Samtidig er det knapt med midler, og pengene er ujevnt fordelt.
Ved studentsamskipnadene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er det de siste ti årene registrert en jevn økning i antall henvendelser fra studenter med psykiske problemer. Hovedårsakene er både en lavere terskel for å søke hjelp, men også et reelt økende behov for hjelp blant studentene.
– Vi merker en ekstra pågang når det nærmer seg eksamen. Mye lesing, bekymring og lite søvn utløser andre underliggende problemer. Det studenten takler vanligvis blir uoverkommelig når han er utslitt, sier psykologispesialist Udesh K. Anda ved SIS Helse til NTB.
Noen får problemene i perioden før siste prøve, mens andre knekker sammen etter at eksamen er overstått.
Avvises
Studentenes psykiske problemer var tema på Norsk Studentunion (NSU) sitt landsmøte i vår.
– Det psykososiale helsetilbudet er ikke godt nok. Ikke alle får hjelp. Mange må vente lenge. De som arbeider i studentsamskipnadenes helsetjenester gjør så godt de kan, men de har ikke en sjanse. Så blir de nødt til å prioritere og ofte henvise studentene til det offentlige, sier NSU-leder Per Anders Langerød.
Studentsamskipnaden i Oslo klarte å tilby rundt 4.800 konsultasjoner i fjor. Likevel måtte ytterligere 1.000 studenter avvises da de tok kontakt første gang, på grunn av kapasitetsmangel. NSU har klare krav til myndighetene:
– Vi må ha flere årsverk, særlig personer som kan jobbe forebyggende og hjelpe de som er i faresonen på et tidligere tidspunkt, sier Langerød.
Ikke én krone
I Oslo, Bergen og Trondheim mottar de psykososiale helsetjenestene 5,5 millioner i tilskudd fra staten. Universitetet i Stavanger får ingenting, og har sett seg nødt til å sette opp semesteravgiften slik at de kan finansiere 2,6 årsverk selv.
– Vi klarer å opprettholde et tilbud, men det føles urettferdig, medgir psykologspesialist Anda.
Han får full støtte fra Dagrun Eriksen (H) i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité.
– Tilbudet generelt er ikke bra nok når studentsamskipnadene må velge mellom å ha barnehageplasser eller psykososial helsetjeneste. Det er heller ikke bra nok når studenter enkelte steder må betale for tjenesten av egen lomme, sier Eriksen.
Utfordrer Aasland
7. april utfordret Eriksen forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) til å gjøre noe med problemet. Innspillet fikk bred politisk støtte, også fra Aasland.
– All ære til statsråden for at hun lyttet til dette, men nå må vi også få litt handling. Det er hun som må sette i gang tiltak, sier Eriksen.
Hun etterlyser et samarbeid om de psykososiale helsetjenestene mellom helsevesenet og utdanningsinstitusjonene.
– For eksempel må det bli en utjevning, slik at de som får små overføringer i hvert fall får samme tilgang til midler som de andre.
Å overføre studentene til det offentlige helsevesenet, mener både NSU og Eriksen at blir helt feil:
– Tilbudet fra studentsamskipnadene er så unikt fordi de forstår og vet mye om studenters situasjon. Dessuten kommer de i kontakt med den syke først, og det er viktig å ta tak i disse problemene så tidlig som mulig og få gjort noe med dem. Ikke bare henvise videre eller sette på venteliste, sier Eriksen.