- Mange dør under veis

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Mange utsultede somaliere dør på vei til flytningeleirer og trygghet, opplyser FNs høykommissær for flyktninger.

Høykommissærens talskvinne Melissa Flemming kan, ifølge AFP, ikke tallfeste omfanget. men har hørt hjerteskjærende historier om mødre som har mistet barna sine, og om andre som har måtte etterlate syke familiemedlemmer langs veien.

Flemmings sjef, høykommissær Antonio Guterres er i Etiopia for å undersøke hjelpebehovet. Han ber om mer internasjonal hjelp, og sier at mange av dem som kommer til leirene der er utmattet og i ferd med å dø, og trenger øyeblikkelig hjelp dersom de skal ha håp om å overleve.

- Dette er mennesker som har klart å ta seg fram til et trygt sted, og bør få hjelp øyeblikkelig slik at de ikke dør når de har klart strabasene med å komme seg hit, sier høykommissæren.

Mange har gått i dagesvis for å komme fram, noen har tilbrakt 30 dager på veien.

Underernærte barn

Somalisk barn

Et utmattet barn har kommet til et matutdelingssenter i Somalias hovedstad Mogadishu.

Foto: Farah Abdi Warsameh / Ap

Matkø i Mogadishu

Tålmodig venting på mat i Mogadishu.

Foto: Farah Abdi Warsameh / Ap
Tørke Kenya

Tørre elveløp og sprukken jord er et vanlig syn i landene på Afrikas Horn. Dette bildet er fra Kenya.

Foto: Per-Anders Pettersson / Redd Barna
Stig Jarle Hansen

Somaliaekspert Stig Jarle Hansen sier at det er de svakeste som rammes igjen.

Foto: Truls Alsens Antonsen / NRK
Antonio Guterres

FNs høykommissær for flyktninger, Antonio Guterres, sier at halvparten av barne som kommer over grensen til Etiopia er underernært.

Foto: GEORGES GOBET / Afp
- Problemet med underernæring er alarmerende høyt blant de nyankommende. Minst halvparten av barna er enten moderat eller alvorlig underernært, sier Guterres.

- Hjelpeorganisasjonene og de etiopiske flyktningemyndighetene har problemer med å ta seg av alle som kommer til Dollo Ado-området. Registreringssystemet er sprengt, og organiseringen av matutdeling og helsetjenester er i ferd med å bryte sammen. Overskyet vær gjør at solcellepanelene ikke kan produsere tiltrekkelig strøm til vannpumpene, sier høykommissæren.

Daglig kommer rundt 1700 flykninger fra Somalia til Dollo Ado-området i sørøst i Etiopia, mens 1400 andre kommer til den sterkt overbefolkede leiren Dadaab i Kenya.

Dadaab-leiren ble bygget i 1992, og var ment å huse 90.000 mennesker midlertidig. Nå bor det 370.000 mennesker der.

Hjelpeorganisasjonen Care jobber nå sammen med høykommissæren og Verdens matvareprogram (WFP) for å sørge for at flyktninger har dekket livsnødvendige behov.

- Dette er en situasjon som har forverret seg gradvis , og nå er det i ferd med å nærme seg en full humanitær katastrofe. Vi har sett faresignalene, men inntil nylig var ingen i stand til å forutse at så mange flyktninger ville komme til Dadaab. Dermed har det oppstått en akutt krise i leiren. Økt støtte til utdeling av mat, samt utvidelse av vann- og sanitærsystemet, er nødvendig for at situasjonen ikke skal forverre seg ytterligere, sier generalsekretær Torild Skogsholm i CARE.

Svak statsstruktur

Somalia har den svakeste statsstrukturen av de tørkerammede landene. Somalia har ikke hatt et fungerende sentralt styre siden president Siad Barre ble styrtet i 1991 - for 20 år siden.

Året etter ble landet rammet av borgerkrig og påfølgende hungersnød som kostet rundt 300.000 mennesker livet.

Siden 1991 har landet gjennomlevd en mer eller mindre sammenhengende borgerkrig, som har kostet mange mennesker livet, og drevet enda flere på flukt.

Nå opplever Somalia, sammen med flere naboland, en tørkekatastrofe, den verste på 60 år i mange områder, og ti millioner mennesker er rammet.

Enda flere somaliere enn det som har vært vanlig de siste årene flykter. Årsaken nå er i hovedsak tørke, sult og tørst, og ikke krigen som har fått folk til å søke beskyttelse i nabolandene i en årrekke.

- De svakeste rammes

- Igjen er det de svakeste som rammes, sier somaliakjenner Stig Jarle Hansen om tørkekatastrofen som omfatter Somalia og andre land på Afrikas Horn.

Hansen er 1. ammanuensis i internasjonale relasjoner ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås i Akershus.

- De fleste prøver å komme seg over grensen til Etiopia eller Kenya, eller til områder i Somalia der det er hjelp å få, sier Hansen.

Jemen har hittil tatt imot flest somaliske flyktninger av nabolandene, men opprøret der har gjort situasjonen ustabil.

- Kan vi vente en økt flyktningestrøm til Vesten?

- Det tviler jeg på. For å kunne reise så langt trengs det ressurser, og det har ikke de fleste av dem som flykter nå, sier Hansen.

Vestlige organisasjoner er tilbake

Den terrorstemplede islamistorganisasjonen Al Shabaab kontroller stor deler av Somalia. Al Shbaab har tidligere kastet ut internasjonale hjelpeorganisasjoner, men har nå bedt dem komme tilbake igjen.

- Det er ikke så overraskende. Jeg tror ikke det vil bedre forholdet til Vesten på lang sikt. Al Shabaab driver også hjelpearbeid selv. Det gjør også andre muslimske organisasjoner. Mange steder er det for farlig for utenlandske hjelpearbeidere å oppholde seg, sier somaliakjenner Stig Jarle Hansen.

- Hva skal til for å få Somalia på fote igjen politisk?

- Det tror jeg må skje via regioner utenfor Mogadishu. I hovedstaden er mange politikere mer opptatt av å sikre sin egen makt enn av å drive nasjonsbygging. Utover i landet er det regioner med et fungerende styresett. Det gjelder Somaliland som har holdt åpne valg og skiftet regjering, og som fungerer bedre enn mange naboland. Det samme er tilfellet med regionen Puntland. Det er i slike områder en nasjonal gjenoppbygging må starte, mener Hansen.

Den norske hjelpeorganisasjonen Flyktninghjelpen er en av to som har startet å arbeide i områder hittil utilgjengelig for internasjonal hjelp.

Se video fra katastrofen:

Video Tørke

Sultkatastrofe på Afrikas horn

SISTE NYTT

Siste nytt