Turid ble svindlet – nå skal hun lære seg å gjenkjenne kriminelle

– Da jeg skulle flytte, endte jeg opp på feil flytteside og måtte betale. Det viste seg å være helt feil. Det var helt unødvendig.

Det sier Turid Misfjord Leistad. Hun har tidligere blitt utsatt for svindel, men nå skal hun lære seg å kjenne det igjen.

Hun er en av flere pensjonister som dukket opp på foredrag om hvordan svindel skal unngås.

– Svindel i samfunnet er et stort problem.

Det sier politifaglig etterforskningsleder, Kjell Steinar Wibe.

På grensa til nasjonal sikkerhetstrussel

Ifølge Wibe fikk politiet over 23.000 bedragerianmeldelser i 2022. Digital svindel utgjorde en stor del av disse.

Og det er ikke noen tegn til at dette tallet har blitt lavere.

– I fjor definerte Økokrim at digitale bedragerier er blitt et nasjonalt samfunnsproblem og er på grensa til å være en nasjonal sikkerhetstrussel, sier Wibe.

Wibe sier at i disse sakene er folk blitt ringt opp av personer som oppgir seg for å være politiet, Skatteetaten, Økokrim eller banken.

– De har endt opp med å bli sosialt manipulert og gitt fra seg BankID-informasjon. Deretter forsvinner pengene, sier Wibe, som legger til at mange saker blir henlagt.

Politiets innbyggerundersøkelse viser at det er nettopp svindel norske borgere er mest bekymret for å bli utsatt for.

– Den bekymringen er dessverre begrunnet.

– Politihjertet blør hver gang en bedragerisak blir henlagt, men vi kan heller ikke gape over 23.000 anmeldelser uten videre.

Holder foredrag mot svindel

For å motvirke svindlere har politiet og Sparebank 1 slått seg sammen for å holde foredrag. Disse blir hold av to svindel-jegere som jobber på fulltid for å forhindre svindel.

Et av disse foredragene ble hold til en pensjonistforening på Hornemannsgården i Trondheim.

Turid Misfjord Leistad synes utviklingen er skummel, og setter stor pris på slike foredrag.

– Jeg synes det var veldig spennende, og det er absolutt på sin plass med sånne foredrag for oss eldre – og generelt for befolkningen.

Unni Sagflaat sier at hun er bekymret for svindel, men at hun har planen klar når svindlerne ringer.

– Nå har jeg gitt bort alt til datteren og svigersønnen min, så de passer på.

– Så da er det ikke så mye å hente?

– Nei. Så når jeg får telefoner og meldinger, ringer jeg bare dem.

Midt i målskiva

– Jeg skal være dønn ærlig med dere, og si at dere som sitter her, dere er midt i målskiva for svindlerne.

Eldre har ofte høy tillit, forklarer Tom Espen Weie som er fagansvarlig for svindel i Sparebank 1 SMN.

Han forteller at svindlerne prøver å få folk til å samarbeide for å gi bort bankkoder eller fødsels- og personnummer.

– De blir ofte servert en krise hvor de får høre at det er noe galt med pengene deres. Det kan være en hacket konto, eller lån som er tatt opp i deres navn.

Weie har et godt råd hvis du er i tvil.

– Legg på. Er du i tvil, kan du ringe opp igjen på et nummer du finner på nettet. Vi har logger som kan fortelle om vi har ringt deg eller ikke.

Ikke bare eldre som rammes

Men ifølge Wibe er det ikke bare den eldre garde som er utsatt for svindel og bedrageri. De fleste ofrene er unge.

– Man har kanskje en tanke om at det er eldre som rammes mest, men det er det faktisk de yngre som er. De rammes mest av bedragerier i tilknytning til kjøp og salg av mindre verdier som kan vise seg å være et bedrageri.

Det kan være lett ikke å tenke så mye på det om det er små beløp, mens de store beløpene blir litt verre å ignorere.

– For en voksen person som har levd et langt liv, og har et livs sparepenger på bok, så har det litt å si når det forsvinner over en million kroner på en kort telefonsamtale.

Alvorlig bakteppe

Kjell Steinar Wibe beskriver et alvorlig bakteppe til denne typen kriminalitet.

Ikke bare fordi denne typen svindel går på tilliten løs til offentlige myndigheter, men også fordi det finansierer organisert kriminalitet.

– Det er allerede kjent at digitale bedragerier og andre typer bedragerier smører organiserte kriminelle, som for eksempel Foxtrot-nettverket i Sverige, som var på besøk blant annet her i Trondheim.

Ifølge etterforskningslederen meldte det svenske Økokrim at disse kriminelle personene tjente cirka 5,8 milliarder svenske kroner på svindel i fjor.

Til sammenligning tjente svenske kriminelle «bare» 2,5 milliarder kroner på narkotika, forteller Wibe.