Verdens beste foran TV-skjermen

Startskuddet har akkurat gått, og Sigrid Rohde er anspent.

Hun følger hver bidige sving og motbakke i skiløypa.

Men selv er hun ikke i skisporet. Hun sitter hjemme i sofaen i Levanger. Nå er hun klar for et av vinterens desidert største høydepunkt, nemlig sprintfinalen i OL i Sør-Korea.

– Grein i en evighet

Sigrid Rohde er oppvokst på Steinkjer, men har bodd i Levanger de siste 15 årene. Sportsinteressen fikk hun tidlig. Allerede som fireåring lå hun på magen og noterte rundetider under skøyteløp. Da hun var sju, kunne hun samtlige verdensrekorder.

Hun har hele livet vært god til å planlegge. Når hun er på ferie og vet at det skjer spennende ting i sportsverdenen, er det førsteprioritet å lokalisere hvor tv-ene befinner seg.

– I løpet av ei slik sending så er det så mye som skjer inni meg. Jeg blir fanget av følelser – ulike følelser som sinne og glede. Jeg blir ofte rørt.

TV-sport gjør at hun føler seg levende. Hun kan rope, være forbannet og skrike. Hun kan ta en pause fra rasjonaliteten i livet.

Det er hun ikke alene om å føle.

Nordtrøndere på topp

Tall fra Kantar TNS viser at befolkninga nord i Trøndelag er de som er mest interessert i sport i ulike medier. I undersøkelsen er de fire idrettsgrenene fotball, håndball, skiskyting og langrenn med.

Nordtrønderne er de som oppgir at de er mest interessert i alle fire idretter. Lavest interesse finner man i Rogaland, Oslo og Aust-Agder.

For å finne ut hva som gjør at nordtrønderne er de mest sportsgale, kontakter vi idrettssosiolog Arve Hjelseth ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU.

– Når det gjelder å se sport på TV eller å være tilskuer på sportsarrangement, så er interessen blant nordmenn den høyeste i verden, sier Hjelseth.

Han sikter til analysen gjort av Simon Kuper og Stefan Szymanski i boka «Soccernomics»,

Der har de regnet seg fram til at Norge er verdens nest mest fotballinteresserte nasjon, like bak Kroatia.

Når vi da vet at fotball ikke engang er den mest populære TV-idretten i Norge, men befinner seg godt bak langrenn og skiskyting, må vi anta at det skal mye til for å hamle opp med nordmenns sportsinteresse, ifølge Hjelseth.

Med andre ord er nordtrønderen sannsynligvis det mest sportsgale folkeslaget i hele verden. Men hvorfor?

Elsker håndball, Grand Prix og kongefamilien

Det er ikke bare langrennsinteressen som er størst i Trøndelag. Også håndballinteressen er størst akkurat her. Nord i Trøndelag sier 58 prosent av de spurte at de er litt eller meget interessert i håndball på TV, ifølge undersøkelsen til Kantar TNS.

Noen av dem som definitivt går under kategorien meget, befinner seg i Rørvik.

Det er ikke sendt ut noe nabovarsel i Stubbvegen denne vinterkvelden, men sannsynligheten for at beboere i nabolaget vil høre ståk og støy fra nummer 10, er absolutt til stede.

Lukta av hjemmelaga pizza henger i lufta. Rømmedressingen, ketsjupen og den sursøte sausen står allerede på bordet. I tekstmeldinga var beskjeden klar: «Jeg serverer pizza mellom klokka 17.30–17.45».

Med andre ord – her skal man ikke dvele ved maten. Det er andre ting som betyr mer.

Stemninga er både nervøs og spent på samme tid. Noen har trua, mens andre er pessimistiske av natur. Det er håndball-EM, og Norge må slå Sverige med minst fem mål om de skal ha sjanse til å gå videre i mesterskapet.

Sammen med May-Linn er sønnen, søstera og bestekompisen. På veggene i heimen henger flere bilder av den norske kongefamilien, men kongen av håndball og favorittspiller på Norge heter Kent Robin Tønnesen.

– Han bruker skostørrelse 50, har et vanvittig skudd og er god i forsvar, slår May-Linn fast.

May-Linn har to ønsker. Det ene er at Norge slår Sverige med fem mål i håndball-EM. Det andre er at sønnen Verner skal bli litt mer interessert i sport.

– Mer lik faren sin

Det ser dessverre dårlig ut for begge ønskene. I sofaen synes Verner det er mer interessant å følge med på mamma May-Linns engasjement, enn hva som skjer på skjermen. På banen sliter det norske herrelandslaget med å overliste den svenske keeperen

– Jeg prøver å få ham mer interessert, men jeg tror nok han er mer lik faren sin, sier May-Linn.

I motsetning til Verner kan ikke May-Linn se for seg et ut liv uten sport på TV.

– Helt siden vi var små, har sport i stua vært med oss. Både mamma og pappa har alltid vært interessert, så da ble det naturlig for meg og søstera mi og også følge med, sier hun.

