Hopp til innhold

Demonstrasjonene fortsetter i Iran

Nye protester er blitt holdt i Iran i natt. Ifølge en opptelling skal 10 personer blitt drept i forbindelse med demonstrasjonene.

Protester mot myndighetene i Tehran, 30. desember 2017.

FRA HOVEDSTADEN: Dette bildet er tatt den 30. desember og viser demonstrasjoner i hovedstaden Teheran.

Foto: Social Media / Reuters

Det er statlig iransk TV som gjennom dagen har kommet med meldingene om antall personer som er drept i forbindelse med demonstrasjonene i ulike iranske byer i løpet av søndagen og natt til mandag.

Det er meldt om demonstrasjoner i Kermanshah, Khorramabad og Izeh i vest, Shahinshahr i nordvest og Zanjan i nord.

I hovedstaden Teheran skal politiet ha brukt tåregass og vannkanoner for å oppløse en demonstrasjon på Revolusjonsplassen, som ligger sentralt i byen.

Urix forklarer: Iranerne vil ha råd til å leve

Dødstallet stiger

Det siste tallet på døde, er minst 10 eller 12. Seks av de 10 skal være drept i Tuyserkan, en mindre by vest i landet. Tre personer mistet livet som følge av skudd, mens de tre andre ble drept i påfølgende hendelser, ifølge nyhetsmeldingen som ble presentert.

Tre andre mistet livet i Shahinshahr, en by nordvest i landet. I Izeh, som ligger i sørvest, skal to mennesker ha blitt skutt og drept. Først ble de satt i sammenheng med protestene, men deretter ble det sådd tvil om det.

– Jeg vet ikke om beskytningen i natt kom fra de protesterende eller fra politiet. Men to ble drept og flere såret, sier den lokale politikeren Hedayatollah Khademi til det iranske nyhetsbyrået Ilna, som er kontrollert av myndighetene.

Ifølge Khademi er det vanlig i Izeh-området å ha jaktvåpen hjemme, noe som kan innebære at noen av demonstrantene og ikke bare politiet er bevæpnet. Guvernøren i området, Mostafa Samal, sier ifølge et annet nyhetsbyrå, Fars, at skytingen ikke hadde noe med protestene å gjøre.

Ytterligere én person er bekreftet død, men det er uvisst hvor. I Dorud, som ligger i vest i Iran, ble to personer drept lørdag, det er usikkert av hvem.

Vanskelige bekreftelser

Videoer som er publisert på sosiale medier viser tusenvis av personer som marsjerer gjennom iranske byer.

Ifølge iransk TV har sikkerhetsstyrker har slått tilbake mot væpnede demonstranter, som prøvde å ta over politistasjoner og militærbaser. Det gis ingen videre opplysninger om hvor dette skal ha funnet sted. Hendelsene er heller ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Fra Shahinshahr er det formidlet en video som viser demonstranter som går løs på en politistasjon, velter en bil og setter den i brann. Men nyhetsbyrået Reuters understreker at de ikke har sikkerhet for at bildene er autentiske.

Et stort antall demonstranter skal være pågrepet av politiet. Bare i hovedstaden Teheran skal rundt 200 være arrestert i løpet av lørdagen, ifølge de iranske nyhetsbyråene Isna og Fars. Mens nyhetsportalen Aftabnews melder om at rundt 100 demonstranter var pågrepet i byen Arak i løpet av søndagen.

Ubekreftede meldinger videreformidlet på internett, sier at opptil 800 personer skal ha blitt pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene.

Ifølge det franske nyhetsbyrået AFP er det er svært vanskelig å få verifisert meldinger om demonstrasjoner, arrestasjoner, skadede og døde.

Det skyldes utfordringer knyttet til reiserestriksjoner for utenlandsk media og sporadiske sperringer av mobilnett og sosiale medier som Telegram og Instagram, som av demonstrantene brukes til å spre informasjon. De iranske nyhetsbyråene er under ulik kontroll av myndighetene, slik at informasjon herfra gjerne speiler myndighetenes opplysninger.

Bilde av demonstranter i Teheran 30. desember 2017.

FJERNER GJERDE: Dette bildet er tatt ut av en video og formidlet av det iranske nyhetsbyrået Mehr. Det skal vise demonstranter som flytter på midtdelergjerde i en av Teherans gater, og skal være tatt 30. desember 2017.

