1,5 millioner armenere ble drept – Tyrkia benekter folkemordet

Fredag markeres at det er 100 år siden 1,5 millioner armenere ble drept. – Vondt at dette ikke blir anerkjent, sier armenere i Norge.

En kvinne ser ned i en kløft som antas å skjule en massegrav på armenere i Diarbakir i Tyrkia

En kvinne ser ned i en kløft som antas å skjule en massegrav i Diyarbakir i Tyrkia. 22. april var flere hundre armenere samlet her for å minnes de som døde under folkemordet i 1915.

Foto: ILYAS AKENGIN ILYAS AKENGIN / AFP Afp
Histriske bilder av folkemordet på Tsitsernakaberd-museet i Jerevan

Historiske bilder av folkemordet på Tsitsernakaberd-museet i Jerevan

Foto: DAVID MDZINARISHVILI / Reuters

Drapene på armenerne ble systematisk gjennomført i årene 1915–1916 mens landet var underlagt det Osmanske riket (Stor-Tyrkia).

Armenerne ble utsatt for massakrer, deportasjoner, sult og etnisk vold, særlig i Anatolia i det som i dag er det østlige Tyrkia.

Armenenere marsjerer før massakre i Tyrkia 1915

Armenere marsjerer før massakre i Tyrkia 1915.

Foto: Uncredited / Ap

Av 2,5 millioner etniske armenere, ble 1,5 millioner drept. En halv million klarte å flykte, og endte i Midtøsten, Europa og USA hvor det i dag lever store eksilgrupper som markerer folkemordet den 24. april hvert år.

Folkemordet er veldokumentert historisk, men den politiske anerkjennelsen mangler. Det er sårt for mange armenere.

Erik Grigoryan, leder i Armensk kulturforening i Norge (AKFIN)
Bildet viser armenske ofre etter massakre i Tyrkia i 1915

Bildet viser armenske ofre etter en massakre i 1915.

Foto: Uncredited / Ap

Obama får kjeft

I år blir markeringene større, både i eksil og i Armenia som har vært et selvstendig land siden Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Kravet om anerkjennelse fra det internasjonale samfunnet vokser også i styrke.

At det var et folkemord er anerkjent av over 20 land, inkludert Frankrike og Russland. Pave Frans brukte også betegnelsen folkemord da han kommenterte markeringen tidligere denne måneden.

Det falt ikke i god jord i Tyrkia, der myndighetene bestrider benevnelsen og kaller den en fornærmelse. Norge har heller ikke anerkjent massakrene som folkemord.

USAs president Barack Obama unngikk også betegnelsen da han kommenterte markeringen torsdag, og får kjeft av foreningen Armenian Assembly of America.

– Verden bør vite at selv om vår president bøyer seg for den tyrkiske fornektelsen, vil armensk-amerikanerne og andre med samvittigheten i behold aldri tillate at historien vår blir feid under teppet, sier foreningens leder Bryan Ardouny ifølge AFP.

Da Obama stilte til valg i 2008, kom han med et løfte om å anerkjenne folkemordet.

– Nansen er vår store helt

Erik Grigoryan

Erik Grigoryan er leder i Armensk kulturforening i Norge

Foto: Hovsep Nazarian/Pro-file Studio

– Folkemordet er veldokumentert historisk, men den politiske anerkjennelsen mangler mange steder. Det er sårt for mange armenere, sier Erik Grigoryan, leder i Armensk kulturforening i Norge (AKFIN).

Fredag arrangerer AKFIN fakkeltog i Oslo for anerkjennelse av folkemordet på armenerne sammen med en rekke andre organisasjoner med tilknytning til det vesle fjellandet i Kaukasus.

Blant deltakerne og talerne er barnebarnet til Armenias store helt, Fridtjof Nansen.

Fridtjof Nansen blant foreldreløse barn på sommerleir i 1925 ved Gyumri i Armenia

Fridtjof Nansen blant foreldreløse barn som er på sommerleir i 1925 ved Gyumri i Armenia.

Foto: Fridtjof Nansens bildearkiv

Nansen engasjerte seg for flyktninger etter første verdenskrig og ble i 1920 Folkeforbundet første høykommissær for flyktninger hvor han skapte Nansenpasset for statsløse flyktninger.

Armensk frimerke med Fridtjof Nansens portrett

Fridtjof Nansen ble i 2011 hedret med et eget frimerke i Armenia.

Foto: Armensk postvesen/Wikimedia Commons

Han ordnet også nødhjelp til millioner av russere som var rammet av hungersnød og hjalp armenske flyktninger som var fordrevet etter folkemordet. I 1922 fikk Nansen Nobels fredspris for sin innsats for flyktninger.

– At Nansens barnebarn, Marit Greve (87), deltar i 100-årsmarkeringen, er viktig for oss, sier Maryam Matevosyan. Hun er født i Armenias hovedstad Jerevan, og kom til Norge for 10 år siden.

Vi har klart å ta vare på vårt språk, vår kultur og vår historie. Vår identitet er sterk, selv om vi har vært undertrykt i århundrer. Vi er overlevere!

Maryam Matevosyan, armener i Norge

Glemmer ikke røttene

Maryam Matevosyan

Maryam Matevosyan bor på Finnsnes i Troms, men glemmer aldri fødelandet Armenia.