Etter 60 minutter er det et faktum. Norge er ute av EM for denne gang. Til tross for en nedtur for Norge og May-Linn, setter ikke det noen stopper for sportsentusiasmen hennes.

– Livet hadde vært forferdelig kjedelig uten. Vi har så mange gode utøvere i Norge, at det er en fryd å følge med på, forteller hun.

Klubben i hjertet

I ei kjellerleilighet i Levanger er kompisgjengen til Ingar Arne Aae klare for kamp. Alle har de hver sin Manchester United-trøye på, potetgullet og colaen står klar på bordet. Ingar Arne har søkt tilflukt hos kompisen for å se toppoppgjøret mot Tottenham.

– Jeg ble kasta ut hjemmefra for dama skulle ha noen venninner på besøk. Hun er ikke like begeistra for å ha meg i hus under kamp. Det er to ting i livet hun hater; fotball og AC/DC.

– Og ditt forhold til AC/DC?

– Jeg elsker fotball og jeg elsker AC/DC!

Men Ingar Arne bedyrer at de to elementene ikke lager store problemer i forholdet. Her handler det om å gi og ta – det vet jo alle.

Han er opprinnelig fra Averøya, nabokommunen til Solskjærs hjemkommune Kristiansund. Og dessuten er de i slekt, langt der ute et sted. Da Ole Gunnar Solskjær i 1996 ble hentet til England og United, var det derfor naturlig for averøyingen å bli med på lasset. Siden den gang har dette vært klubben i hans hjerte.

Men denne kvelden blir kjærligheten satt på prøve, og det rekordraskt.

Slik som Ingar Arne har sin store helt i Ole Gunnar Solskjær, har mange andre med ham hatt egne favoritter. Og dette er en svært viktig faktor for å fatte interesse for idrett som mange nordmenn gjør.

– Nasjonalisme spiller en betydelig rolle. Selvfølgelig holder nordmenn generelt med nordmenn, men interessen øker ekstra når en lokal eller regional utøver hevder seg. Petter Northug og Johannes Høsflot Klæbo er fra Norge, men de er også fra Trøndelag. Det er en kilde til ekstra stolthet blant folk i Trøndelag, sier idrettssosiolog Arve Hjelseth.

Utdanning, tilhørighet og geografi

Verken May-Linn, Ingar Arne eller Sigrid har selv vært veldig aktive idrettsutøvere, selv om sportsinteressen foran skjermen er enorm. May-Linn har spilt litt håndball og volleyball, mens den fotballinteresserte har vært delvis aktiv på fotballbanen selv. Sigrid har også så vidt vært innom volleyball mens hun gikk på videregående skole.

Hva er det som fører til at disse tre, med mange flere, deler denne enorme interessen for å følge med på sport?

Idrettssosiolog Arve Hjelseth har noen teorier på hvorfor nordtrøndere kan ha havnet på topp i denne undersøkelsen:

• Forskning viser at folk på bygda er mer interessert i idrett enn folk i større byer. Spesielt i idrettsgrener som ski, skiskyting og skøyter. I byen er man mer interessert i grener som snowboard og sjakk.

• Utdanning har en sammenheng med aktivitetsnivå og tv-titting. Folk med høyere utdanning er mer i aktivitet. På statistikken ligger gamle Nord-Trøndelag på den lavere halvdel når det kommer til høyere utdanning.

• Trøndelag har i lang tid hatt mange gode idrettsutøvere, og det at man kjenner tilhørighet til de som presterer, er svært viktig. Dette underbygger interessen for å følge med på sine lokale helter.

• Folk fra lavere sosiale lag er litt mer interessert i sport på tv enn folk fra høyere sosiale lag

Oppkalte sønnen etter idrettshelt

Tilbake i Levanger har Sigrid Rohde gått helt over i «rørt sone». Johannes Høsflot Klæbo har rykket i «Klæbo-bakken», og Sigrid Rohde har rykket frem i sofaen.

Nå får tårene fritt spillerom.

– I løpet av ei skisending på TV er man på en måte fanget av sinne, glede og spenning, forteller hun.

Både Sigrid og mannen er godt over gjennomsnittet interessert i sport. Så interessert at de har oppkalt sønnen etter en av de mest kjente sportsprofilene i Norge.

Det sto mellom to navn. Det ene var Ole Einar, etter Ole Einar Bjørndalen. Det andre var Sigurd, etter Sigurd Rushfeldt.

– Da han kom til verden, var han mer en Ole Einar, enn Sigurd. Derfor ble det Ole Einar.

Sigrid har også ei datter. Hun har treffende nok fått navnet Marit.

– Da hun ble født var Marit Bjørgen 14 år, så i utgangspunktet er hun ikke oppkalt etter henne, men det er jo litt morsomt. Marit har ofte lurt på om hun er oppkalt, ler Rohde.