Foto: Handout / AFP

Mot priser og prestestyre

Situasjonen i Iran regnes som svært eksplosiv.

Protestene startet i Irans nest største by Mashhad på torsdag. Utgangspunktet var stigende priser på matvarer og den utbredte korrupsjon i det iranske statsapparatet.

Siden har sinnet gått over til å bli rettet mot den iranske regjeringen, som beskrives som tyver av demonstrantene, men også mot det mektige prestestyret, som siden den islamske revolusjonen i 1979 har kontrollerte det meste i det iranske samfunnet.

Fra demonstrantene er det kommet krav om at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei må gå av.

I en tale i går sa president Hassan Rouhani at det er lov å gi uttrykk for sin meninger og at folk har rett til å kritisere myndighetene, men at voldsbruk og ødeleggelser er uakseptabelt og vil bli slått ned på.

I dag sier presidenten at det iranske folk og nasjonen vil reagere mot bråkmakere og de som bryter loven.

– Landet vil ta hånd om det mindretallet som roper slagord mot landets lover og folks ønsker, og som fornærmer de ukrenkelige verdiene til revolusjonen, sa Hassan Rouhani ifølge en offisiell nettside.

– Kritikk og protest er en mulighet, ikke en trussel. Folket selv vil gi sitt svar til bråkmakerne og lovbryterne.

President Hassan Rouhani regnes som langt mer liberal enn den øverste religiøse lederen Ali Khamenei og var ikke Khameneis utvalgte under presidentvalget, men presidenten vet også at det går en klar grense for hva som kan uttrykkes offentlig.

Den mektige revolusjonsgarden, som har nære bånd til øverste leder, har kommet med signaler om at demonstrantene vil bli møtt hardt hvis demonstrasjonene ikke stopper, men foreløpig har de latt være å gripe inn.

Samme budskap har landets øverste juridiske leder, ayatolla Sadegh Larijani. Han sier at «reaksjonene må være sterke» og forlanger at landets påtalemyndighet involverer seg.

Usignerte innlegg på sosiale medier oppfordrer derimot folk til å fortsette å demonstrere i Teheran og 50 andre byer. Selv om myndighetene tidvis sperrer tilganger til ulike sosiale medier, så finnes det veier rundt som unge iranere flittig benytter seg av.

Tynnslitt tålmodighet

Presidenten ber landet jobbe sammen om de økonomiske utfordringene.

– Demonstrasjonene handler i bunn og grunn om grunnleggende økonomiske problemer. Frustrasjon over mangel på jobber, og usikkerhets rundt framtiden for kommende generasjoner, sier analytiker Esfandyar Batmanghelidj i Europe-Iran Business Forum til nyhetsbyrået AFP.

Frustrasjon har bygget seg opp siden president Hassan Rouhani kom til makten i 2013.

Noe av det første presidenten gjorde var å implementere omfattende velferdskutt i en uttalt nøysomhets-politikk.

– Rouhani begrunnet disse kuttene som en «nødvendig pille» for å håndtere inflasjon- og valutaproblemer, samt gjøre landet attraktivt for utenlandske investorer. Etter flere år med dette begynner folks tålmodighet å bli tynnslitt, sier Batmanghelidj.

En gjennomgang av BBC Persia viser at iranere med gjennomsnittlig inntekt er blitt 15 prosent fattigere de siste 10 årene. Arbeidsløsheten blant de unge er oppe i 28,8 prosent.

Gjennom desember har det vært flere mindre demonstrasjoner, før situasjonen eskalerte denne uken. Demonstrasjonene kom som følge av både ubetalte bonuser for fabrikkarbeidere og konkursen til flere private lånefirmaer.

– De siste to årene har vi vært vitne til flere gatedemonstrasjoner mot banker og finansinstitusjoner. Mange tror det bare er arbeiderklassen som demonstrerer, men demonstrasjonene inkluderer mange fra middelklassen, sier den Teheran-baserte politiske analytikeren Mojtabe Mousavi, gjengitt av NTB.

Iranere er også sinte fordi regimet bruker penger på utenlandske militære aksjoner, som i Syria og Jemen, penger de mener burde vært investert i å skape jobber og bedre forholdene hjemme.

SISTE NYTT

Siste nytt