– Sendte tegnefilm på TV etter Tianjin-eksplosjon

De første timene etter den kraftige eksplosjonen i den kinesiske millionbyen Tianjin der minst 44 personer er drept og flere hundre såret, er det flere som skriver at den lokale TV-stasjonen i byen sendte en animasjonsfilm på TV.

– Det kan tyde på at pressen rett og slett ikke vet om dette skal bli en stor og offentlig sak der alle i Kina må støtte opp om Tianjin, eller om myndighetene betrakter saken som politisk sprengstoff fordi det sier noe om at det ikke er god nok sikkerhet, sier Elin Sæther, førstelektor ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på kinesiske medier og kritisk journalistikk i Kina. Etter å ha gått igjennom de største kinesiske mediene ser hun at det foreløpig er en distansert dekning av hendelsen.

– Det rapporteres om eksplosjonen over alt og det er mange bilder av de materielle skadene, men i disse mediene er det ingen bilder av skadde mennesker og ingen historier med en menneskelig vinkling. Det blir spennende å se om det kommer senere, sier hun.

– Partiet framstilles som omsorgsfullt

Den kinesiske pressen kan bli bedt om å følge det statlige nyhetsbyrået Xinhua sin dekning. Foreløpig er det Xinhuas vinkling som preger nyhetsdekningen av eksplosjonen, forteller Sæther.

– Det statlige nyhetsbyrået Xinhua legger vekt på at partileder Xi Jinping oppfordrer hele Kina til å støtte Tianjin og at man må finne årsaken til katastrofen. Slik kommer partiet i en posisjon der det framstår som omsorgsfullt, sier Sæther.

På indeksen for pressefrihet i 2015 rangeres Kina som det femte dårlige landet av 180 land, og er dermed et av landene det er vanskeligst å være uavhengig, kritisk journalist.

Sæther forteller at propaganda departementet i landet er med på å bestemme hvordan saker skal vinkles.

– Alle nyheter er underlagt politisk kontroll og redaksjonene må forholde seg til de politiske signalene som kommer til enhver tid. De får beskjed om hva som ikke kan publiseres, sier hun.

– Selvsensuren står sterkest

I 2014 ble ingen journalister drept i Kina, og ifølge Sæther fengsles sjeldent journalister. Hvis man går imot partiets ønsker er den vanligste konsekvensen å miste jobben.

– Det er veldig mye det er greit å skrive om, men man skal være forsiktig med saker som maler et mørkt bilde av situasjonen i Kina. Det er heller ikke har lov til å problematisere ettpartistyret, sier Sæther og legger til:

– Selvsensuren har blitt den viktigste formen for sensur i et slikt system. De fleste saker som går for langt eller vinkles feil vil lukes ut av selvsensuren i hvert mediehus.