Politikerne mest utsatt for hat fra høyreekstremister

– Vi ser et økende antall hatefulle ytringer på nett, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland. PST øker fokuset på høyreekstreme og anti-islamske miljøer nå før stortingsvalget.

PST-sjef Benedicte Bjørnland

– Trusler fra nynazister og anti-islamister er et økende problem som bekymrer oss, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Foto: NRK

PST-sjefen følger miljøene med høyreekstreme, antiislamske holdninger nøye.

– De er ikke like godt organisert som f.eks. det ekstreme islamistiske miljøet – de mangler tydelige lederskikkelser. Men det betyr ikke at vi ikke er bekymret over enkeltpersoner i disse miljøene, sier leder for PST, Benedicte Bjørnland, til NRK.

– Enkeltpersoner kan ha både vilje, evne og kapasitet til å gjennomføre en voldelig, ekstrem handling uten at vi er klar over det, sier hun.

Politikere mest utsatt

Fellesnevneren for disse menneskene er et sterkt hat mot myndighetene og mot konkrete politikere – også stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen.

Derfor har PST økt fokuset på det høyreekstreme og anti-islamske miljøet nå som stortingsvalget nærmer seg.

Når vi ser personer som f.eks. ytrer seg truende på nettsamfunn, via e-poster eller henvender seg direkte til myndighetspersoner, tar vi kontakt. Hvis noen truer andre på nettet, er terskelen vår lav – lavere enn før – for å kontakte dem, forteller PST-sjefen:

– Vi kan dra hjem til dem, ringe på døra, ta en samtale for å få et grunnlag for å vurdere om vedkommende har vilje og mulighet til å gjøre alvor av truslene de har kommet med.

Inntil juni i år var det straffefritt å framsette trusler på Internett. Høyesterett slo fast i fjor høst at blogg-publisering av trusler på nett ikke var omfattet av straffeloven.

Men i statsministerens nyttårstale lovet Jens Stoltenberg at dette skulle endres. Og den nye loven, der Internett sidestilles med andre offentlige måter å ytre seg på, trådte i kraft 1. juni.

Nesten doblet PST-bemanning

Bjørnland forteller om en økende tendens til hatefulle ytringer på nettet, spesielt etter 22. juli.

– Som en konsekvens har vi nesten doblet bemanningen som jobber systematisk mot ekstreme, voldelige miljøer, sier hun.

PST er smertelig klar over at alle ikke er like synlige:

– Det er bekymringsfullt at det er enkeltpersoner i disse miljøene som ikke ytrer seg på nettet og som vi derfor ikke vet om.

PST-sjefen sier at de ikke lenger ser tydelige nynazistiske grupper i Norge.

– De mangler lederskikkelser og organisering. Men vi ser løst sammenvevde, høyreekstreme nettverk, hvor det finnes enkeltpersoner som gir grunn til bekymring.

Flere tipsere

Siden 22. juli har PST fått inn over 2000 tips fra publikum om bekymringsfulle ytringer fra høyreekstreme på nett.

– Vi merker at folk er mer villige til å tipse oss etter 22. juli. Det syns vi er positivt.

I neste uke markeres toårsdagen for 22. juli-terroren mange steder i landet.

– Vi har vurdert trusselbildet i forbindelse med 22. juli-arrangementene. Jeg vil ikke si noe om graden av trusselnivå, men eventuelle tiltak vil bli iverksatt av politiet, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt