Stengt ute fra sin egen slektshistorie

Bitte Ovesens mor hentet ikke ut adopsjonspapirene sine før hun døde. Dagens lovverk gjør at Bitte ikke får tilgang til disse papirene.

Bitte Ovesen

Bitte Ovesen vet nesten ingenting om sin mors slektshistorie, og dagens lovverk hindrer henne i å få innsyn i sin mors bakgrunn.

Foto: Privat
Guri Ovesen

Guri visste lite om sin bakgrunn. Som ung fikk hun vite på bygda at hun var adoptert.

Foto: Privat

– Vi møter bare stengte dører, og blir nektet å kjenne vår historie.

Bitte Ovesen (39) fra Overhalla i Nord-Trøndelag er fortvilet. Hun er en av mange nordmenn som er blitt avskåret fra å kjenne sine røtter på grunn av adopsjonslovene i Norge.

Ovesens mor, Guri, var adoptert, men hentet ikke ut sine adopsjonspapirer før hun døde. Dagens lov nekter barna å få innsyn i foreldrenes papirer.

Visste lite

– Mamma Guri sa veldig lite om livet sitt, forteller Ovesen.

Da moren døde i 2009, bare 62 år gammel, hadde hun aldri tenkt på å hente ut adopsjonspapirene sine.

– Da vi barna prøvde å hente ut adopsjonspapirene etter hennes død, møtte vi bare stengte dører.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag viste til loven som sier at det kun er den adopterte selv som kan hente ut disse opplysningene.

– Men mamma er jo død? Hvordan skal vi da få vite hvor vi kommer fra, spør Ovesen fortvilet.

Vi møter bare stengte dører, og blir nektet å kjenne vår historie.

Bitte Ovesen

Bitte og broren Lars føler de er avskåret fra sin slektshistorie og at det er noe som mangler.

– Det føles som et stort tomrom, sier Bitte Ovesen. Vi lurer på hvor vi kommer fra. Hvem er vi? Vi føler at vi aldri blir hele uten å kjenne familiens historie. Det føles ikke riktig at vi ikke skal få vite det som står i adopsjonspapirene bare fordi mamma ikke tenkte på å hente dem, sier Ovesen.

Mange i samme båt

Tore Strømøy

Tore Strømøy håper loven blir endret slit at det blir lettere for barn av foreldre som er adoptert å få tilgang til adopsjonspapirer.

Foto: Gøril Klemetsen

Programleder Tore Strømøy i NRK-programmet Tore på sporet, har støtt på dette problemet mange ganger i sitt arbeid. Han har fått mange slike henvendelser fra etterkommere av adopterte.

– Personlig synes jeg ikke det er riktig at et menneske skal bli stengt ute fra sin slektshistorie fordi foreldrene aldri tok ut adopsjonspapirene. Mange adopterte vet ikke engang at de har lov til dette, sier Strømøy. Dør den adopterte før han eller hun henter ut opplysningene om foreldre, er døra stengt. Det er trist, mener Strømøy.

Endring i sikte

Strømøy har tatt opp problemstillingen med myndighetene flere ganger, med et ønske om at de skal se på akkurat denne delen av loven. Senest med statsråd Solveig Horne som lovet å se på problematikken.

Sivert Haugen Bjørnstad

Sivert Bjørnstad (FRP) mener dagens lov henger igjen fra en annen tid og at den ikke er tilpasset dagens samfunn.

Foto: Siv Sandvik

Nå kan det se ut som om både han og barn av avdøde adopterte blir hørt. I alle fall kan stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) fra Sør Trøndelag fortelle at det skjer ting som kan gi håp for disse menneskene

– Regjeringen har hatt et lovutvalg som har jobbet med fremtidige endringer knyttet til adopsjonsloven en stund, forteller Bjørnstad.

Ovesensøsken

Bitte Ovesen og broren Lars Ovesen føler seg avskåret fra sin slektshistorie.

Foto: Privat

Video fra Trøndelag

I 2016 har det vært nesten 10 000 viltpåkjørsler. 1/4 av dem skjer i Trøndelag.
Fikk heder for sitt arbeid med mangfold og inkludering.
Etter år med hus-okkupasjoner og ungdomsopprør ble Svartlamoen boligstiftelse til, etter våpenhvile med Trondheim kommune. 
Det er faktisk 15 år siden kampen sto om det gamle arbeider-boligstrøket.