Trond Giske er tilbake

Omlag 200 tilhengere hadde møtt opp i flerbrukshuset i Ålen, i Holtålen kommune som har 2000 innbyggere.

– Jeg har vært på mange 1. mai-arrangement i store byer som har hatt færre folk enn det er her i dag, sa Giske da han hilset salen.

– Dette var en veldig god tale, det er det ingen tvil om, sier NRks politiske kommentator Magnus Takvam.

– Giske klarer å holde hele talen som en sammenhengende fortelling. Dette er en gjenkjennelig Trond Giske, som plasserer seg mot venstre, slik vi kjenner han fra tidligere.

Trakk fram arbeiderbevegelsens historie

Giske startet med en av grunnleggerne av arbeiderbevegelsen Martin Tranmæl, og hans reiser til Holtålen, om hvordan gruvesamfunnet i Holtålen og Røros sørget for store overskudd i overklassens og kongens lommer. Lønna til arbeiderne var ofte slit, sult og blod.

Giske peker to linjer som går gjennom arbeiderbevegelsens historie, kampen mellom arbeidere og kapital, og alliansen mellom by og land. Giske fortalte om tanta si som har jobba i hotellbransjen i 30 år. Ifølge Giske reagerer hun på begrepet det nye arbeidslivet. Akkurat slik var det da hun begynte i arbeidslivet også, med mange midlertidige og usikre stillinger.

Advarer mot salg av statlig eierskap

Giske var innom det han mener er den bakenforliggende hensikten med å omorganisere statlige etater og gi dem nye navn.
– Dette gjør de fordi de statlig eide selskapene blir mye enklere å selge med nye navn. Vy i stedet for NSB, Equinor i stedet for Statoil, Mesta i stedet for Statens vegvesen. De skifter navn fra noe som peker på statlig eierskap til noe som er helt nøytralt.

I den over 33 minutter lange talen var Giske også innom regjeringens fordelingspolitikk, hvor store skattekutt til de 1000 rikeste ikke når fram til folk i Holtålen eller i andre distriktskommuner, men til de aller rikeste i noen få bydeler i storbyene.

Frir til bompengemotstanderne

Han mener også at Arbeiderpartiet må ta en pause når det gjelder bompenger.
– Det er for ille når noen må betale opptil en månedslønn i bompenger i året for å komme seg på jobb.

Til slutt var Giske innom de brutale terrorhandlingene vi har sett nylig i Sri Lanka og i New Zealand. Her trakk han linjene tilbake til 22. juli-terroren, som rammet AUF så hardt.

Giske leste opp et brev han fikk tilsendt i 2011, da han var næringsminister. Brevet var fra 17 år gamle Gizem Dogan, en av de 69 personene som ble skutt og drept på Utøya 22.
juli 2011.

– Gizems bursdag var 1. mai. Derfor feirer jeg alltid også henne hver eneste 1. mai.