Foto: Privat

Hun forteller at i Armenia vet enhver barneskoleelev hvem Nansen var.

– Han er vår store helt!

Maryam Matevosyan føder snart sitt tredje barn. Familien bor på Finnsnes i Troms, og hun elsker Nord-Norge. Men Maryam glemmer aldri sine røtter.

– Jeg føler meg veldig stolt over å være armener. Det vil alltid være med meg. Vi har til tross for vanskeligheter klart å ta vare på vårt språk, vår kultur og vår historie. Vår identitet er sterk, selv om vi har vært undertrykt i århundrer. Vi er overlevere, sier hun med stolthet.

Under 100-årsmarkeringen fredag skal det være arrangementer i mange land og flere statsledere tar turen til Armenias hovedstad Jerevan fredag 24. april. Blant dem er ikke Norges statsminister Erna Solberg, som takket nei til invitasjonen og lar vårt land være representert ved ambassadøren til Jerevan.

Skjedde før ordet var oppfunnet

Armenere markerer 100 år siden folkemordet ved Diyarbakir i Tyrkia

En gruppe armenere legger ned blomster på et minnested ved Dudan ved Diyarbakir i Tyrkia 22. april. Her ble tusenvis av mennesker drept og deportert av datidens tyrkiske herskere.

Foto: ILYAS AKENGIN / Afp

Folkemordet på armenerne, Holocaust og folkemordet i Rwanda er ofte fremstilt som de tre arketypiske og uomtvistelige folkemordene i vår tid, men er likevel ikke formelt anerkjent som folkemord av den norske regjeringen.

Begrunnelsen er at hendelsen fant sted før FN-konvensjonen om folkemord ble vedtatt i 1948.

Denne beslutningen har vært skarpt kritisert av folkerettseksperter, blant andre mennekerettsjuristen Hanne Sophie Greve som tidligere var dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Historiske bilder av folkemordet på Tsitsernakaberd-museet i Jerevan

Historiske bilder av folkemordet på Tsitsernakaberd-museet i Jerevan.

Foto: KAREN MINASYAN / Afp

Hun sier til VG at all dokumentasjon om massedrapene på armenerne viser at det møter kravene til å kalles «folkemord».

I Armenia har hele uken vært preget av markeringer på 100 årsdagen for starten på utryddelsene. På folkemord-museet har grusomme bilder blitt vist fram og historier blitt overlevert.

Minnesmerke i Jerevan over folkemordet på armenerne i 1915.

Minnesmerke i Jerevan over folkemordet på armenerne i 1915.

Foto: DAVID MDZINARISHVILI / Reuters

Blomsterhaugene dekker hovedmonumentet som står på Tsitsernakaberd-museet til minne om forfølgelsene.

Frykten for Tyrkia

Armenerne mener det er frykt for å irritere Tyrkia som ligger bak.

Tyrkia avviser at det foregikk noe organisert folkemord, og mener påstander om det er usanne og en fornærmelse mot det tyrkiske folk. Tyrkia erkjenner at opptil 500.000 mennesker døde, men mener det skyldtes krig og sult.

Da den østerrikske nasjonalforsamlingen onsdag denne uken holdt ett minutts stillhet og erklærte at «den 24. april markerer begynnelsen på forfølgelsene som endte i folkemord», reagerte den tyrkiske regjeringen med raseri og kalte hjem sin ambassadør fra Wien.

Østerriksk flagg over parlamentsbygningen i Wien

Østerriksk flagg over parlamentsbygningen i Wien på dagen da landet anerkjente at armenerne var utsatt for folkemord i 1915.

Foto: JOE KLAMAR / Afp

Lederne for de seks største partiene i Østerrike gikk også ut med en erklæring om at landet «som en tidligere alliert av det Osmanske riket, har en plikt til å anerkjenne og fordømme disse redselsfulle hendelsene som folkemord». Parlamentarikerne oppfordret også Tyrkia til å ta ansvar for sin egen rolle i drapene.

– Erklæringen har med varig virkning skadet forholdet mellom Østerrike og Tyrkia, heter det i en offisiell uttalelse fra Ankara.

– Fornektelse hindrer forsoning

Det bor et par tusen armenere i Norge. De er godt integrert kulturelt og språklig og i arbeid, sier foreningens leder Erik Grigoryan.

I selve Armenia bor det nå rundt tre millioner mennesker, men ute i verden er det sju millioner armenere.

– Det er viktig å vite at alle disse er etterkommere etter familiene som overlevde folkemordet. Den vissheten lever sterkt i oss, sier han.

Gregoryan sier at historiene om det som skjedde for 100 år siden blir overlevert fra generasjon til generasjon.

– Det er vondt å tenke på at dette blir fornektet. Det føles urettferdig at vi verken får anerkjennelse for tapene eller som overlevende, sier han.

Han forstår heller ikke hvordan ekte forsoning med Tyrkia kan skje, så lenge landets regjering ikke innrømmer at det var et folkemord.

– Denne fornektelsen hindrer forsoning i dag, sier han.

Fakkeltoget i Oslo fredag går fra Youngstorget kl. 19, og går gjennom Torggata, Stortorvet og Karl Johans gate til Stortinget. Fakkeltoget arrangeres av Armensk kulturforening i Norge og Det armenske apostoliske kirkesamfunn.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt