Topp teater fra Strømgren

Jo Strømgren står for regi, koreografi, scenografi og kostymer og han har laget en tekst som har ironi, overraskelser, humor og undertoner i flere lag, lettfattelig og litt dypere.

I blant burlesk uten å gå i platthetens feller. Strømgren håndterer dette med innsikt.

På sitt vis

Trøndelag Teater har bestilt dette stykket i forbindelse med sitt 75-års jubileum fra Trondheim store sønn, som de skriver selv, altså fra Jo Strømgren.

Da får de ikke en kronologisk gjennomgang av en for øvrig meget interessant teaterhistorie, men et skråblikk på teaterlivet og andre sider av vårt overfladiske væren.

Her møter vi Fanny, teaterets store diva, etter at hun, med promille krasjer i sin bil på premieredagen.

Fantasi og trøkk

Grundig gipset og fanget i ei sykehusseng, flankert av sin godt lurte assistent, får hun, og vi, gradvis og fra stadig nye og uforutsigbare flanker, avdekket intrigene, dobbeltspillet, dilemmaene, og store ego på råtten grunn. Og selvfølgelig det som vi kan anta er virkeligheten, eller kanskje ikke.

Det er med god grunn at stykket lar fiksjonen på teateret møte virkeligheten på et sykehus.

Det er fantasifullt løst med sprelske, men godt integrerte innfall.

Det hele utvikler seg raskt på mange plan, fra verbalt til innslagene der divaens påtvungne økte sjølinnsikt brytes opp av scener fra teaterets egne oppsetninger, det er tross alt ei jublileumsforestilling, men her framtilt på strømgrensk vis, med ironiens morsomme, og langt fra latterlige, maske.

Flytsone

Jubileet er utmerket dirigert fra Strømgrens hånd, og ikke minst; de medvirkende, med divaen, Janne Kokkin og dramaturgen Herbert Nordrum i spissen, gjør en elegant jobb. Og kanskje best av alt. Dette er stykke uten opplevde dødpunkter.

Urpremieren var en flytsone på Gamle scene på Trøndelag Teater.