Kongen av Lerkendal

Nils Arne Eggen er Norges mestvinnende fotballtrener. Etter mangfoldige år som trener for Rosenborg, vet han hva som skal til for å lykkes.

Nå sitter lektoren, pedagogen, Riddereren av St. Olav Ordenen og godfotens far godt plassert på en stol midt ute på Rosenborgs hjemmebane, Lerkendal. Han børster av jakka og gjør seg klar til TV-opptak. Han er nemlig hovedperson når en promotering for Rosenborgs hundreårsdag skal sendes på TV-skjermen.

Sola reflekterer i de karakteristiske brillene, som mannen fra Orkdalen har brukt i snart 50 år.

Han føler seg hjemme her.

– Jeg har vært med veldig lenge. Jeg kom til Lerkendal vinteren 1960 og har egentlig vært med, i en eller annen sammenheng siden det. Jeg synes jeg det er veldig morsomt å få være med fortsatt, sier Eggen.

Ingen norsk trener har altså vunnet mer enn Nils Arne Eggen. Det var i Moss han gjorde sitt første mirakel da han snudde nedrykk i 1985 til seriemesterskap i 1987. Der fikk han prøvd ut teorien om å gjøre hverandre god, som han tok med seg videre til Rosenborg og Lerkendal.

Han får fortsatt med seg alle kampene på Lerkendal såfremt formen tillater det.

De siste årene har nemlig tært på formen. Ved juletider ble trenerlegenden innlagt på sykehus og operert for brudd i ryggsøylen. Han har også vært gjennom en nyretransplantasjon og sliter med hjerteflimmer.

Men han legger seg ikke ned av den grunn. Nå fungerer han som en samtalepartner for nåværende trener Kåre Ingebrigtsen og resten av trenerteamet i klubben.

– Det er veldig artig å kunne være med og komme med noen gode råd til dem som driver i dag, for de driver godt. Jeg kan ikke komme på en tid hvor vi hadde så mange poeng på våren som det vi har nå, understreker Eggen.

Fra stolen på banen har Nils Arne utsikt til en stadion som bærer stort preg av et lag som har hatt suksess. Han strekker ut armene, ut mot tribunene som til sammen rommer rundt 21.500 tilskuere, ut mot en stadion som er en av Norges mest moderne, mye på grunn av hans lederstil.

– Da jeg kom hit første gang var det ingenting her. Her borte var det en tretribune, og der hovedtribunen er nå så var det ei hvit brakke som var dusjer og garderober, forteller Eggen mens han mimrer tilbake til tiden som fotballspiller i Trondheim.

Fra Orkdal til Champions League

Det var nemlig som spiller Nils Arne først gjorde seg bemerket. Karrieren startet da han som 15-åring var forsvarsspiller på Orkdal. I ettertid gikk turen til Rosenborg, deretter til Vålerenga, og tilbake til Rosenborg igjen.

Men det var kanskje ikke noe stort tap for norsk fotball da høyrebacken la opp i 1969, riktignok etter å ha fått med seg 29 landskamper. For det er jo som fotballtrener Nils Arne Eggen vil bli husket.

– Jeg opplevde Rosenborg som en klubb med noen få veldig dyktige personer som ville bli noe mer enn hva de var tenkt som, smiler Eggen.

Rosenborg var David mot Goliat, arbeiderbydelsklubben som kom seg opp og tok opp kampen mot pengemakta i europeisk fotball.

I 1971 debuterte Eggen som Rosenborg-trener, noe som førte til både serie- og cupgull. Men det var først etter årene i Moss at den store Rosenborg-epoken ble innledet. Med Nils Arne Eggen tilbake som ubestridt sjef og ideolog i 1988, ble laget ikke bare best i Norge, men hevdet seg også i Europa.

– Vi har liksom ikke vært fornøyd med å slå oss til ro hvor alle andre trodde vi hørte hjemme. Det endte jo opp med at vi ble rangert som nummer 14 i Europa. Og det er ganske bra fra en bydelsklubb i Trondheim, sier Eggen.

