Mannen som utfordrer verden

– Kina har i løpet av Xis periode tilegnet seg mer økonomisk og militær makt i forhold til andre land enn noen gang før i moderne historie.

Det sier seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) Jo Inge Bekkevold.

Xi har hatt full kontroll på regien på partikongressen i Beijing. For Xi har kongressen hatt ett mål. Å sikre en tredje periode som Kinas øverste leder.

Fem nye år med Xi er langt mer enn en ren fortsettelse. Land så langt fra hverandre som Vietnam og Norge vil bli tvunget til å utforme en ny utenrikspolitikk. NRK har spurt seks analytikere hva Xis lederskap betyr for Kina og for verden.

De seks ser Kina fra forskjellige hjørner av kloden: Moskva, Hanoi, Hongkong, Warszawa, Oslo og Nairobi.

– Xi er mer ambisiøs og selvsikker enn sine forgjengere. Noe som vises i hans utenrikspolitikk. Han viker ikke unna kultdyrkelse av sin egen person. Dette har i tiden etter Mao vært forbudt i Kina. Lederstilen er mikrostyring. Han ønsker å være formann av «alle komitéer», sier Bich Tran.

Bich Tran er en unge vietnamesisk forsker knyttet til Institute for Strategic Studies i Singapore.

Et annet Kina

Bich Tran understreker at Xi samler makt i sin egen person i en tid hvor både Kina er blitt en økonomisk supermakt.

– Xi Jinping blir ofte sammenlignet med Mao Zedong. Det er en stor forskjell. Kina under Maos styre var et fattig utviklingsland og helt annerledes enn Kina under Xis styre. Dette gjør at Xis utenrikspolitikk får langt større konsekvenser for verden enn Maos politikk.

Etter Maos død i 1976 har det vært en grunnregel om at en president og en statsminister sitter i kun to perioder, hver på fem år. Den regelen setter Xi Jinping nå til side.

– Xi vil trolig regjere i 10 år til, frem til den 22. partikongressen i 2032. Han kan komme til å ytterligere forverre forholdet mellom Kina og USA og til amerikanske allierte i EU og Asia.

Det sier Willy Lam. Han er professor ved Chinese University i Hongkong og blant de mest frittalende og profilerte følgerne av kinesisk politikk.

Den polske statsviteren Marcin Kaczmarski deler Lams syn på Xi og Vesten. Han tror Xi kan bevege seg i samme retning som Putin.

– Mange spådde da Putin ble gjenvalgt i 2012 at han ville tone ned den antivestlige retorikken og være mer samarbeidsvillig. Vi så det motsatte, også før invasjonen av Krim, sier Marcin Kaczmarski.

Han er leder for Senter for Østenstudier i Warszawa og er ekspert både på Russland og Kina.

En mur smidd av 1.4 milliarder kinesere

Under Xi har Kina offisielt avskaffet fattigdom i landet. Militæret og særlig marinen er rustet kraftig opp. Landet har helt bokstavelig gjort teknologiske kvantesprang.

Gjenforening med Taiwan – om nødvendig med tvang- er flyttet høyere opp på dagsorden. Retorikken om å bryte USAs globale dominans er blitt langt tøffere.

– Det er særlig ett stikkord som beskriver Xi Jinpings lederperiode det siste tiåret; makt.

– Xi har styrket Kommunistpartiets posisjon, lagt stor vekt på anti-korrupsjonskampanjer, og innprentet en stolthet i befolkningen knyttet til Kinas fremvekst som stormakt, sier Jo Inge Bekkevold.

Den 1. juli i fjor markerte Kommunistpartiet sin egen 100 årsdag på den Himmelske Fredsplass i Beijing.

– Vi vil aldri tillate noen fremmed makt å mobbe, undertrykke eller underlegge oss deres styre. Alle som prøver vil bli knust av en stor mur av stål
smidd av over 1,4 milliarder kinesere.

Ordene er fra Xi Jinping. Foran han stod 70.000 fremmøtte. Ikke på noe sted under sin leders tale jublet folk høyere.

Xi har satt som mål at innen 2049 skal Kina være gjenfødt som en mektig nasjon på alle områder.

Utfordringene er mange:

• Global prisvekst, energikrise og konkurranse om mat og råvarer
• Kinas fortsatte covid-19 restriksjoner
• Russlands krig i Ukraina
• Uavsluttet teknologi- og handelskrig mellom USA og Kina.

Xi skaper enorme forventninger og dyrker nasjonalismen hjemme i Kina. Xi vet godt at fallhøyden er stor.

– Xis to største utfordringer de neste årene vil for det første være å opprettholde en bærekraftig vekst i kinesisk økonomi, og for det andre å unngå en eskalering av supermaktsrivaliseringen med USA, sier Jo Inge Bekkevold.

Et nytt imperium av veier og jernbane

Kina utfordrer verdensorden slik den er blitt definert av USA og Vesten. Verden er ikke lik som den var etter 2. verdenskrig og den kalde krigens slutt. Ikke noe sted er dette lettere å se enn Afrika.

