Ved å se på de globale gjennomsnittstemperaturene på land og i havet for hele året, registrerte man i fjor de høyeste temperaturene siden målingene startet i 1880.
De nye dataene ble offentliggjort av tre sentrale etater onsdag: Det amerikanske direktoratet National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og Storbritannias nasjonale værtjeneste, UK Met Office.
Ikke på 115.000 år har jorden vært så varm, og ifølge forskningen har ikke kloden blitt utsatt for like høye nivåer av karbondioksid i atmosfæren på fire millioner år, skriver The Guardian som siterer de nye rapportene.
FN bekrefter funnene til de amerikanske forskerne.
– 2016 var et ekstremår for det globale klimaet, og står fram som det varmeste årets så langt registrert, sier Petteri Taalas, generalsekretær i FN-organet World Meteorological Organization (WMO).
– 2017 blir enda et varmt år
Den globale oppvarmingen førte i fjor til høye temperaturer rundt om i verden. Nasjonale temperaturrekorder ble satt i deler av India, Kuwait og Iran.
Samtidig smeltet havisen i Arktis raskere enn noen gang tidligere, ifølge rapporten fra NOAA.
- LES OGSÅ:
Mer ekstremvær flere steder viser at effektene av klimaendringene kommer raskere enn ventet, ifølge forskerne. Forskere spår at også 2017 blir nok et ekstremt varmt år.
Dataene som forskerne refererer til viser at temperaturen har steget med 1,1 Celsius over nivåene man så før den industrielle revulosjonen.
Målinger i slutten av 2016 viste at Arktis var hele 20 grader varmere enn normalt.
Foto: Eivind Molde / NRK– Menneskeskapt
I 2016 var det rekordhøye temperaturer både på land og i sjøen. I 2016 hadde årets åtte første måneder rekordhøye temperaturer sammenlignet med samme periode i tidligere år.
Hovedårsaken er ifølge NOAA bruken av fossile brensler, mens værfenomenet El Nino også bidrar til økte temperaturer.
– De rekordvarme årene som vi har sett i det 21. århundre kan kun forklares med menneskeskapte klimaendringer. Effekten av menneskelig aktivitet på klimaet er ikke lenger subtil, sier professor Michael Mann, klimaforsker ved Pennsylvania-universitetet.
– Selv om det kan være kostnader knyttet til å redusere klimaendringene, går det allerede store beløp på å erstatte ødeleggelsene, sier professor Kevin Trenberth, forsker ved US National Center for Atmospheric Research. Han anslår kostnadene til å være et titalls millioner dollar i året.
– Men hvis fornuftige tilnærminger blir implementert på riktig måte for å kutte utslippene og bygge elastisitet, øker energieffektiviteten og kan faktisk utgjøre en nettogevinst, ikke bare for planeten, men for alle, sier han, ifølge The Guardian.
