Hopp til innhold
Korrespondentbrev

– Gud vil beskytte deg mot koronaen

RIO DE JANEIRO (NRK): Gater og strender er tomme, politikerne krangler, de fattige frykter katastrofe og mektige kirkeledere ber folk sette sin lit til Gud.

7x5FBj7faMU

De såkalte «pinsekirkene» er svært aktive under korona-krisa her i Brasil.

Foto: Felipe Dana

Når jeg ser ut av mitt vindu her i Rio de Janeiro, ser jeg noe jeg aldri kommer til å glemme. Den berømte Ipanema-stranda badet i sol – uten et eneste menneske.

For to uker siden innførte de lokale myndighetene et forbud mot å være på strendene, og det blir overholdt til punkt og prikke.

Det finnes mange – og sikkert sterkere – symboler på koronaens tid her i Brasil, men for meg er dette noe helt spesielt. Mange forbinder Rios strender med luksusliv og rikdom, men faktum er at strendene er noe av det mest demokratiske i det brasilianske klassesamfunnet.

Ipanema i koronaens tid

Rios verdensberømte strand, Ipanema, er folketom etter at myndighetenes tiltak er satt i verk.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Rike og fattige familier nyter livet praktisk talt side om side, og på stranda er man lite opptatt av hvem du er, eller hva du har eller ikke har.

Når Rios strender er tomme er det alvor – virkelig alvor.

Krangel og konspirasjoner

Selvsagt vrimler det av spekulasjoner og konspirasjonsteorier i et land der dette, også i normale tider, nærmest er et nasjonalt tidsfordriv.

Mer eller mindre velfunderte undersøkelser forteller oss at mer enn en million brasilianere kan dø av viruset, avhengig av hvilke tiltak man setter i verk.

Og nettopp tiltak har vært det store stridstemaet her i Brasil de siste ukene. Landets president, høyrepopulisten Jair Bolsonaro, avfeide først virusfaren som «en fantasi», deretter kalte han den en «gripezinho» – en liten influensa.

Sosiale medier sa stopp

Presidenten nekter å innføre nasjonale tiltak for å hindre smitte. Han har drevet en omfattende kampanje på sin yndlingsarena, sosiale medier, for å motarbeide de omfattende tiltakene som er blitt iverksatt av regionale og lokale ledere – som her i Rio de Janeiro.

mnFtDhQkuaY

President Jair Bolsonaro har sagt nei til nasjonale tiltak mot korona. Lokale myndigheter har likevel innført strenge tiltak.

Foto: UESLEI MARCELINO

Men i forrige uke fikk til og med de sosiale mediene nok av utspillene fra Bolsonaro og hans aldri hvilende sønner, nr. 1, nr. 2 og nr. 3, som han på militært vis kaller dem.

To videoer som viser presidenten i åpenlyst brudd på smittetiltakene fra sin egen helseminister, ble rett og slett fjernet av Twitter, Facebook og Instagram – et sviende nederlag for mannen som i stor grad har basert sin mediemakt på disse internett-gigantene.

Mange reiser – jeg blir

I en tid der mange nordmenn i utlendighet søker en trygg havn i fedrelandet, har jeg valgt å bli her i Brasil – vel vitende om at det er en sjanse å ta i dagens situasjon.

Fra min leilighet har jeg utsikt til flere av Rios favelaer, fattigkvartalene der rundt to millioner av byens innbyggere bor.

Den nærmeste ligger mindre enn en kilometer unna, og jeg tenker mye på hva som kan skje dersom koronaviruset går amok i disse overbefolkede områdene, der folk er lutfattige, hygienen elendig og helsevesenet fraværende.

Favelaen Rocinha i Rio de Janeiro

Her i Rio de Janeiros største favela, Rocinha, bor det rundt 100.000 mennesker. Det store marerittet er hva som vil skje under en korona-epidemi.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– For å bli kvitt de gamle

Da jeg sist besøkte en favela, for et par uker siden, var frykten til å ta og føle på, og en av beboerne, 18 år gamle Brennan Cesaro, betrodde meg sine tanker om korona:

– Jeg tror dette er et virus som er laget for å bli kvitt de gamle. De er jo bare en utgiftspost, særlig for vår regjering, som kun er opptatt av å få fart på økonomien, sier han, og ser spørrende på meg.

Jeg kan ikke akkurat si meg enig, men jeg forstår hans fortvilte forsøk på å finne svar, i en tid full av mistro til landets ledelse.

Og den 28 år gamle favela-beboeren Genivaldo Santos sier han er vettskremt for hva som kan skje:

– Vi er jo helt ubeskyttet. Jeg tror det bare er Gud som kan redde oss nå, sier han.

Gud mot satan

Det er mange her i Brasil som påkaller Vår Herre i denne situasjonen. Særlig aktive er de evangeliske frikirkene, de såkalte pinsemenighetene, som har millioner av tilhengere blant Brasils fattige.

fcJmLzl0XMI

Mange pinsekirker trosser forbudet mot forsamlinger, og pårørende frykter at de eldre skal bli smittet.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Flere av disse har nektet å rette seg etter myndighetens påbud om sosial avstand. Den mektige kirkelederen Silas Malafaia, en viktig støttespiller for president Bolsonaro, har til og med fått rettens kjennelse for at religiøs forkynnelse kan unntas fra myndighetenes tiltak.

«Dette viruset er satans verk, og bare Gud kan beskytte deg mot koronaen», er den populære pastorens budskap til sine tilhengere.

Mange av dem som deltar i kirkens aktiviteter er gamle og syke, og deres pårørende kommer nå med sterk kritikk av den faren de blir utsatt for. Moren til en venninne av meg er over seksti, og har diabetes og høyt blodtrykk.

Men hun nekter å høre på datterens bønn om å holde seg hjemme. «Jeg setter min lit til Gud», sier hun.

seeoOu8OQwo

T-bane-vogner i byen Curitiba blir desinfisert for å hindre koronasmitte blant passasjerene.

Foto: DANIEL CASTELLANO

Historien skremmer

I ekstreme tider griper man til ekstreme historiske paralleller, og jeg ser av italienske aviser at folk nå blir minnet om svartedauden på midten av 1300-tallet – den verste pandemien i historien.

Dette var 150 år før Brasil ble et land, så her er det en pandemi av nyere dato folk blir minnet om, nemlig Spanskesyken, som herjet verden i flere bølger i perioden i 1918–1920.

Den fryktelige influensaepidemien tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker verden over, og høsten 1918 kom den hit til Rio, der den spredte seg med uhyggelig fart.

hLoXqExVt-A

Spanskesyken drepte 15.000 her i Rio, og myndighetene er forberedt på det verste. Her er nye graver klargjort på Brasils største kirkegård.

Foto: AMANDA PEROBELLI

«Alle virksomheter ble stengt på kort tid, og folk døde så hyppig at mange av likene ble liggende i gatene i lang tid», skriver historikeren Mary del Priore i en artikkel i storavisen O Globo.

De ekstreme forholdene gjorde at vi ennå ikke vet nøyaktig hvor mange som døde, men man regner med at dødstallet var rundt 15.000 her i Rio de Janeiro, som var Brasils hovedstad på denne tiden.

Nå krysser vi fingrene her i byen under Sukkertoppen for at tragedien for hundre år siden ikke skal gjenta seg.

Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her

SISTE NYTT

Siste nytt