– Jeg ser en jente som vifter med armene. Min første tanke er at hun er glad, men så ser jeg at hun ikke har noe klær på underkroppen og at hun gråter.
Annika forteller om septemberdagen 1995 til P3 Dokumentär i Sveriges Radio.
Læreren kjører gjennom Billdal utenfor Göteborg. Et idyllisk område ved kysten bestående av rekkehus og villaer.
Jenta som står i veikanten denne regnværsdagen har vært utsatt for et grusomt overgrep. Hun har spilt død for at mannen ikke skulle drepe henne.
Annika kjører åtteåringen hjem før hun ringer politiet.
DNA-spor
Ifølge jenta er mannen tynn, i 30-årsalderen, med lyst brunt hår og brun jakke.
Politiet finner DNA-spor på jentas T-trøye og på hennes kropp. Men på midten av 90-tallet finnes det ikke noe DNA-register av dømte eller mistenkte som profilen kan matches mot.
Men politiet sparer på DNA-profilen i tilfelle det kommer nye metoder i fremtiden.
Familien deler ut 5000 flygeblader i området. De deltar i TV3-programmet Efterlyst. Etter ett år uten resultat, tilbyr foreldrene 50.000 kroner for opplysninger som kan føre til oppklaring.
Men utsiktene til å finne en gjerningsmann svekkes ettersom tiden går.
Kaller inn over 200 menn
20 år senere vil politiet igjen se på saken.
I tiden som er gått, har lovene endret seg. Politiet kan nå sammenligne DNA fra voldtektssaken med personer som er dømt eller som det er kommet tips om.
De tar DNA-prøver av rundt 200 personer, men får ingen treff.
Sanden er i ferd med å renne ut av timeglasset. I 2020 vil saken være foreldet. Det betyr at gjerningsmannen ikke kan straffes for voldtekten.
Lager fantomtegning basert på DNA
De svenske etterforskerne ser til USA. Der har forskere utviklet en metode for danne seg et bilde av hvordan en person kan se ut basert på et DNA-spor.
Tegningen de får tilbake viser en blond mann med blågrønne øyne og lys hud. Siden jenta hadde sagt lysebrunt hår, lager de en ny tegning. Den viser en mann med mørkt blondt hår i 35-årsalderen. I tillegg lager de en tegning slik mannen ville sett ut i dag, som 60-åring.
Å lage fantomtegninger fra DNA er ikke vanlig i Skandinavia, men er nå blitt brukt i en rekke saker i USA.
Politiet forbereder en pressemelding som skal gå ut sammen med tegningene.
Så skjer det noe ved inngangen til 2019. En lovendring i Sverige og et verktøy utviklet i Oslo skal få avgjørende betydning.
Dataprogram for slektssøk utvikles
Samme år som voldtekten skjer i Billdal, pågår arbeidet med et DNA-verktøy på Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Programmet skal i mange år brukes til farskapstester, og til å finne barn som har kommet bort fra foreldre.
Men det tar lang tid før det blir tatt i bruk av politiet.
Kort fortalt regner programmet «Familias» ut sannsynligheten for slektskap mellom to DNA-profiler.
Nær familie deler mye av DNA-et. Et barn får halvparten av DNA-et fra far og halvparten fra mor. Søsken kan dele mye eller lite DNA seg imellom.
Dersom politiet har et DNA-spor, kan de nå søke etter gjerningspersonen i DNA-registeret. Dersom de også kan søke etter familiemedlemmer av gjerningspersonene, utvides antall potensielle treff enormt.
Dataverktøyet kan minne om familiesøk som du og jeg kan kjøpe fra private DNA-databaser som MyHeritage og Ancestry.com, men har noen vesentlige forskjeller, påpeker utvikleren.
– Det er to helt forskjellige søk. Det ene er at det er forskjellige databaser; en med i hovedsak kriminelle og den andre som er helt privat, hvor hvem som helst kan laste opp sitt DNA. Dessuten er det en annen type DNA-analyse. I rettsgenetikken undersøker vi bare en liten del av DNA-et som ikke sier så mye mer enn identitet og enklere/nært slektskap, forklarer Daniel Kling, en av utviklerne bak programmet Familias.
UTVIKLET PROGRAMMET: Magnus Dehli Vigeland (t.v.), Daniel Kling og Thore Egeland har laget programmet Familias, som regner ut sannsynligheten for slektskap mellom ulike DNA-prøver.
Foto: Patrick da Silva SætherAvgjørende lovendring
Ved inngangen til 2019 får Sverige en lovendring som gjør at politiet kan bruke dette verktøyet.
Da svensk politi tester DNA-et fra åstedet i det nye programmet, får de treff. De får opp en liste over personer og sannsynligheten for om de er i slekt med gjerningsmannen.
For første gang siden 1995 har politiet et spor å gå etter.
Øverst på listen står en mann i 30-årsalderen.
– Ut fra alderen forsto vi at den som hadde gjort dette i 1995 måtte være en far eller en mye eldre storebror, forteller statsadvokat Thomas Ahlstrand.
Politiet søker opp faren, som viser seg å være en 58 år gammel mann bosatt i Vest-Sverige. Politiet sammenligner passbildet av mannen med fantomtegningen de har fått tilsendt fra USA.
– Vi synes det er veldig likt, men det kan jo være tilfeldig, forteller Kirsten Ramming Bernhardsson.
Da hun ringer mannen, vil han ikke avgi noen DNA-prøve. Bernhardsson forklarer mannen at han da vil bli pålagt det, og at det kan komme uniformert politi og hente ham.
– Da får de vel gjøre det, da, svarer mannen.
Mannen gjemmer seg
Men da politiet kommer til boligen dagen etter, er mannen forsvunnet. Telefonen er stengt, og abonnementet sagt opp.
Oppførselen er mystisk, tenker statsadvokaten, som begjærer mannen arrestert. Fem dager etter samtalen med politiet pågripes 58-åringen hos en kamerat.
Jakten er over.
GÖTEBORGS TINGRETT: En 58 år gammel mann ble i 2019 dømt for voldtekt av en åtte år gammel jente Billdal i 1995.
Foto: DEROS ANDERS/Aftonbladet / IBL BildbyråMannen nekter for alt, og sier han kan ha hukommelsestap etter en skade. Men noen slik skade finnes ikke, sier en lege i retten. 58-åringen, som er far til flere barn, dømmes i 2019 til fengsel i seks år for voldtekten som skjedde i 1995.
– Det føles bra når programmet har vært med på å oppklare en forbrytelse, eller når man kan finne igjen familiemedlemmer som er blitt borte. Det er stort, sier Kling, som har utviklet familiesøk-programmet.
Men metoden har også møtt kritikk. Ved hjelp av DNA blir stadig flere søkbare. Dersom du har en kriminell i familien, blir det lettere for politiet å finne deg.
– Forstår du at folk er kritiske til dette? At det kan minne om etnisk profilering, altså at en minoritetsgruppe blir utsatt for flere politikontroller enn andre?
– Jeg kan se noe av kritikken, men ser ikke direkte likheten med etnisk profilering. For det første er ikke dette noe man skal bruke i retten. Da trenger man ytterligere undersøkelser og en prøve av den siktede. Ved et familiesøk får politiet en liste med individer som kan være mulige slektninger til forbryteren, på samme måte som politiet kan hente ut data om man har vært i nærheten av et åsted eller om du for eksempel er mann når man leter etter en gjerningsmann, svarer Kling.
Les mer om hvordan DNA-verktøyet ble utviklet i saken om barnebarnet som ble stjålet.
