Stor økning i omdiskutert inngrep på nyfødte

I 2008 blei det registrert under hundre nyfødte som fikk klipt tungebåndet på offentlig sjukehus.

I toppåret 2020, var det over 1200. I tillegg kommer alle inngrepene som blir gjort hos private behandlere.

Målet med klippinga er å gjøre det lettere for de nyfødte barna å få melk fra brystet til mora.

Barnelege Ingrid Moldestad jobber på sjukehuset i Levanger. Hun er overraska over hvor mange foreldre som kommer til dem for å få utreda stramt tungebånd.

– Det er en klar trend at flere ønsker vurdering og klipping av tungebånd, sier Moldestad.

Ammeproblemer

Babyer bruker tunga for å melke brystet til mora. Flere mener at stramt tungebånd kan være en grunn til at de ikke får det til.

Hvis ikke det hjelper med rådgiving kan klipping av det tynne båndet under tunga vurderes, ifølge en nasjonal veileder.

– Jeg ønsker bare at ungen min skal få i seg mat uten å plages.

Det sier Cathrine Saasen Pedersen. Hun har fått tungebåndet til begge barna sine klippet.

Da hun fikk det første barnet sitt var den en sjukepleier som foreslo at stramt tungebånd kunne være grunnen til at hun sleit med amminga. Sjukepleieren fikk legen til å ta et klipp.

Men problemene ga seg ikke. Sønnen hadde fortsatt luft i magen, han skreik mye og hadde det vondt.

En måned etter fødselen blei tungebåndet til sønnen klipt igjen.

– Da blei alle symptomene til sønnen min bedre på et døgn. Han roa seg ned, sluttet å skrike og fikk bedre tak, forteller Cathrine.

For tre måneder sia hun fikk ei lita datter. Saasen Pedersen merka fort at også hun hadde ammeproblemer. Dermed blei tungebåndet til dattera også klipt.

Et debattinnlegg i Midtnorsk debatt starta en diskusjon om stramt tungebånd, der flere av kildene har skrevet innlegg.

Mener dokumentasjonen mangler

Barnelegen Ingrid Moldestad trur ikke klipping av stramt tungebånd er en god løsning på ammeproblemer.

Hun mener det mangler forskning som viser at inngrepet hjelper.

Flere professorer og leger har også kritisert den manglende dokumenterte effekten.

– Inntil man har en stor vitenskapelig studie som beviser at dette har effekt, så må vi som barneleger være tilbakeholdne. Vi kan ikke bare følge trenden, sier hun.

Hun mener også veilederen for når man skal klippe tungebånd er for vag. Dermed blir det opp til hver enkelt lege å vurdere om det er nødvendig, sier Moldestad.

Sårbare mødre

Selv tror barnelegen at økende ammeproblemer kan ha sammenheng med kortere liggetid på sjukehus etter fødsel.

Hennes erfaring er at sårbare mødre som sliter med amming kan bli sendt hjem for tidlig fra barselavdelinga. Googling, historier fra ulike Facebook-grupper og private aktører som står klare for å utnytte sårbarheten, forsterker effekten, mener barnelegen.

– Så begynner en perfekt storm med at man finner det man vil og ender opp med å sette den diagnosen sjøl, sier hun.

– Har en effekt

Ann-Magrit Lona er seniorrådgiver i FHI og sertifisert ammeveileder. Hun har vært med i ei arbeidsgruppe som har laga veilederen om klipping av tungebånd som er gitt ut av Folkehelseinstituttet.

Hun sier alle andre grunner til at mødre sliter med amming må sjekkes ut før det blir vurdert om tungebåndet til barn skal klippes.

Seniorrådgiveren sier det er godt dokumentert at klipping kan bedre amminga og gi mindre smerter hos mor. Studiene som er gjort på dette er ikke veldig gode, men de peker i samme retning, ifølge Lona.

– Anbefalinga er egentlig veldig klar, sier hun.

Hun trur mange skulle ønske det var mulig å se og måle seg fram til om tungebåndet hindrer amminga.

– Men det går ikke, for det handler om funksjon. Det handler om hvordan tunga fungerer, sammen med mors anatomi. Det er kanskje der problemet ligger.

Lona sier det ofte er jordmødre og helsesjukepleiere som bruker tid på å vurdere åssen amminga fungerer. Det er også de som har mest kunnskap om dette og lettest oppdager om stramme tungebånd gir utfordringer.

– Det som er litt kontroversielt er at det ikke er noen konsensus hvor stramt tungebåndet skal se ut før en klipper. Det har man ikke landa, og det er et stort problem.

Først øvelser

Monica Kristoffersen Skog er utdanna sjukepleier og jobber som privat ammeveileder.

– Veldig ofte kommer foreldrene som har prøvd alt, og ingenting fungerer.

Dersom ammeveilederen mistenker at et barn har stramt tungebånd anbefaler hun først øvelser for å bedre ammingen. Hun henviser ofte barnet til en osteopat, kiropraktor eller manuellterapeut.

Gir ikke dette bedring, anbefaler hun foreldrene en spesialist som kan sette diagnose og utføre klipp.

– Det er ikke så mange som har god kunnskap på det i Norge og Norden, og alt er privatisert, dessverre, sier hun.

Skog mener kunnskapen om stramt tungebånd er for lav i den offentlige. Hun viser til at det eksempelvis ikke er en del av utdanninga til leger.

– Vi må henvise til andre der vi kjenner at kunnskapen ikke strekker langt nok, sier hun.

Gjorde amminga lettere

Tobarnsmamma Cathrine Saasen Pedersen trur det hadde vært verre for ungene om de ikke fikk klippet tungebåndet.

– Jeg mener jo ikke at de skal klippe for enhver pris og klippe i hytt og vær.

Hun sier at det ikke er noen som ville gjort noe sånt mot barna sine uten at det var nødvendig.

– Jeg skulle ønske at man slutter å kalle det en trend, sier hun.