NRK Meny
Kronikk

Russland vender blikket innover

Sterkere, mer samlet enn før og omringet av fiender. Slik beskrev president Vladimir Putin Russland i den årlige talen til Føderasjonsforsamlingen den 4. desember.

Vladimir Putin

4. desember holdt Russlands president Vladimir Putin den årlige talen til Føderasjonsforsamlingen. I år fikk internasjonale forhold en mer sentral plass enn ofte ellers, men det gjennomgående temaet var patriotisme og nasjonal enhet, skriver Ingerid M. Opdahl, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, i denne kronikken.

Foto: Pavel Golovkin / Ap

Putin innledet talen med å ta for seg det siste årets krise og krig i Ukraina. Han understreket at alle land har rett til suverenitet og selvbestemmelse, men at Russland i Ukraina har forsvart «sine lovlige interesser».

Videre understreket han at hvis ikke Russland hevder sin egen suverenitet og interesser, vil landet forsvinne. Gjennom hele talen vektla han patriotismens betydning i dagens Russland, og med nettopp denne bemerkningen fremholdt han Russland som et eksempel for nasjonalister i resten av Europa.

Også i russisk sammenheng er Putins vektlegging av Krims betydning for den russiske nasjonen ekstrem.

Ingerid M. Opdahl, forsker ved Institutt for forsvarsstudier

Krims betydning

Putin kalte anneksjonen av Krim, som fra offisielt russisk hold omtales som Krims tilslutning til Den russiske føderasjonen, en hendelse av stor historisk betydning. Han trakk linjene helt tilbake til 988, da fyrst Vladimir lot seg døpe på Krim og dermed gjorde kristningen av Kievriket mulig.

– Krim er Russlands Jerusalem, erklærte Putin.

Han vektla Krim som den «mangesidige, men samlede» russiske nasjons vugge og opprinnelsen til den russiske statsdannelsen. Også i russisk sammenheng er hans vektlegging av Krims betydning for den russiske nasjonen ekstrem.

Nasjonalisme har blitt en så viktig del av Putins legitimeringsgrunnlag at han ikke har råd til å la nasjonalistene forlate det russiske statsprosjektet. Slik minner han dem på hva han har oppnådd.

Vestlig heksejakt

De internasjonale sanksjonene mot Russland omtalte han som USAs nervøse reaksjon på Russlands holdning til krisen i Ukraina, men ikke bare det. Han la til at hadde det ikke vært Ukraina, så hadde det blitt funnet et annet påskudd for å begrense Russlands voksende muligheter.

I Putins øyne er dette ikke noe nytt, men en reaksjon på Russlands styrke og uavhengighet som går tiår og hundreår tilbake. I denne sammenhengen gikk han langt i å anklage Vesten for å ha oppfordret til separatisme og terrorisme innenfor Russlands grenser på 1990- og tidlig 2000-tall.

– Det lyktes ikke, sa Putin, slik det heller ikke lyktes Hitler å utslette Russland. Men han fremholdt deretter at Russland retter blikket utad og er åpent for likeverdig partnerskap både i Vesten og Østen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Store økonomiske utfordringer

Putin la ikke skjul på at Russland står foran vanskelige år, og ikke uventet brukte Putin omtrent en tredjedel av talen på økonomiske forhold.

De siste ukene har det blitt tydeligere enn noen gang før at Russland står foran svært omfattende problemer i økonomien. Sanksjonene som rammer russisk økonomi er én ting. Den fallende oljeprisen er et like stort problem. Oljepriser over 90 dollar fatet ser ut til å høre fortiden til, og prisen har falt til under 70 dollar fatet. Dette gjør det vanskelig for en oljeavhengig økonomi som Russlands.

Under Putin har russisk økonomi blitt mer og mer avhengig av oljeinntektene. Likevel, Putin nevnte ikke oljeprisen.

Ingerid M. Opdahl, forsker ved Institutt for forsvarsstudier

Den russiske økonomien er nå rundt åtte ganger større enn i år 2000, da Putin ble valgt til president for første gang. Det meste av Russlands senere økonomiske vekst ble drevet av stigende olje- og gasspriser i internasjonale markeder. Vekst i andre deler av økonomien var først og fremst et resultat av veksten i oljeinntekter.

Under Putin har altså russisk økonomi, og den jevne russers forbruk, blitt mer og mer avhengig av oljeinntektene. Likevel, Putin nevnte ikke oljeprisen. Og det til tross for at det russiske statsbudsjettet for 2015, som Putin undertegnet 3. desember, vil gå i balanse først med en gjennomsnittlig oljepris på 100 dollar fatet.

Patriotisme er løsningen

Russlands vei videre går gjennom statsdrevet økonomisk utvikling og økende selvforsyning, og større avstand til det internasjonale finanssystemet. Og i arbeidet med å utforme veien videre, appellerte presidenten til at alle russere skal dra sammen.

Årets tale viser at Putin ikke legger opp til grunnleggende økonomiske og politiske reformer. I stedet skal forbedringsprosesser foregå innenfor det eksisterende systemet, og koordineres av staten. Putin gjør det tydelig at nå som Russland får mindre penger å fordele, vil politisk lojalitet og patriotisme være nøkkelen til å klare seg.

Russland skal nå bli mest mulig selvforsynt med matvarer, medisiner og verksteds- og leverandørindustrien, særlig til oljebransjen (som her er hardt rammet av vestlige sanksjoner) og kraftproduksjon. Større selvforsyning av matvarer er oppnåelig, men vil nok ta mer tid enn de tre til fem årene Putin skisserte i talen.

Må samle kapital innenlands

Hvor skal så midlene til dette komme fra, sett i lys av landets økonomiske utfordringer?

Putin skisserte flere typer tiltak. Det må bli lettere å drive næringsvirksomhet, og mindre kontroll og overvåking, ifølge Putin. Et tiltak er at kapital, som kommer tilbake til Russland fra utlandet, tas imot uten at det stilles spørsmål om opprinnelse. Det er tryggere i Russland, nå som russisk næringsliv er utsatt for sanksjoner, var Putins argument.

Dette vil utvilsomt gjøre det vanskelig for det internasjonale arbeidet mot hvitvasking av penger, og tiltrekke midler fra ymse hold.

Russlands vei videre går gjennom statsdrevet økonomisk utvikling og økende selvforsyning.

Ingerid M. Opdahl, forsker ved Institutt for forsvarsstudier

I tillegg til hjemvendt kapital, skal investeringer i en mer selvforsynt russisk økonomi sikres gjennom innenlandske investeringer. Putin fremholdt at dette vil bli mulig med et bedre banksystem, som vil sikre at russernes sparepenger kan lånes ut til næringsvirksomhet. Den russiske sentralbanken er allerede i gang med en omfattende, nødvendig opprydding i banksektoren, så forbedringen er på vei. Det er imidlertid tvilsomt om befolkningen, som nå opplever at rubelen faller og inflasjonen øker, vil spare mer i banken fremover.

Vil få støtte

Patriotisme og lojalitet kan selvfølgelig ikke alene bringe veksten tilbake til russisk økonomi, og Putins tiltak i økonomien er hverken omfattende eller av særlig ny dato. Både elitene og befolkningen har imidlertid sluttet opp om Putins statsprosjekt.

Så lenge økonomien ikke gjør livet ekstremt surt for russere flest, vil nok patriotisme og lojalitet kunne holde det sittende regimet på plass en god stund fremover.