Hessdalen – et forskningsområde for de få?
Vitenskapsfolk fra flere land reiser til Hessdalen for å finne årsaker til det verdensberømte lysfenomenet. Så langt har forskningsgiganten NTNU glimret med sitt fravær.
Studenter og lærere fra Høgskolen i Østfold avsluttet nylig nok et feltarbeid i Hessdalen. De returnerer til Østfold med 95.000 stillbilder og 50 timer videoopptak. Formålet er stadig å finne noe som kan bringe klarhet omkring lysfenomenet som Hessdalen er blitt kjent for.
I tillegg har dalen nok en gang hatt besøk av en håndfull forskere fra flere land, som gjør sine undersøkelser og målinger.
Tolv mil fra Trondheim
NTNU har så langt ikke satt sine vitenskapelige bein i Hessdalen, selv om stedet befinner seg i samme fylke som den trønderske forskningsgiganten. De som for tida driver feltarbeid i Hessdalen kommer fra Italia, Frankrike, Hellas og fra Østfold.
Professor i kjemi ved NTNU, Martin Ystenes, tror det kommer av at for få har funnet Hessdalen interessant nok i vitenskapelig forstand.
– Det handler om hvorvidt noen virkelig tror det finnes noe håndfast og interessant materiale der. Dessuten må et ordentlig forskningsopplegg finansieres. Jeg tror ikke noen ved NTNU så langt har sett det mulig å dokumentere tilstrekkelig viktighet av et prosjekt i Hessdalen, sier Ystenes.
Tiår med observasjoner – ingen bevis
Mange år har gått siden media begynte å fange opp nyheten om merkelige lysfenomener i Hessdalen. Men til tross for mange angivelige lysobservasjoner gjort av mange vitner sammen, og mange fotografier av uvanlig lysaktivitet, er ingen klar og tydelig indikasjon om opphav og årsak kommet på bordet. Det mener Ystenes er en god grunn til at flere forskere ikke "tar av" når det gjelder Hessdalen.
– Spennende dersom de finner noe
Professor Martin Ystenes tror forskerne i Hessdalen mangler forventninger om hva de ønsker å finne.
– Hva er det de kan se der nå, som ikke er sett i løpet av de siste tiårene? Jeg medgir at det ville vært veldig spennende om det ble gjort håndfaste funn av ett eller annet slag. Det ville sikkert skapt interesse i de involverte fagfeltene, sier professor Ystenes.
– Mer hobby enn målrettet forskning
– Mener du at forskninga som pågår i Hessdalen er bortkastet tid?
– Det vil jeg ikke uten videre påstå, men jeg mener den så langt bærer preg av å være hobby, snarere enn målrettet forskning.
Utelukker ikke framtidig forskning
Rektor ved NTNU, Gunar Bovim sier han ikke kjenner til noen forskning utgått fra NTNU, som retter seg mot Hessdalen, eller lignende fenomener. Men han tror ikke det har gått forskerne hus forbi.
– De fenomenene som er beskrevet i Hessdalen har jo vært mye diskutert, og jeg tenker at det sikkert også er miljøer hos oss som har diskutert validiteten eller sannsynligheten for hva dette kan være for noe. Men jeg kjenner ikke til at NTNU har hatt forskningsprosjekter som har analysert problemstillingen, sier Bovim, som ikke stiller seg negativ til at forskning finner sted i Hessdalen.
– Jeg synes det er utmerket at andre institusjoner i landet viser interesse, ufører feltarbeid og prøver å finne ut hva dette kan være for noe.
Nysgjerrighet viktigere enn geografisk nærhet
– Hessdalen befinner seg svært nær NTNU, reint geografisk ...
– Ja, avstanden dit er kortere for oss enn for andre. Men viktigere er det at forskerne er nysgjerrige på det de skal forske på. Dermed bør feltarbeid i Hessdalen gjøres av dem som har størst interesse for fenomenet, i stedet for at passelig nysgjerrige skal inn dit på grunn av kort avstand.
– Opplever du at Hessdalen som begrep og navn er litt betent?
– Nei, og jeg tror ikke dét er noen beveggrunn for at NTNU ikke er der. Det dreier seg mer om hvorvidt vi har vitenskapelig ansatte som er nysgjerrige på fenomenet. Vi er opptatt av nettopp det, at nysgjerrigheten i fagmiljøene er til stede. Selv om vi er en stor forskningsinstitusjon, er vi ikke heldekkende. Det er mange felt vi ikke forsker på, og det er derfor kjempebra at andre kan se på for eksempel fenomenet i Hessdalen, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.
Han vil likevel ikke utelukke at NTNU en gang i framtida kan komme til å finne en vitenskapelig vei til Hessdalen.
Tar med lys fra Hessdalen ut i verden
Forskningsteamet fra Høgskolen i Østfold er så vidt kommet ned fra Hessdalstoppene Skarvan og Finså, hvor de har bodd i telt siden midt i september. Forskningsleder Bjørn Gitle-Hauge viser til den internasjonale oppmerksomheten Hessdalen har fått.
– Vi har publisert materiale på kongressen til Europeiske Geofysiske Union i Wien, så seint som i april i år. Vi forholder oss til tilbakemeldinger og kritikk derfra. Jeg ønsker ikke å kommentere utspillet om at arbeidet vårt i Hessdalen er hobbypreget, og ikke målretta forskning.
Gitle-Hauge forteller at de nå bygger et større EU-basert prosjekt som skal gå over tre år. Om de får tilslag betyr det at de kan ha folk på permanent basis i Hessdalen. Noe som lar seg gjøre ved å bygge en dedikert basestasjon i fjellet.
– Hva ser dere etter, og hva har dere funnet?
– Vi leter ikke lenger etter noe i himmelrommet. Vi søker mekanismer i bakken, magnetfelt og jordspenninger, som kan være det som setter i gang lysfenomenet. Vi tror årsakene ligger i grunnforholdene her, og at spesielle sammenhenger gjør at det dukker opp akkurat her. En hypotese er at vi har med ladet aerosol å gjøre, som ved de riktige forbindelsene kan forårsake lysfenomenet, sier Bjørn Gitle-Hauge.
Hessdalsforskere på kongress for geofysikk
Gitle-Hauge forteller at feltarbeid og forskninga i Hessdalen begynte for omtrent sju år sida. Da var lysfenomenet for lengst blitt verdenskjent, og angivelig observert av både lokalbefolkning og besøkende i dalen.
– Norge er et lite land. Den internasjonale interessen for Hessdalen er større ute enn her hjemme, sier Bjørn Gitle-Hauge.
– Hva tror du er årsaken til at ikke flere norske forskere vil til Hessdalen?
– Det er vel sånn at de forskjellige forskningsinstitusjonene er opptatt med sine ting. Det vi arbeider med i Hessdalen passer ikke inn i de andres interessefelt, sier forskningsleder Bjørn Gitle-Hauge.
Teamet ved Høgskolen i Østfold er inne i en treårsperiode hvor forskning og feltarbeid er finansiert av Olav Thon-stiftelsen. Det er nå søkt om EU-midler til videreføring av prosjektet.
Her kan du lese hva HiØ selv skriver om feltarbeidet i Hessdalen.