Han retter opp brillene som har havnet et stykke ned på nesen, og slikker seg i kjent Eggen-stil på overleppa mens han gestikulerer med høyrehånda.

– Alt er mulig inntil det motsatte er bevist. Og man kan ikke forsvare seg til videre avansement i Europa, man er nødt til å skåre mål, og det har vi faktisk gjort nesten hele veien. Og da vi klarte å finne balansen mellom et godt angrep og et godt forsvar kulminerte det med 3-0-seier over Borussia Dortmund. Det er det ikke mange som klarer i Dortmund.

Minnet om mesterligaseieren i 1999 bringer fram smilet hos den gamle treneren og man kan nesten skimte et stolt blikk bak de mørke brillene, selv om Nils Arne ikke er typen som skryter av egne bragder.

Rosenborg deltok i Mesterligaen hvert år fra 1995 til 2003, med ett unntak. Kvartfinaleplassen i 1997 etter «Mirakelet i Milano» er den hittil beste prestasjonen. Etter 2009 gikk det nedover og klubben klarte ikke å kvalifisere seg, men Eggen har tro på at flere gullår ligger foran laget som nettopp tok The Double to år på rad.

– Selvsagt kan Rosenborg komme tilbake til der de var. Jeg tror ikke det er så mye vanskeligere i dag. Ukontrollert fotballkapitalisme har gjort at mange kan kjøpe seg til suksess, men det er samhandlinga i laget, det å få folk til å hele tida dra i sammen enden av tauet som gjør det mulig å slå lag som har mye flinkere enkeltspillere enn det vi kanskje har, sier han.

Godfotteorien

Nils Arne er kjent for sitt samfunnsengasjement og sin idrettsfilosofi, manifestert gjennom boka ”Godfoten” som kom ut i 1999. Teorien som går ut på at hver enkelt spiller skal trene og bli god på sine beste egenskaper, og gjøre hverandre gode.

– Jeg er jo utdanna pedagog, og i undervisninga på videregående og universitetet snakka jeg mye om en ungarsk filosof som mente at man må gjøre hverandre gode for at fellesskapet skal bli best, forklarer Eggen.

På døra i garderoben på Lerkendal stod det en melding til alle spillerne før de gikk ut på banen til kamp:

«Det er viktig at du går på banen for å være best mulig selv, men det er langt viktigere at du går på banen for å gjøre medspillerne dine gode. Bare sånn blir du best selv».

– Det gjelder jo ikke bare i fotball, det gjelder i alle livets forhold, understreker han.

16. mai spiller Rosenborg mot Tromsø på Lerkendal. Til stede er president i Norges Fotballforbund og tidligere styreleder i Rosenborg, Terje Svendsen.

Han tillegger Nils Arne Eggen og godfotteorien all ære for at klubben har blitt så store som de har blitt.

– Det er vanskelig å finne ord for hvor stor betydning Nils Arne Eggen har hatt for Rosenborg og norsk fotball. Rosenborg har en unik posisjon i norsk fotball, og det er Nils Arne som er grunnlaget og skaperen av det, sier Svendsen.

Deltakelsen i Mesterligaen har også finansiert utbyggingen av Lerkendal stadion, noe han mener også er Eggens fortjeneste.

– Når man reiser utenlands og møter fotballkolleger, så kjenner alle Rosenborg og husker storhetstida. Så nå håper vi at vi kan gjenskape det som var lov og regel under Nils Arne, nemlig suksess i Europa, sier han.

Historietime på banen

Det er flere som hyller Nils Arne Eggen og hans arbeid for å gjøre det 100 år gamle fotballaget kjent utenfor landegrensene. At treneren er utdannet lærer fikk spillerne merke, og det var ikke vanskelig å sette den gamle historielæreren ut av spill, skal vi tro en av 90-tallets mest målfarlige spisser, Gøran Sørloth.

– Vi var jo mye sammen over lengre tid, og fant ut at det var veldig gøy å villrede Nils med tanke på tema. Han kunne være helt inne i fotballen helt til en av oss begynte å snakke om for eksempel slaget i Hafrsfjord og sa feil årstall. Da kunne treninga plutselig bli til en historietime. Han gikk i fella hver gang, ler Sørloth.

