Tror drap kunne vært unngått om loven åpnet for mer bruk av tvang

– Det vi er bekymret for er at vi ikke kommer i posisjon til å gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser de tjenestene de trenger. Heller ikke når en situasjon kan få et fatalt resultat.

Det sier Wenche Dehli, helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune.

I 2017 ble det gjort endringer i loven, som høynet terskelen for å gripe inn med tvang. Dette mener hun bør reverseres.

Saken har vært mye diskutert mellom storbykommunene den siste tiden.

– Den setter oss i en del situasjoner det er vanskelig å løse på en god måte. Det er noen begrensninger her som låser hendene på ryggen for oss, sier hun.

Færre virkemidler

Et samarbeid er nå i gang mellom de største kommunene i landet, for at de bedre kan håndtere situasjoner som potensielt kan bli farlige.

– Vi vet at hadde vi kunnet bruke tvang i behandlingen, så kunne vi ha unngått farlige situasjoner.

Hun mener det er på høy tid å få løftet frem i debatten, at lovreguleringen har fått flere uheldige konsekvenser.

– Den begrenser mulighetene for å gripe inn på en god måte. Ofte er dette svært krevende situasjoner for enkeltpersoner, og ikke minst for familie og nærmiljø som lever med dette i årevis.

Omsorg i tvang

Kommunene skal jo følge norsk lov, og er avhengig av befolkningens tillit. Likevel mener hun loven slik den er nå er uhensiktsmessig.

– Vi er ganske sikre på at vi kunne ha unngått flere alvorlige skader og dødsfall. Ellers hadde jo ikke denne saken vært nødvendig å diskutere.

Hun mener omsorgsdimensjonen knyttet til tvang er underkommunisert.

– De fleste som blir utsatt for en tvangshendelse opplever det der og da som et overgrep. Mange sier etterpå at dette var det som reddet dem fra å gjøre en handling det hadde vært vanskelig å leve med i ettertid.

Wenche Dehli synes det er viktig å si at de aller fleste som mottar tvungen medisinsk behandling fungerer fint, og bor trygt hjemme i egen bolig.

Varsko fra politiet

Politidirektoratet mener den økte volden fra psykisk syke er blitt et stort problem.

I Bergen har de også opplevd en kraftig økning i alvorlige voldssaker med psykisk syke.

I Debatten på NRK1 sist uke fortalte politimester Kaare Songstad at av 12 drap og tre drapsforsøk de siste årene i Bergen, var ti av hendelsene relatert til alvorlig psykisk sykdom.

«Dette er personer som er kjent for helsevesenet og politiet over lang tid, og vi opplever gjentagende hendelser med de samme personene. Vi undrer oss over at ikke flere er tatt hånd om på en mer håndfast måte tidligere i regi av helsevesenet», sa Songstad i Debatten.

Et nytt regelverk for bruk av tvang er nå ute på høring, der det blant annet foreslås å overføre mer av ansvaret for oppfølgingen av psykisk syke til kommunehelsetjenesten.

Flere mener forslaget ikke er godt nok utredet.

– Vi storkommunene har jobbet sammen om å gi en klar og likelydende tilbakemelding på utfordringene i forslaget, og mener det må gjøres et grundigere forarbeid før endringene kan bli iverksatt.

Det sier Kjell Wolff, kommunaldirektør for eldre, helse og frivillighet i Bergen kommune.

Kommunaldirektør Tommy Johansen i Bergen kommune har ansvar for psykisk helse. Han er bekymret for utviklingen, men er usikker på om løsningen er å utføre mer tvang.

– Vi opplever at døgnkapasiteten er en utfordring. Folk som er innlagt til behandling slipper ut for tidlig, sier Johansen.

Vanskelig å fange opp

Klinikksjef i psykisk helsevern ved St. Olavs hospital, Elin Ulleberg, bekrefter at lovendringen har gitt utfordringer også innen spesialisthelsetjenesten.

– Utfordringen for helsevesenet er å fange opp pasientene som unndrar seg helsehjelp, særlig når situasjonen er i ferd med å utvikle seg negativt, sier Ulleberg.

Hun hilser en debatt om lovendringen velkommen.

– Det er viktig å lytte til politiet, og se hvordan tvangsbruken har utviklet seg siden 2017. Vi må også lytte til stemmen fra pårørende og pasienter.

Hun sier mange pårørende tar kontakt, som både føler avmakt og hjelpeløshet da de har nære og kjære med alvorlige psykiske helseplager, men som selv ikke ønsker hjelp.

Hun er glad helseminister Ingvild Kjerkol har signalisert at det er behov for en evaluering før man går videre med tvangsbegrensningsloven som har vært på høring.

Sprengt kapasitet

Kapasiteten for døgnplasser innen psykisk helsevern er bygd ned de siste 20 årene, da målet er at folk heller skal bo og få behandling hjemme.

– Vår evne til å gi et tilbud til de pasientene med størst voldsrisiko avhenger av om vi har nok kapasitet over tid. For pasientene med høyest sikkerhetsrisiko, ser vi på St. Olav og i vår helseregion at situasjonen er veldig presset, sier Ulleberg.

Hun mener dette må komme inn i debatten, for samtidig har vi nå en utvikling der stadig flere blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Da har vi et særskilt ansvar for å sikre samfunnsvernet knyttet til disse pasientene.

Fagetisk er dette en vanskelig debatt, ifølge Ulleberg.

– Vi utøver ikke tvang for å være på den sikre sida. Vi må ha vektige grunner for det.

Hun mener diskusjonen må gå på hva som er riktig bruk av tvang.

– Det må ikke bli en svart hvit diskusjon. Det tror jeg ikke vi er tjent med.