imot, og blir det vi kaller «opprørere».

– Det er fortsatt over 100.000 vestlige soldater i Afghanistan, og er det ikke sannsynlig at det i seg selv kan gjøre det enklere for Taliban og andre å mobilisere befolkningen til kamp?

– Jo, medgir den norske sjefen.

– Det er jo mange som anser oss både som vantro og okkupanter.

–Og da hjelper det ikke hvor gode intensjoner dere har?

– Nei, det er veldig vanskelig å tilbakevise påstander.

– Vi prøver med folkeopplysning og informasjonsoperasjoner. Men det å komme ut i et land som har stor analfabetisme, der hvor det som sies på fredagsbønnen av en mulla, som gjerne er den folk tror på, det har vi vanskeligheter med å konkurrere mot, sier Odd Andreas Søbstad.

Den norske obersten tror at de norske styrkene, etter all sannsynlighet, har blitt rammet av aksjoner fra de lokale opprørerne.

– Det regner jeg med. Det er jo den på den måten de kommuniserer at de anser oss som fienden.

• Les også: Ny rapport: – Taliban er villig til å legge ned våpnene

Mentalt og praktisk skille

Pashtunerne er i kraftig mindretall i Faryab-provinsen, bare 13–14 prosent.

Det usbekiske flertallet er lite interessert i å utvikle fattige pashtunske landsbyer, og sikkerhetssituasjonen har gjort at heller ikke norsk bistand har nådd fram dit i særlig grad.

Det norske forsvarets forsøk på å bøte på skjevhetene i provinsen har ikke vakt særlig entusiasme, verken hos lokale usbekiskdominerte myndigheter eller hos de afghanske sikkerhetsstyrkene.

Oberst Søbstad forteller om en hendelse i august, da amerikanerne stilte penger til disposisjon for å bygge en bro over en elv mellom pashtunske og usbekiske landsbyer. Norske styrker skulle bidra til å sikre området, men prosjektet forutsatte at også afghanerne bidro med soldater eller politi.

– Alle var enige, men det var ingen som ville stille med afghanske sikkerhetsstyrker, til tross for at alle sjefene i provinsen mente det var et viktig prosjekt.

– Da kom det ganske tydelig fram at det ikke var noen interesse av å ha noen forbindelse over elva, mellom det pashtunske og det usbekiske området, sier Søbstad.

Det ble ingen bro. Amerikanerne er alt ute, og om 20 dager de norske også.

Men verken den amerikanske eller norske tilbaketrekkingen skyldes vurderingen av situasjonen på bakken. Finanskrise og få suksesshistorier har gjort krigen upopulær i de fleste NATO-land. Derfor drar vi, så å si i samlet flokk.