– Jeg tror ikke de fleste i Afrika er særlig opptatt av Xi, men av hva landet Kina vil komme til å tilby dem i årene fremover.

Det sier Dan Banik. Han er professor i statsvitenskap ved Senter for utviklingen og miljø ved Universitetet i Oslo. Han er også redaktør og vert for podkasten In Pursuit of Development. Når NRK kontakter han er å vei tilbake fra et forskningsopphold i Kenya.

Kina har gitt mange land som følte seg glemt og sine behov ignorert et alternativ. De har nå et forhandlingskort i møte med Vesten.

Et viktig verktøy for Kinas utenriksambisjoner er Belte-vei initiativet. Forkortet BRI og også kalt den nye silkeveien.

I naboland, på tvers av hele Sentral-Asia og hele veien til Europa bygger Kina jernbane. I Afrika og Latin-Amerika bygger Kina havner, flyplasser, veier, hurtigtog, kraftverk, fabrikker, boliger, nye bysentrum, mobilnett og regjeringskvartal.

Den Afrikanske Union er et forsøk på lage noe tilsvarende EU for Afrika. Hovedkvartalet i Addis Abeba i Etiopia er bygget av Kina.

– Det blir spennende å se om Vesten bestemmer seg for å tilby økt finansiering for å bygge infrastruktur i Afrika. Foreløpig ser det ikke ut som om vestlige firmaer klarer å matche kinesiske firmaer på pris og rask gjennomføring av prosjekter, sier Banik.

Hindringer i sporene

Ukraina-krigen kompliserer Kinas forholdet til Europa. Det tvinger også Kina til gjøre om på egne planer. En toglinje fra Chengdu vest i Kina til Lodz i Polen er nå mindre lukrativ fordi den går gjennom Russland.

– Det kan være nye jernbanelinjer blir lagt lenger sør i Europa for å unngå traseen gjennom Russland. Det kan føre til endrede relasjoner mellom Kina, Bulgaria, Romania og andre Balkan-land. Det kan bli mer kinesisk aktivitet i Sørøst- Europa, sier Marcin Kaczmarski.

– Øst og Sentral-Europa står langt nede på Kinas prioriteringsliste fremover.

Xi har holdt fast på «vennskapet uten grenser» mellom Kina og Russland som de erklærte rett før åpningen av vinter-OL i Beijing og bare litt over to uker før Russland invaderte Ukraina.

Ny balanse

Russland er viktig for Xi og Kina fordi de begge søker politiske partnere som står opp imot «USAs forsøke på å tvinge på andre sine verdier og et vestlig demokrati».

– Kina vil fortsatt være tiltrekkende for de landene som ser sin «raison d'etre» eller grunnen til at de i hele tatt eksisterer i antivestlig tankegang.

Det sier Nadezhda Arbatova. Hun leder avdeling for europeiske studier ved IMEO en tenketank med base i Moskva.

IMEO samarbeider med både nasjonale og regionale russiske myndigheter og har som mål at deres uavhengige analyser skal gi grunnlag for politiske beslutninger.

– Et sterkere og autoritært Kina med imperialistiske tilbøyeligheter, en ambisiøs utenrikspolitikk og komplekse innenrikspolitiske problemer vil utgjøre en sikkerhetstrussel for Vesten og Kinas naboer, sier Arbatova.

Willy Lam spår et Kina som i sin leting etter venner i stedet vil bli stående mer alene.

– Xis innsats for å danne en akse av «autoritære» stater inkludert Russland, Kasakhstan, sentralasiatiske stater, Iran, Pakistan og til og med Nord-Korea kan bidra til at Kina blir isolert av både USA og EU-land. Det samme vil skje i forholdet til asiatiske land med grensetvister med Beijing.

Vietnam og Kina er uenig om grenser i havet og om olje- og gassressurser. Begge land er styrt av kommunistpartier. Vietnams kommunistgerilja Vietcong kriget mot amerikanske soldater gjennom 1960- og 70 tallet. Nå kan Vietnams ledere likevel føle at USA er et bedre alternativ enn Kina.

– Under Xi er det lite sannsynlig at spenningen mellom Kina og USA avtar. Dette vil undergrave ønsker fra land i Stillehavsregionen om ikke å velge side. Kinas økende selvhevdelse i Sør-Kinahavet har forsterket anti-Kina-stemningen i den vietnamesiske befolkningen. Det vil fortsette å presse Vietnam nærmere USA, sier Tran Bich.

Det som kjennes på kloss hold i Vietnam vil også kunne føles i norsk politikk.

– Xis neste periode vil i økende grad være preget av Kinas supermaktsrivalisering med USA. Med USA som vår viktigste sikkerhetspolitiske garantist faller Norge naturlig ned på USAs side i denne rivaliseringen, sier Jo Inge Bekkevold.

Norge kan bli tvunget til å være mer forsiktige.

– Norsk Kina-politikk de neste årene vil derfor i all hovedsak dreie seg om å finne en ny balanse mellom integrasjon og samarbeid med Kina på den ene siden og avskjerming fra kinesiske innflytelse på den andre siden, sier Bekkevold.