– Høye matpriser er Putins største trussel

Russlands økonomiske situasjon ser ut til å bli mørkere og mørkere, og russerne begynner virkelig å merke det i hverdagen.

– Et regime som er trengt opp i et hjørne, er mer uforutsigbart enn andre regimer. Det kan bli skummelt også for land utenfor Russland, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Tor Bukkvoll til NRK.

Men foreløpig ligger de mørke skyene over Russland.

Siden i fjor sommer er oljeprisen mer enn halvert og har falt til rundt 50 dollar, og vestlige sanksjoner har fått investorene til å flykte fra landet.

Rubelen stuper

Situasjonen har ført til høy inflasjon og et kraftig fall for rubelkursen.

I januar i fjor måtte man betale rundt 33 rubler for én dollar. Nå, ett år etter, må man ut med nesten 63 rubler.

Med rubelens dramatiske fall har også prisøkningen i Russland galoppert – samtidig som landet har stanset importen av vestlige matvarer som svar på sanksjonene fra Vesten. Ut med franske oster og norsk laks i Russland, som har vært en av verdens største importører av mat.

Nå river den økonomiske krisen i lommeboka til den jevne russer. Matvareprisene har skutt i været.

Prisene på kjøtt, fisk og grønnsaker steg med rundt 20 prosent i fjor.

Prisen på sukker gikk opp 40 prosent.

– Hvis noe skal trigge en folkelig motstand mot Putin, er det prisstigningen – selvom et folkeopprør er lenger unna, sier Tor Bukkvoll.

– Alle meningsmålinger viser at det russere frykter mest av alt, er prisstigning. Hvis den fortsetter, kan støtten til president Putin fort falle. Det kan igjen gjøre at deler av den russiske eliten tenker at det kanskje ikke er så smart for deres personlige skjebne å ha sitt navn og sin person så tett knyttet til Putin. Her kan ting skje fort.

Foreløpig har russerne ikke rettet sin misnøye mot president Vladimir Putin.

En meningsmåling før helgen viste at over syv av ti ville stemt på Putin dersom det var valg i dag.

– Nå mener nok mange av russerne at dette er Vestens skyld. Så lenge flertallet mener det, blir det ikke noe folkeopprør. Men jeg ser ingen grunn til at Russland skal være immun mot det, sier Bukkvoll.

• Økonomisk trøbbel gir ikke russere flest panikk

Også Nupi-forsker Julie Wilhelmsen peker på Putins problem.

– Prisstigning og alle andre konsekvenser av en økonomisk krise er selvfølgelig problematisk for Putin-regimet, fordi deler av regimets legitimitet er bygget på at folk har fått det bedre materielt sett, sier Wilhelmsen.

Før jul ble enkelte butikker nærmest tømt for blant annet elektroniske varer og møbler av russere som ville sikre seg før ytterligere prishopp

– Den veldig anti-vestlige retorikken kan bli trappet opp i et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra de økonomiske problemene internt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Opprør og splittelse

Tradisjonelt sett har det vært slik at man i Russland ikke skylder på tsaren, men heller tenker at det må være folk rundt ham som har gitt dårlige råd.

Putin går i så fall fri, mens en vrede kan rettes mot regjeringen, byråkratiet eller eliten.

Dersom den russiske økonomien fortsetter mot stupet, kan det imidlertid ramme også Putin.

– Varer denne situasjonen over lengre tid, er det to steder man kan få en politisk reaksjon: Innad i eliten eller i befolkningen. Foreløpig er det ikke noe som tyder på noen av delene, men dette er forhold som ofte er vanskelige å se på forhånd. Hvis de kommer, kommer de fort, sier Bukkvoll.

– For regimets del er det skumleste hvis disse to tingene skjer samtidig. Et begynnende folkeopprør kan føre til elitesplittelse – i ytterste fall kan vi da få et regimeskifte.

Bukkvoll tror det er fem mulige konsekvenser av Russlands økonomiske krise:

• Russland sitter rolig og venter på at oljeprisen skal gå opp igjen, så fortsetter alt som før – med redusert vekst.
• Det blir en økonomisk liberalisering uten tilsvarende politisk liberalisering. De lærde strides riktignok om det ene er mulig uten det andre.
• Økt innstramming, at landet delvis går bort fra markedsøkonomi og mot en modell som ligner mer på Sovjetunionen.
• Det oppstår en elitesplittelse.
• Det blir folkeopprør.

– Hvor stor er muligheten for eliten å få til et regimeskifte dersom de ønsker det?

– Det er ikke umulig, men det vil avhenge av hvor mange man får på sin side. Å velte lederen er jo noe som er fryktelig risikabelt, og man kan ikke akkurat drive kampanje for det på forhånd, sier Bukkvoll.

– Skarpe fronter mellom russere og innvandrere

Ifølge Julie Wilhelmsen kan pengekrisen i første omgang gi utslag i økt innvandringsskepsis.

– Noe av det som kan bli et problem i Russland, er at det i utgangspunktet hersker en ekstrem innvandringsskepsis. Det er veldig skarpe fronter mellom russere og de mange immigrantene, spesielt fra Sentral-Asia og Kaukasus. Så knapphet på goder kan utløse flere sammenstøt mellom russere og immigranter, sier Wilhelmsen.

Hun legger til at den økonomiske situasjonen i Russland allerede har ført til at flere tusen immigranter allerede har reist.

Nær søppelstatus

Prisøkningen i Russland er trolig bare så vidt i gang, og forventningene til russisk økonomi er nedjustert.

I forrige uke kunngjorde Verdensbanken at den forventer at russisk økonomi krymper med 2,9 prosent, ikke med 0,7 prosent som anslått i desember.

For få dager siden anslo Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) et enda større fall. Den London-baserte banken mener Russlands økonomi kommer til å falle med hele 4,8 prosent i år.

Kredittvurderingsselskapet Moody's har også nedgradert Russlands kredittverdighet til et nivå som kun er ett steg fra søppelstatus.

Beholdt militærutgiftene

Russiske myndigheter begynte det nye året med å forsøke å ta grep, og kuttet alle utgiftspostene på statsbudsjettet for 2015 med over ti prosent sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget.

Det eneste unntaket var militærutgiftene.

– Er det grunn til å frykte at Putin vil forsøke å ta nye landområder for å holde en viss nasjonalisme og populariteten oppe?

– Det er et faresignal at han retorisk flørtet med den russiske nasjonalismen i forbindelse med krisen i Ukraina, men den senere tid har han vært forsiktig med det og heller gått tilbake på den retorikken, sier Wilhelmsen.

– Det er viktig å huske på at Russland handler i samspill med verden utenfor. Annekteringen av Krim hadde ikke skjedd hvis det ikke var for den utviklingen som fant sted i Ukraina. Russisk innflytelse i de postsovjetiske statene er et mål for Russland. Men det er en interaksjon med andre land som betinger hvordan Russland oppfører seg.

• Les kronikken: Russland vender blikket innover