Rosenborgspissen husker godt sitt første møte trenerlegenden. De møttes så vidt i 1979, men begynte å jobbe sammen for første gang i forbindelse med OL-landslaget i 1987 da Eggen var trener for Moss.

– Det første som slo meg var at han var veldig rett på og var ikke i tvil om hva han mente var nøkkelen til suksess. Han ga oss troa på at her var det en mulighet til å bli skikkelig gode.

Sørloth mener at mye av hemmeligheten til suksessen ligger i hvordan Eggen fordelte ansvar på spillerne.

– Dette blir sjelden trukket frem, men han ga oss veldig mye ansvar til å drive klubben frem for å nå toppen. Det er viktig med tanke på å få hjerte for klubben, en indre drivkraft, forteller Sørloth.

– Var gode når vi fikk kjeft

Forsvarsspiller for Rosenborg gjennom ti år, Christer Basma, mener at Nils Arne Eggen var den eneste treneren som klarte å endre spillernes mentalitet, og at mye av suksessen kommer av det.

– Jeg har hatt mange ulike trenere, og det er først i ettertid at det går opp for en hva Nils Arne Eggen klarte å skape med den typen læring. Vi fikk mye kjeft, men han klarte å endre atferd på oss, og det er det ikke alle trenere som evner. Det må komme innenfra, sier Basma.

Basma kom til Rosenborg i 1998, og fikk Nils Arne Eggen som trener i 1999. Den gangen fikk han klar beskjed fra de andre spillerne.

– De andre sa til meg: «Christer, vær fornøyd så lenge han kjefter på deg, for hvis det blir stille så er det bare å reise».

– Det er frustrerende å få kjeft når man ligger på topp og er best, men det er bare sånn man kan utvikle seg. Vi fikk aldri så mye kjeft som da det gikk bra, smiler Basma.

Det flere av spillerne trekker frem når de snakker om Nils Arne er at han var som en far for dem. Spesielt rosenborgspiller gjennom mange år, Ørjan Berg, fikk merke papparollen Eggen kunne ta på seg.

– Jeg fikk ikke være med på å kjøpe møbler og gardiner til min egen leilighet som 19-åring, for det skulle Nils Arne Eggen gjøre sammen med min samboer, ler Berg.

100-årsfest

På Lerkendal skyer det for, gresset blir mørkegrønt og en kald vind blåser mellom de tomme stolene på tribunen.

Nils Arne Eggen retter seg opp i stolen, og trekker glidelåsen på den svarte boblejakka litt lenger opp under haka. Det er stille før stormen.

En siste ting vil han si før han tar med seg stolen og går.

– I et jubileumsår så blir man mint på det. Det er viktig å være tro mot de grunnleggende idealene som har båret klubben, og jeg vet at den nye og yngre generasjonen er fullstendig klar over det, og jobber hard med å få det til. Og det kommer, slår han fast.

– Nå er vi 100 år, men de viktigste kampene er de vi ikke har spilt ennå.

Da Rosenborg ble 100 år 19. mai, ble bursdagen feiret på Lerkendal med storkamp mellom de som spilte for klubben på 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Gamle helter som Mini Jakobsen og Vegard Heggem møtte Steffen Iversen og Frode Johnsen på gressbanen.

Og Nils Arne Eggen var selvsagt tilbake i trenerboksen.

Hedersmann

Jubileumsfeiringen bød på flere musikalske innslag, intervjuer og overraskelser. Kanskje den største av dem alle var utdelingen av Trondheim bys aller første hederspris.

Ordfører Rita Ottervik var på plass for å dele ut prisen, og hedersmannen selv, ble en tydelig rørt Eggen.

– Det er Rosenborg som er 100 år og jeg har, sammen med veldig, veldig mange vært med og gjort klubben slik at vi ble som vi ble. Jeg har fått mye ros, men hva hadde vel jeg vært uten Rosenborg?