Russlands utenriksdepartement opplyste mandag kveld at de har kalt inn Norges ambassadør på teppet i Moskva.
De krever en umiddelbar forklaring på hvorfor tjenestemannen Mikhail Botsjkarjov (51) er pågrepet og siktet for spionasje, at anklagene trekkes tilbake og at Botsjkarev løslates.
I en uttalelse truer russiske myndigheter også med represalier.
Iver B. Neumann, som er professor i Russland-studier og direktør ved NOVA på Oslo Met, mener Norge må vente seg en reaksjon.
– At det kommer en reaksjon, er som ventet. At man benekter at noe har skjedd, har vært den russiske holdningen til alle slike saker lenge for eksempel i Skripal-saken, sier Neumann til NRK.
Heller ikke Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski er overrasket:
– Det er standard prosedyre. Vi må regne med at det er en slags dialog bak kulissene. Man må forvente at det kan bli litt krassere hvis det ikke kommer noen avklaring fra norske myndigheter, sier Godzimirski.
Det russiske utenriksdepartementet i Moskva kalte inn Norges ambassadør på teppet og krevde en forklaring på spionasjesiktelsen.
Foto: Mladen Antonov / AFP– Spisset språk
Neumann mener det mest interessante, er språkbruken.
– Til å være en diplomatisk reaksjon, er det en meget skarp ordbruk, sier Neumann.
Språkbruken er påvirket av det internasjonale politiske klimaet, mener Lars Rowe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt
– Forholdet mellom Russland og den vestlige verden har gjort at språkbruken i den russiske utenrikstjenesten har blitt spisset de siste årene. Denne ubehagelige tonen er etter hvert normalen i russiske uttalelser, sier Rowe.
- Les mer:
– Vil vise avsky
Rowe mener det er første gang at en russisk borger er pågrepet for spionasje i Norge i moderne tid. Historisk sett har det vært russiske diplomater som har immunitet som har blitt anklaget for spionasje.
Vanlig prosedyre har da vært at Norge har utvist den aktuelle diplomaten. Så har Russland svart med å utvise en eller flere norske diplomater som en motreaksjon.
– Det samme ligger ikke i kortene denne gangen. For det er ikke en diplomat som er tatt i Norge. Og forhåpentligvis vil ikke Russland arrestere flere norske sivilister i Russland. Jeg tror det viktigste for russisk side her er å uttrykke avsky, fordi de mener norske myndigheter har arrestert en uskyldig mann, sier Rowe.
SPIONSIKTET: Frode Berg er siktet for spionasje i Russland.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix– Foruroligende
Rowe viser til at Russland har arrestert og anklaget nordmannen Frode Berg for spionasje. Han reiste til Russland som sivilist, men har innrømmet at han har jobbet for den norske etterretninga. Nå har Norge altså arrestert en russisk borger for spionasje i Norge.
Rowe mener det er en negativ utvikling:
– Hvis det stemmer at det er en sivilist, det vil si at han ikke er utdannet etterretningsmessig, men likevel er på oppdrag for russisk etterretning, er det like alvorlig som Frode Berg-saken. Det er alvorlig hvis etterretningstjenestene på begge sider bruker sivile til å gjøre oppgaver for myndighetene. Alle stater driver med etterretning, men det er en foruroligende utvikling hvis etterretning gjennomføres av sivilister, sier Rowe.
Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski mener det ikke er noen direkte kobling mellom Frode Berg-saken og spionanklagene mot den russiske mannen. Men at sakene likevel kan bli sett i sammenheng:
– I og med at en norsk statsborger sitter fengslet i Russland, må vi regne med at disse sakene kobles sammen på et tidspunkt. Det kan ta litt tid før man får en løsning, i hvert fall noen måneder.
- Les mer:
– De har en verktøykasse med ting de kan gjøre
Neumann mener derimot at utvisning av diplomater kan være en mulig reaksjon fra Russland.
– De har en verktøykasse med ting de kan gjøre. De kan avslutte forhandlinger på et annet felt. De kan tilbakekalle diplomater eller utvise norske diplomater. De kan også sette spørsmålstegn ved bilaterale ordninger mellom Norge og Russland og trappe opp nærværet på Svalbard, sier Neumann.
– Russland har et stort markeringsbehov om dagen. De vil minne verden på at de eksisterer og at de hevder å være en stormakt. Det peker mot en eller annen reaksjon, men hvor skarp og hva slags form det vil ta, er vanskelig å si, sier Neumann.
Rowe sier at det ikke bare er russisk etterretning som er aktiv for tiden på grunn av vestlige lands spente forhold til Russland:
– Også norsk etterretning er trolig mer aggressiv. Det er en utvikling som følger den allmenne utviklingen mellom Russland og vesten – en spiral av hendelser som ikke vil slutte med det første og som er negativ for de fleste til slutt, sier Rowe.
