16 år etter at Mohamad Ammouri og Anna-Lena Svenson ble drept i den svenske byen Linköping, ble en mann i dag pågrepet for drapene. Han har nå tilstått at han drepte de to.
Til tross for at dette har vært en av de største drapsetterforskningene i Sverige, har politiet til nå ikke klart å oppklare dobbeltdrapet.
Fikk hjelp av slektsforskere
Åtte år gamle Mohammed Ammouri og 56 år gamle Anna-Lena Svenson ble overfalt og drept med kniv midt i et boligområde i Linköping, 19. oktober 2004. Gutten og kvinnen ble funnet 15 meter fra hverandre. De to var ikke i slekt.
Ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter, har politiet fått hjelp av slektsforskere i arbeidet med å finne mannen som nå er pågrepet. Det ble brukt DNA-profiler som ble tatt fra åstedet i 2004.
– Som et pilotprosjekt har vi ansatt slektsforskere og brukt slektsforsknings-databaser til å etterforske gjerningsmannen, skriver politiet i Linköping i en pressemelding.
Det er første gang slektsforskernes DNA-register brukes i kriminalsaker i Sverige, ifølge Dagens Nyheter.
Metoden brukes ofte i USA for å løse gamle drapssaker.
Over 1000 menn som befant seg i byen på drapsdagen, ble bedt om å avlegge DNA-prøver i forbindelse med drapene.
Politiets teori har vært at drapsmannen bodde i nærheten av drapsstedet, og at han dro rett hjem etter å ha knivstukket de to ofrene.
Mannen som har tilstått drapet, kommer fra traktene rundt Linköping.
NRK har tidligere omtalt DNA-metoden i podkasten Oppdatert:
I 1995 ble en åtte år gammel svensk jente utsatt for et brutalt overgrep. Rett før saken ble foreldet klarte politiet å oppklare saken ved hjelp av en norsk oppfinnelse. Så hvorfor brukes ikke oppfinnelsen av norsk politi?
Løste 24 år gammel voldtektssak
NRK har tidligere skrevet om hvordan en lignende DNA-metode ble brukt for å oppklare en 24 år gammel voldtektssak. Svensk politi brukte da den norskutviklede DNA-metoden Familias.
De søkte den gang i politiets egne DNA-registre, og fant en DNA-profil som ikke var identisk, men som lignet. Siden familiemedlemmer deler DNA, kunne de spore opp gjerningspersonen ved å søke i vedkommendes familie. Det viste seg at de hadde gjeringsmannens sønn i sitt register.
Kripos har i dag verktøy for familiesøk. De ønsker å bruke det, men kan ikke gjøre det i politiets registre på grunn av lovverket.
NRK har tidligere omtalt at Lørenskog-forsvinningen kunne være en sak der man forsøkte denne metoden om man har et ukjent DNA-spor.
