– En lærers plikt å utsette elever for ubehagelige ytringer

Forsker og lærer Anine Kierulf håper de som underviser i ytringsfrihet ikke er skremt etter drapet i Frankrike.

En demonstrant med bilde av Samuel Paty på ryggen. Søndag gikk mange tusen franskmenn i demonstrasjon etter knivdrapet.

Samuel Paty underviste i historie på ungdomsskolen Bois d'Aulne i Conflans-Sainte-Honorine, en av de nordlige forstedene til Paris. 

Foto: Michel Euler / AP

Historielæreren Samuel Paty (47) ble fredag overfalt og halshugd i nærheten av ungdomsskolen han underviste ved.

I en skoletime som handlet om ytringsfrihet hadde Paty vist de omstridte Muhammed-tegningene som satiremagasinet Charlie Hebdo hadde trykket. Ytringsfrihet har blitt en del av timeplanen etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo i 2015.

Flere av foreldrene til elevene reagerte, og mange mener det er blasfemi å vise en beskrivelse av profeten.

DEMONSTRASJON: Ny markering i en av forstedene til Paris etter drapet på historielæreren Samuel Paty (47).

Flere tusen samlet seg søndag i Frankrike for å minne ungdomsskolelæreren som ble drept. Politiet mener drapet var et militant islamistisk angrep.

Tirsdag er det på nytt demonstrasjoner i Paris.

Anine Kierulf, spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter, sier det er umulig å forklare ytringsfriheten uten å vise til ubehagelige og kontroversielle ytringer. Hun tror ikke lærerne viser til disse for å provosere.

Anine Kierulf

Anine Kierulf, spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Jeg tror enhver lærer vil prøve å tilpasse seg sitt publikum med forståelse og respekt. Men det er helt klart en lærers plikt å utsette elever og studenter også for ubehagelige ytringer. Det ville vært veldig rart å forklare karikaturstriden, for eksempel, uten å vise fram de karikaturene man snakker om, sier Kierulf til NRK.

Nødvendig for å forklare ytringsfriheten

Kierulf håper at lærere ikke lar seg skremme, og lar være å vise fram karikaturer eller ytringer til sine elever.

– Å gi etter for den type frykt, er det samme som å si at terroristene vinner. For terror er å skape frykt. Hvis vi lar dem gjøre det, på bekostning av å ytre oss på den måten vi synes er riktig, og som vi har lov til å ytre oss på, så vil det være et nederlag for demokratiet, sier Kierulf.

Kierulf mener det er viktig å vise fram hva som har skapt kontroverser opp gjennom historien og hvorfor det har gjort det.

– Det trenger ikke bare være karikaturer, det er utrolig mye fælt som har skjedd opp gjennom historien som studenter og elever må lære om, legger hun til.

Kierulf sier at det er få medier som gjengir den karikaturen læreren skal ha vist i sin undervisning.

– Det kan tenkes det er bare for være veldig hensynsfulle. Men det er ikke alltid mediene er så hensynsfulle, hva er hensynsfullhet og hva er fryktdrevet i mediene? Det samme spørsmålet kan oppstå i klasserommet.

Står fritt til å vise Muhammed-karikaturer

Guri Melby
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Håkon Mosvold Larsen

– Norske lærere kan vise fram Muhammed-karikaturer i undervisningen dersom de mener det er relevant.

Det sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Melby mener det er skremmende at en lærer kan bli drept for å vise fram en karikatur i undervisningen.

– Denne læreren gjorde en viktig jobb med å ruste elevene til å ta del i demokratiet og bruke ytringsfriheten. Det at han blir drept fordi han gjør akkurat det, er skremmende og forferdelig. Ytringsfrihet og menneskerettigheter er overordnede verdier i den norske læreplanen, sa Melby på Dagsnytt 18 mandag kveld.

Læreren står fritt til å for eksempel vise Muhammed-karikaturer, dersom han eller hun mener det er relevant, ifølge Melby.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt